Elsker politikk og nord-Trøndelag!

Tekst: Anne Beth Moslet

Redaktør: www.helsekøen.no

 

-Joda, jeg kjenner noen valgkamphemmeligheter fra de andre partiene, så dette går fint, ler Kjersti Alsmåsvold (59).
- Og da jeg ble spurt om å stille på stortingslisten i mitt eget Nord-Trøndelag så kunne jeg ikke si nei! Jeg er så glad i både naturen og folka her, smiler hun stort.

Onsdag 1. september var hun å høre på Radio Trøndelag, i hyggelig formiddagspassear, dagen før var hun i transportdebatt i regi av Jernbaneverket og hun har vært rundt omkring i fylket på lengre reiser. 
- Jeg stortrives med å reise i mitt flotte fylke, og i går så jeg ikke mindre enn fem flotte elger langs veien da jeg kjørte hjem, sier hun engasjert. 

Begge Kjerstis foreldre kom fra Sparbu. Hun har bodd både i Stjørdalen og i Namsos.
- Jeg vokste opp i Namsos, så den er mer enn noen annen min by! Jeg er veldig stolt over min tilhørighet til Nord-Trøndelag. Selvfølgelig har jeg Innherradsbunaden og jeg snakker fremdeles trønders, ler hun.
Kjersti er mer enn politiker, hun er også psykoterapeut, skilt, singel og moren til Sofie (26).
- Sofie er verdens flotteste datter. Ingenting i livet har lært meg mer enn å få være mor, sier hun.
- Men jeg har aldri klart å si «jeg», æ seie æ. Og itj og kæm. Jeg har nok tilpassa språket mitt litt etter flere tiår på Østlande, men berre når æ komme heim kan æ si hæstkuk, flirer hun.

Kjersti har lang politisk erfaring, men det er første gang hun stiller som førstekandiat i Nord-Trøndelag.
- Som førstekandidat i Nord-Trøndelag må jeg få si at det er viktig for meg å jobbe for at vi skal ta distriktene i bruk. Sentraliseringen kverner videre og Helsepartiet er en motvekt. Vi kan ikke drive politikk for hele landet ut fra behovene i Oslo! Det vet jeg som nord-trønder, sier hun med tyngde.
- Koronaen har vist oss at det er mulig med hjemmekontor, og det åpner for nye muligheter for Nord-Trøndelag. Dessuten har vi store kulturressurser i vårt fylke, både store musikalartister, rockestjerner og Helsepartiets egen felemaestro og kreftforsker Oluf Dimitri Røe, som er andrekandidat på vår liste. Også må jeg få si at jeg er superglad i Åge Aleksandersen. Åge in my heart!
Kjersti har egne erfaringer fra helsetjenestene i sitt hjertes by.
- Jeg fikk super helsehjelp med en kneoperasjon på Namsos sykehus. Jeg tror de reddet foten min. Det skal være et solid og godt sykehus for Namsos og omegnen. Sykepleierutdanningen er reddet nå, men vi trenger politikere som må se til at den ikke blir truet på ny.
Helsepartiet er mer enn helsepolitikk. Kjersti er opptatt av landbruk.
- Jeg skulle gjerne hatt både mann og ku, helst flere av det siste, humrer førstekandidaten som drømmer om frittgående kyr og sauer, kalver og lam som spretter lykkelig ut på vårbeitet.
– Det er livsglede som overgår alt!
- Ja, som evig trønder, trives jeg godt som førstekandidat for Nord-Trøndelag.
Også ønsker jeg meg en bonde med kyr, gjerne en trønder, ler hun godt.

I sitt fjerde parti har Kjersti funnet mye av det hun har ønsket.
- I flere år kjente jeg lysten til å engasjere meg i politisk arbeid igjen. Samtidig var jeg helt sikker på at jeg ikke kunne være i et parti som er enten rødt, blått eller grønt. Helsepartiet er hele regnbuen.
- Jeg tror dynamikken i norsk politikk er viktig, så jeg tror ikke den blå regjeringen får enda en ny periode. I prinsippet bør ledende posisjoner bør byttes ut med jevne mellomrom. Makt kan korrumpere og et land i stadig utvikling trenger vi politikere som kan se dette med nye øyne. Helsepartiet må gjerne i regjering -og i hvert fall på Stortinget. Vi trenger virkelig noen som kan børste støv en etablerte sannheter og måten de jobber på.

Kjersti er eldstesøster av tre, fra Namsos. Den politiske løpebanen startet som førstekandidat på bygdelisten i Eidsvoll. At hun toppet lista for «Eidsvoll Demokratiske Bygdeliste» ved kommunevalget i 1999, var en ren tilfeldighet.
- Jeg møtte opp på et møte om en lokal sak. Det er mulig jeg ble litt synlig, for jeg hadde mange spørsmål. Der og da ble jeg engasjert til å bli med i Bygdelista.
Med klare tale og meningers mot ble namsosingen raskt en yndling i media.

For første gang i historien mistet Arbeiderpartiet - ved Kjerstis hjelp - sitt 100-års styringshegemoni i grunnlovsbygda. Senterpartiet fikk ordføreren og Kjersti ble stemt inn i kommunestyret, formannskapet og i en rekke sentrale verv i Eidsvoll.
- Gjennom årene i kommunepolitikken diskuterte nok allikevel mer med rådmannen enn med mine politiske meningsmotstandere. Det var til tider veldig frustrerende, ler hun.
- Pål Lorentzen, som var rådmann, er i dag er god venn. Respekten var og er hele tiden gjensidig.

Før kommunevalget i 2003 ble Kjersti spurt om å stille på Frps liste. Hun nølte.
- Etter lang betenkningstid valgte jeg å takke ja til andreplassen på kommunelisten. FrP gjorde et godt valg Eidsvoll og ble et av kommunens største partier.

Naturtalentet Kjersti må ha gjort inntrykk på partikollegene. Før Stortingsvalget i 2005 ble hun valgkamprådgiver for FrP sentralt og hun kom rett inn i norsk politikk på topp-plan.
- Selv om det innimellom var utfordrende å være i Frp så var det også en fantastisk, spennende og lærerik tid. Jeg ville aldri vært den perioden foruten.

Fra FrP til Venstre
Kjerstis politiske liv bød på nye utfordring og mer spenning. I 2010 var kapittel Frp avsluttet og Kjersti var uten parti en god stund. Så meldte hun seg inn i Venstre. Dermed stilte hun til valg til kommunestyret i Eidsvoll for fjerde gang i 2011, for sitt tredje parti.

- Med tiden fikk jeg nye perspektiver på politikken. Jeg ønsket å kjempe for de sakene som er viktigst for enkeltmennesket og samfunnet, for verdier, raushet og romslighet. Verdighet er et ord jeg liker veldig godt, sier Kjersti med styrke.
- Politikken må ivareta folks verdighet. Da må også partiet ha respekt for enkeltmennesket.
- Det finnes noe godt i alle mennesker og det finnes noe fint i alle partier, men det er summen av politikk, organisasjon og enkeltmennesker som former et parti. Jeg har opplevd at partiers oppslutning blir viktigere enn resultatet for innbyggerne. Da vil jeg ikke være med lengre, for jeg vil stå inne for det partiet gjør for innbyggerne, ikke for seg selv.
Hun tar en pause og trekker pusten.
- Mange partier er blitt altfor opptatt av seg selv og altfor lite opptatt av hvilken rolle de har i demokratiet.

Før stortingsvalget i 2013 var Kjersti valgkampleder for Akershus Venstre.
- Det var en utrolig spennende valgkamp! Jeg lærte mye om behovet for klar ansvarsfordeling, om samarbeid, konflikthåndtering og viktigheten av tydelighet og velvilje. Jeg ble faktisk ganske forundret over de uklare kommunikasjonslinjene i Venstre, som gjorde jobben vanskeligere. Intern uenighet var bare mer eller mindre synlig. Den opplevelsen lærte meg å være mer pågående for å finne ut av uklarheter.
- Vi jobbet knallhardt, og vi klarte å få valgt inn Abid Raja. Han kom hjem fra India helt i slutten av valgkampen, men vi hadde jobbet godt og vi klarte jobben.
Da Akershus Venstre holdt dialogmøter med velgerne om sammenslåingen av Viken fikk Kjersti nok.
- Da Vestre Akershus valgte å ignorere et stort flertall av medlemmene som ikke ønsket sammenslåingen av Viken, meldte jeg meg ut. Jeg opplevde at det ikke var medlemmenes interesse Venstre la til grunn da de gikk inn for sammenslåing. Det var av taktisk hensyn til partiet. Legaliseringen av narkotika, som deler av Venstre gikk inn for, kunne jeg heller ikke støtte. Ruspolitikk har jeg vært spesielt opptatt av i mange år. Når «liberalisteme» handler om egoisme, hvis man bare vil ha retten til å velge sitt eget rusmiddel, da har man glemt å ta hensyn til mange potensielle, fremtidige rusavhengige. Det er ikke godt nok, sier Kjersti Almåsvold.
- Jeg vendte partiet ryggen, men jeg møtte også utrolig mye fine folk også i Venstre.

Psykisk helse
Kjersti hadde mer enn politisk talent og fartstid. Hun brakte med seg bred utdanningsbakgrunn fra økonomi, organisasjonsutvikling og arbeidsrett, i tillegg til åtte års utdanning ved Norsk Psykodrama Akademi (NPA).
- Psykodrama-utdanningen har påvirket meg og min politiske utvikling mye, sier hun.
- Først har jeg lært å observere meg selv; mine følelser og handlinger, slik forstår jeg mer av hvordan følelser påvirker adferd, tankesett og meninger. Også har jeg lært å finne ut mer om hva som ligger bak følelsene. Hvorfor reagerer vi så kraftig på enkelte ting og enkelte mennesker? En del handler mest om tidligere erfaringer. Når dette skjer prøver jeg å være bevisst på at jeg ikke lar min historie på virket forholdet negativt. Det handler mye om å være bevisst.
- Det andre er at jo mer jeg har lært om meg selv, jo lettere er det å være rimelig, nysgjerrig og interessert i andre mennesker.

Kjersti legger ikke skjul på at hennes studier i psykodrama også hjalp henne gjennom noen vanskelige perioder i livet.

- Jeg slet med alvorlig angst. Angst er ikke en psykisk reaksjon, det er en ren kroppslig fryktreaksjon. Angst er frykt som er «ute av kurs», den oppstår uten at det er fare. Det oppleves veldig skremmende, særlig når du vet at du ikke er i en farlig situasjon. Kroppen går i fryktmodus, blodårer pumper blod, alt som skal til for å flykte, fryse eller slåss. Adrenalinet pumper voldsomt og man blir i tillegg redd for hva det er kroppen driver med. Noen mister pusten, besvimer og kjenner det som om de skal dø. Det er voldsomt og det er veldig vondt å ha angst. Frykt er helt nødvendig ved reell fare, men svært plagsom og destruktiv når den er overaktiv, sier Kjersti ettertenksomt.
Hun har lært seg å håndtere angsten, lært å forstå den og tillate frykten å komme når den må.
- Heldigvis vet jeg også at det finnes gode råd for hvordan vi, hver og en av oss, og fellesskapet kan løse angst-floken. Gjennom inkludering, involvering kan vi lindre både angst og andre psykiske lidelser. Det offentlige helsevesenet har ikke god nok oppfølging psykiske utfordringer. Vi mangler satsing, derfor mangler også kompetanse til å gi de nødvendige tilbudene, og kapasitet. Jeg ser at det har vært en altfor lemfeldig håndtering av disse sårbare pasientene.
Angst kan oppstå av ulike årsaker. Også av skam.
- Skamfølelse kan påvirke oss på ulikt vis. Skammen fortalte meg at jeg ikke var god nok, at jeg ikke fikk til ting og ikke var «bra nok». Gjennom utdannelsen oppdaget at å ikke være bra nok gjorde meg veldig sugen på anerkjennelse. Vi som har det sånn kan godt ta litt mye plass, fordi vi som trenger påfyll på selvfølelsen. Et oversett barn kan få lav selvfølelse. Psykodramautdannelsen lærte meg også å kjenne igjen dette hos meg selv -og i andre, smiler hun betryggende.

Psykoterapeuten har et glødende engasjement for mennesker og for å hjelpe de som sliter. Manglende i helsetjenester har sendt altfor mange pasienter til de komplementære, eller «alternative» helsetjenestene. At regjeringen har lagt på 25 prosent MVA på denne helsehjelpen fra 1. januar, har hun ingen forståelse for.
- Dette er uakseptabelt. Mange mennesker som har det vanskelig fra før av, sliter nå enda tyngre – midt i en pandemi gjør regjeringen det enda vanskeligere for sårbare mennesker! Jeg er stolt og glad for å være med i valgkampen for Helsepartiet som går kraftig imot denne helsefiendtlige prisøkningen. Hele 300 millioner kroner skal staten få inn på denne måten. Jeg tror vi kan klare å reversere dette, hvis de velgere som er enige med oss vil gi oss sin tillit.
For dette er stygg politikk!

Kjersti har snakket åpent om angsten i flere intervjuer, og har fått mange, sterke tilbakemeldinger fra mennesker som kjenner seg igjen, og som finner trøst i hennes historie.
- Jeg jobbet inntil nylig som jobbkonsulent for NAV-klienter som skulle tilbake til arbeidslivet. Mange av dem hadde ikke fått den helsehjelpen de behøvde. Mange var sårbare mennesker, som skulle avklares for veien videre i livet….det var veldig fint når vi klarte å hjelpe noen tilbake i arbeidslivet, men det viktigste jeg erfarte var at ganske mange ikke får den hjelpen de trenger!
Det Kjersti ikke fikk gjort som jobbkonsulent for NAV arbeider hun for å få til som politikere.
- Mange mennesker har det vondt og altfor ofte svikter helsevesenet. Heldigvis vet jeg også at det er mulig. Det er utgangspunktet for mitt politiske arbeid i Helsepartiet. Der det er politisk vilje, finnes det løsninger.

