Siste frist for å følge forbruksgjeldsforskrift

12. februar kom forskriften, og i dag er deadline for bankene til å føye seg etter lovverket. Med lovfestet forskrift får Finanstilsynet nå sterkere sanksjonsmuligheter overfor banker og finansinstitusjoner som ikke overholder regler for utlån. Forskriftens hensikt er å hindre at privatpersoner i å oppdra gjeld de ikke greier å betale tilbake. I fjor mottok inkassoselskapene 10 million saker, skriver Dinero.no.

Forskriften erstatter gjeldende retningslinjer av 2017, og blir i første omgang gjeldene fram til 31. desember 2020.

Dette bestemmer forskriften

Innholdet i forskriften er relativt lik retningslinjene den erstatter, men har kommet med mer omfattende merknader enn sin forgjenger. En tilføyelse i forskriften er dessuten en fleksibilitetskvote som lar bankene utvise skjønn og innvilge lån der hvor alle vilkårene i forskriften innfris. Denne kvoten ligger på inntil 5 prosent av verdien av innvilgede lån hvert kvartal.

• Lånesøkerens økonomiske situasjon skal være god nok til at vedkommende fremdeles greier å betjene gjeld og dekke normale utgifter til livsopphold selv ved en renteøkning på fem prosent på all samlet gjeld.
• Lånesøker skal ikke kunne ha en samlet gjeld på mer enn fem ganger brutto årsinntekt. Dersom et forbrukslån gjør at denne grensen overskrides, blir søknaden avslått.
• Alle typer lån skal ha månedlige avdrag med en løpetid på maksimalt fem år. Dette gjelder også rammekreditter.
• Bestemmelser om gjeldsgrad gjelder ikke dersom kunden søker på et kredittkort med en kredittramme på inntil 25 000 kroner, så framt kunden ikke har kredittkort fra før.
• Bankene skal dokumentere at de følger forskriften ved innvilgelse av lån.
• Refinansieringslån kan ha lengre enn fem års løpetid dersom kunden har en lengre nedbetalingstid igjen på eksisterende lån. Refinansiering skal ikke øke eksisterende lånekostnader. 

Dette i tillegg til nevnte fleksibilitetskvote.

Banker fikk kritikk for å ikke etterleve forskrift

Finanstilsynet publiserte nylig en rapport som følger av ett år med stedlige tilsyn av seks norske forbruksbanker, hvor flere av bankene mottok kritikk for å ikke følge forskriften godt nok. Bankene som har fått tilsyn siden mars i fjor er Bank Norwegian, Easybank, Monobank, Instabank, Santander Consumer Bank og Komplett Bank.

I rapporten som ble publisert fikk bankene blant annet kritikk for mangler i kredittvurdering, dårlige rutiner for innvilgelse av refinansiering og å ikke følge bestemmelser om avdragsbetaling godt nok.

– Tilsynene viser at flere av bankene ikke hadde, eller først nylig har, tilpasset seg viktige bestemmelser i retningslinjene, heter det i rapporten.

Samtidig utviser tilsynet skepsis til at bankene i stor grad selger misligholdte lån videre til inkassoselskaper, og at flere banker – Monobank, Komplett Bank og Instabank spesifikt – benytter seg av «forward flow»-avtaler som innebærer at inkassoselskapet fortløpende kjøper misligholdte lån i et bestemt tidsrom. Dette frigir ressurser og bedrer kapitaldekningen, men Finanstilsynet varsler at dette er en praksis som raskt kan endres.

– Finanstilsynet understreker at bankene i sin kapitalplanlegging må ta høyde for økonomisk tilbakeslag og at vilkårene og mulighetene for salg av porteføljer kan endres, kommer det fram i rapporten.