Helsepartiet

Regjerningen har ikke brukt pausen til å ruste opp helsevesenet: Norge har ikke flere intensivplasser nå enn i mars

Del
De siste nettene har det vært fullt på intensivavdelingen på landets største sykehus, Oslo Universitetssykehus (OUS). Heldigvis har sykehuset så langt ikke hatt noe rush av koronapasienter som ikke får puste, for kapasiteten er fullt utnyttet. Ansatte ved OUS forteller at intensivkapasiteten ikke har blitt styrket, det finnes ikke flere intensivsenger eller flere intensivsykepleiere eller anestesileger enn de hadde i mars. Noen har riktignok vært på et to-tre ukers kurs i intensivbehandling i tilfelle det blir kritisk mangel på kvalifisert arbeidskraft. Mener regjeringen at dette er et kraftfullt og riktig svar på en verdensomspennende pandemi?

 Gjennom åtte måneder med pandemi har regjeringen ikke satt inn nødvendige tiltak for å øke intensivkapasiteten inn mot den varslede andre bølgen. Norge har fremdeles ikke økt de knapt 250 operative intensivplassene som finnes til sammen. I mars var det mangel både på respiratorer og kvalifisert helsepersonell. Denne mangelen var åpenbar og en kilde til stor bekymring, men så godt som ingen ting har blitt gjort selv om andrebølgen har vært forventet. Nasjonalt kun opprettet 39 nye studieplasser for intensivsykepleiere, som det er prekær mangel på. Det er ikke opprettet en eneste utdanningsstilling for spesialisering i anestesi.

Da koronapandemiens første bølge traff landet og regjeringen stengte ned 12. mars, var dette et nødvendig og riktig tiltak, selv om det gikk ut over både økonomi og samfunnsliv. Helsemyndighetene vernet om sykehusene og fryktet at koronasmitten ville føre til kollaps. Mangelen på intensivkapasitet var den største bekymringen. Mange husker sikkert de kreative tiltakene med manuelle nødrespiratorer. Det var mangel på materiell, men det var enda større mangel på personell. Regjeringen måtte stenge ned samfunnet 12. mars og igjen i dag, 5. november.

-          Helseministre Bent Høie innrømmet at han misledet Stortinget 10. mars 2020 da han fra talerstolen sa at sykehusene kunne skaffe 1400 intensivplasser. Det rette tallet var 243 (Aftenposten 21.3.2020). Det er ubegripelig at ingen ting har blitt gjort for å bedre situasjonen siden da. At regjeringen har så tydelig motvilje mot å investere i nødvendig helsekapasitet, er et alvorlig varsku, sier Helsepartiets leder Lise Askvik.

Lav beredskap da, det er ikke bedre nå

I mars 2020 hadde Norge kun 4,7 intensivplasser pr 100.000 innbyggere, mot Sveriges 5,3 og Nederlands 7,8. Ledelsen ved Oslo Universitetssykehus (OUS) oppgir at de har 250 intensivplasser, mens ansatte i førstelinjen på Rikshospitalet mener at det reelle tallet er rett under 100.

-          Det var ikke bare samfunnet rundt sykehusene som ble stengt denne våren. Sykehusene ble også stengt – for å hindre smittespredning og fordi vi manglet intensivkapasitet. 70.000 planlagte operasjoner og 2-300.000 polikliniske konsultasjoner ble utsatt. Vi er i nøyaktig samme situasjon nå som da. Det er svært bekymringsfullt og kritikkverdig, sier Helsepartiets første nestleder Lene Haug.

I hele Norge finnes nå knapt 11.000 sykehussenger igjen til somatisk (kroppslig) behandling til en befolkning på over 5,4 millioner (Helsedir). Til sammenligning hadde Norge 1964 drøyt 24.000 sykehussenger (SSB). Norske sykehus er fulle hele tiden, og ofte korridorene også. Vi har ikke de beredskapskapasiteten som på 15% som WHO anbefaler, sykehusene hadde for høyt belegg allerede før pandemien.

Helseminister Høie erklærte 3. november at Norge nå er inne i andre smittebølge.
- Det uforståelig er at helsemyndighetene ikke benyttet sommerens hvileskjær til å investere i nødvendig øking av intensivkapasiteten. Denne andre bølgen var ventet, understreker Helsepartiets andre nestleder, lege Erik Hexeberg.


Syke eldre fikk ikke sykehusplass
Mange av de mest alvorlig syke koronapasientene er blitt holdt utenfor sykehusene. Mange eldre har dødd på sykehjem og andre døgninstitusjoner i kommunene som en følge av de nasjonale retningslinjene. Den 25. mars publiserte Helsedirektoratet notatet «Prioritering hvis covid-19-pandemien innebærer store smittevern- eller prioriteringsutfordringer». I notatet står det at koronapasienter som bor på sykehjem normalt ikke skal legges inn på sykehus, med mindre det finnes særlig tungtveiende grunner for at innleggelse i sykehus åpenbart vil forlenge livet vesentlig og vil gi økt livskvalitet.

- Dette fratok i prinsippet syke mennesker rett til nødvendig helsehjelp og ble skrevet da helsemyndighetene fryktet at sykehusene kunne komme i en situasjon der de ikke hadde kapasitet til å hjelpe alle. Disse rådene ble fulgt i mange norske kommuner. Helsepartiet har kritiserte denne diskrimineringen av våre eldste både i Dagens Medisin 24. april og i Dagsavisen 23. juni, sier nestleder Lene Haug- - (https://www.dagensmedisin.no/artikler/2020/04/24/ogsa-eldre-koronapasienter-ma-fa-behandling-i-sykehus/
https://www.dagsavisen.no/debatt/eldre-covid-diskrimineres-1.1733965 ).


For mer informasjon kontakt:
Helsepartiets leder Lise Askvik, tlf 9202 5592
Helsepartiets nestleder Lene Haug, tlf 9169 7833
Helsepartiets nestleder Erik Hexeberg, tlf 9929 7979

Kilder til info om kapasiteten intensivkapasiteten i norsk helsevesen:

  • Jon Henrik Laake. Overlege dr. med ved aktuttklinikken OUS, Rikshospitalet (Anaesthesiologist), 97660919
  • Dr.med., spesialist i anestesiologi, professor emeritus ved NTNU og tidligere avdelingssjef ved Avdeling for anestesi ved St. Olavs hospital, Sven Erik Gisvold, 91747245
  • Daglig leder ved Norsk Intensiv- og pandemiregister dr. med Eirik Alnes Buanes, 95937182

Nøkkelord

Bilder

Fra venstre: Helsepartiets nestleder Erik Hexeberg, leder Lise Askvik og nestleder Lene Haug.
Fra venstre: Helsepartiets nestleder Erik Hexeberg, leder Lise Askvik og nestleder Lene Haug.
Last ned bilde

Om Helsepartiet

Helsepartiet
Helsepartiet
Tørfestveien 8
3124 Tønsberg

9929 7979https://helsepartiet.no/

Helsepartiet er et rikdsdekkende parti som har politikk for alle sektorer, basert på helse som verdi både for enkeltmennesket og samfunnet. Helsepartiet er blokkuavhengig og riksdekkende. 

Helsepartiet stiller til stortingsvalget i 2021 i alle valgdistrikter - de 19 gamle fylkene.

https://no.wikipedia.org/wiki/Helsepartiet

Følg pressemeldinger fra Helsepartiet

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Helsepartiet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Helsepartiet

HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye