Kronikk av Cathrine Nordstrand og Lise Askvik

Joda, vi vet at midlene kommer fra forskjellige budsjetter. Men alle budsjetter, både helse og kultur, fylles med statens midler fra fem, felles hovedkilder som er våre skattepenger, oljepenger, arbeidsgiveravgift, MVA og andre avgifter. Å debattere disse prioriteringene er derfor høyst relevant.

Du som leser dette har 33% gjennomsnittlig sannsynlighet for å få en hjernesykdom i løpet av livet. Hjernesykdommer som ALS har i Norge ikke vært prioritert.

Forskningssenteret Neuro-Sys. Med i Bergen forsker på MS, demens, Parkinson og ALS. De får 20 millioner fra staten i året for å forske på fire, forferdelige sykdommer. Det vil si fem millioner per lidelse.

Tilskuddet som artist Kurt Nilsen får fra staten til jul er mer enn halvparten av de samlede, årlige midlene som går til hjerneforskning. Hvordan reflekterer regjeringen når de synes at Kurts julekonserter er nesten like mye verd som forskningsmidler til fire, dødelige hjernelidelser?

Det stemmer at vi er over gjennomsnittet opptatt av helse. Som ALS- og kreftpasient har vi, i likhet med altfor mange andre, erfart hvor ensomt og skremmende det er å være alvorlig syk, og redd for å dø fra barn og familien. Å være pårørende til en alvorlig syk er nesten like belastende som å være pasient. Det gjør noe med deg når du tviler på om du, eller din datter, vil være der til å feire neste jul.

At Kurt Nilsen får 13.2 millioner, skurrer for oss. Vi har ikke noe imot Nilsen, men vi har mye imot prioriteringen. For ikke nok med det: kulturminister Raja oppfordrer kultur-Norge til å søke stimuleringsordningen, for han har 500 millioner til som han skal dele ut!

Vi opplever dette som om syke mennesker ikke har noen særlig verdi. Det føles som en hån når man er alvorlig syk og må se at småpenger gis til forskning samtidig som penger renner ut til julekonserter. Hva kunne 500 millioner gjort for hjerneforskningen?

Helse er nemlig ikke «et umettelig sluk». Helse er en investering i innbyggernes livsevner, i nåtid og fremtid.

Vi unner det norske folk både kultur og julekonserter. Men mer enn noe annet unner vi hardt rammede familier håp og virksomme, medisinske tiltak når alvorlig sykdom rammer.

Forskning og medisin må prioriteres mye høyere. Julesang lindrer dårlig når den du har kjær er død.