Kom hjem i Helsepartiet
Kjersti tok flere års pause fra partipolitisk arbeid etter skuffelsene i Venstre. Men det «kriblet» likevel i den politiske sjela hennes. En solfylt høstdag i 2020 fikk hun en spennende telefon fra Helsepartiets leder og «gründer», Lise Askvik. En felles venninne hadde tipset.

-Helsepartiet viste seg å være nettopp det partiet jeg egentlig alltid hadde ønsket meg – en slags klok bygdeliste på nasjonalt nivå. Helsepartiet er det eneste partiet som har helse som fundament for alle politiske områder.
Etter et halvt år spurte Lise om Kjersti kunne tenke seg å bli med i Helsepartiet i Viken.
- Etter noe betenkningstid sa jeg ja til å bli nesteleder i Helsepartiets fylkeslag. Nå har pandemien vist oss hvor dyrt det er når verken beredskap, forebygging, behandling eller rehabilitering er på plass. Helsepartiets mål er «et friskere Norge». Det er mitt ønske også, ingenting er viktigere både for enkeltmennesket og samfunnet! Partiet er mere opptatt av å kjempe for menneskers ve og vel enn å ri ideologiske og byråkratiske kjepphester. Det passer meg perfekt, smiler Kjersti.

Også i Helsepartiet ble Kjersti tidlig lagt merke til.
- Jeg ble spurt om å bli valgkampleder for Helsepartiet sentralt og ble raskt involvert i oppgaver knyttet til ledelsen av partiet. Å jobbe med Lise Askvik og nyvalgt leder Erik Hexeberg er gøy, intenst, krevende, spennende og viktig. Hele partiet jobber utrolig godt sammen. Det er ingen selvfølge når vi kommer fra ulike partier, men alle ser at helse er grunnlaget for all politikk.

Kjersti kjente raskt seg hjemme i Helsepartiet.
- Det beste med Helsepartiets politikk er at vi har et åpent sinn for nye løsninger.
Hennes politiske evner viste Kjersti ved landsmøtet i 2021, der hun fikk landsmøtet med seg på å at ruspolitikken først og fremst skal være forebyggende for unge og ikke et middel for at folk skal få velge sitt eget rusmiddel.
- Så hva med tunge rusmisbrukere, er de kriminelle?
- Nei, de er såklart pasienter, og derfor skal de også ha skikkelig helsehjelp – øyeblikkelig, når de ønsker det. I dag er ikke den hjelpen tilgjengelig. Rus er skambelagt, men avhengige skal få den behandlingen de behøver for rus er en sykdom. Sterke bivirkninger og avhengighet skaper mye av dagens lovlige medisiner også -for eksempel sovemedisin og smertelindring. Vi må spørre oss hva som er den beste helsehjelpen for disse menneskene. Ruspasientene skal få lovlig rusmidler, som fungerer. Rus kan være angstdempende. Da er det vesentlig at vi bruker de metodene vi kan for å dempe angsten. Vi kan når som helst møte andre partier til debatt om alle de andre områdene et voksent Stortingsvalg-program skal omfatte. Helsepartiet er ikke noe en-saks-parti. Vi har stødig politikk for alle sektorer der enkeltmennesket blir tatt hensyn til fordi det lønner seg også for samfunnet.

Helsepartiet stiller til valg i hele landet.
- På våre 19 lister for hele landet har vi stødige kandidater med politisk erfaringer fra ulike partier og innsyn i et helsevesen de selv har opplevd på godt og ondt. En av partiets styrker er at vi er en «smeltedigel» av kunnskap, erfaringer og meninger, tuftet på sunn fornuft og høy faglig kompetanse.
Kjersti har vært sentral i ferdigstillelsen av partiets andre stortingsprogram.
- Dette er det beste verdi- og helsepolitiske programmet jeg noen gang har sett enn noe annet jeg har lest.

I kjent politikerstil har også Kjersti en sluttappell:
- Vi må ikke glemme at vi er et land hvor mange har det veldig bra. Selv om forskjellene er uakseptabelt store og det er krevende å være fattig i et rikt land. Jeg føler takknemlighet for mitt liv, men det er brutalt å vite at i andre verden av landet er det stor fattigdom og nød.
- Dette arbeidet føles meningsrikt og viktig, både for meg personlig og mest av alt for velgerne. De finnes ingen gode argumenter for å la folk føle utrygghet for liv og helse i vårt rike land, sier Kjersti som gleder seg til valgkampinnspurten.
- Vi har gjort og skal gjøre vår del av jobben, så må velgerne spørre seg hva som er viktigst for deres liv. Dersom svaret er «helse» bør valget være Helsepartiet.