Rusreform: Debatten preges av følelser og moralisme

Fredag la regjeringen frem forslag til ny rusreform og reaksjonene lot ikke vente på seg. Motstandere kaller det en gavepakke til gjengene. Helsesykepleierne mener de settes i sjakk matt.

– Vi håper helsesykepleierne finner nye verktøy. Som sosialarbeidere vet vi at trygge, respektfulle relasjoner er selve grunnlaget for hjelpearbeid, ikke trusler om straff. Når ungdommen ikke er redd for å stå frem om eget rusbruk kan vi også lettere hjelpe dem, mener Mimmi Kvisvik, forbundsleder i FO.

FO mener debatten mangler stemmen til dem som jobber tettest med barn og unge.

– Våre medlemmer jobber tett på ungdom og vet hvordan man jobber relasjonelt. Det er synd om ikke de som kjenner ungdommen best blir hørt i denne debatten, sier Kvisvik.

Hun får støtte fra Hanne Glemmestad, leder av profesjonsrådet for sosionomer og AU-medlem i FO. Fagforeningen for sosialarbeidere mener debatten bør styres av fakta, ikke følelser.

– Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig. Rusreformen tar innover seg hva som virker og hva som ikke virker. Debatten om rusreformen preges nå av synsing og moralsk panikk. Politikerne og forståsegpåere må ta inn over seg fakta og forskning, sier Glemmestad.

Hun legger til at rusreformen ikke er en legaliseringsreform og at Rusreformutvalget jobbet frem et omfattende kunnskapsgrunnlag som er utgangspunkt for omleggingen fra straff til hjelp.

Krever tilstrekkelige ressurser

FO ønsker å bedre rammevilkårene innenfor rusfeltet.

– FO forstår at noen er bekymret for ressurssituasjonen i tjenestene som skal bistå mennesker med rusproblemer. Men dårlig økonomi kan ikke forsvare å fortsette å straffe folk på den måten vi har gjort. Det virker ikke, og det er rammer sosialt skjevt, sier Glemmestad.