Opplysningskontoret for frukt og grønt

Rabarbra – stilken som kan gi store smaksopplevelser

Del

På mange gamle plasser der det har vært et lite småbruk en gang kan vi finne igjen en rabarbraplante. Det er et bevis på at dette er en hardfør sort som har overlevd på luft og kaldt vann i årevis. Rabarbra er en av de eldste nytteplantene vi har her i landet, og ble antakelig populær fordi den kommer så tidlig om våren.

Rabarbra er en av de eldste nytteplantene vi har her i landet, og ble antakelig populær fordi den kommer så tidlig om våren.
Rabarbra er en av de eldste nytteplantene vi har her i landet, og ble antakelig populær fordi den kommer så tidlig om våren.

Salgsøkning på 24,5 %

Mye tyder på at folk igjen har fått øynene opp for rabarbraen. Statistikk fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) viser en fantastisk økning i salget siste år - det ble omsatt 112 tonn i 2018 til 128 tonn i 2019 - en økning på 24,5 %.

Norges største rabarbraprodusent Jørgen Kase holder til i Rygge der han dyrker rabarbraen Victoria på ca. 50 mål jord. I fjor leverte han ca. 100 tonn vare til handelen, og han forteller at han fortsatt kan øke produksjonen i takt med etterspørselen. Her er det et stort potensial bare folk for øynene opp for alt det flotte rabarbraen kan bruke til. Høstesesongen kan vare gjennom hele sommeren fra april til september.

Noe av det mest miljøvennlige vi kan dyrke og spise

I dag dyrkes rabarbra ute på jordet og røttene gir nye stilker igjen og igjen. Når stilkene skjæres for hånd, kuttes det store bladet av. Bladet er ikke spiselig, men blir liggende igjen på jordet og gjør god nytte for seg der. Bladene forhindrer ugress å vokse opp mellom radene og de gir ny næring tilbake til jorda. Rett og slett en vinn-vinn situasjon. På plantene som høstes tidlig kommer som regel 15 – 20 stilker, og når disse er skåret ned kommer nye friske stilker ganske raskt. På denne måten kan vi ha friske nye planter gjennom hele sommeren. Myten om at rabarbra ikke kan høstes og spises etter St. Hans kommer nok av at dersom stilkene bare blir stående blir de hule og harde.

Rabarbra er en super kilde til kostfiber som er gunstig for fordøyelsen og gir god metthetsfølelse. På grunn av rabarbraens høye innhold av oksalsyre skal ikke inntaket overdrives - de færreste av oss spiser store mengder rabarbra hver dag, så det er ingen fare. Har du nyreproblemer skal du være forsiktig med mat som inneholder mye oksalsyre.

Rabarbrarøtter har vært verd sin vekt i gull

Opprinnelig ble planten brukt til medisin. Noen mener å vite at en kg malte rabarbrarøtter var like kostbart som et kilo gull i Asia, der planten opprinnelig stammer fra i middelalderen. I dag er det noen av stjernerestaurantene som har begynt å interessere seg for røttene. Ikke som medisin, men til gourmetmat.

Først på andre halvdel av 1800-tallet ble sorten Victoria utviklet i Storbritannia, og dette er fortsatt den sorten som mest vanlig i Norge.

Frukt eller grønnsak?

Rabarbra er botanisk sett en grønnsak, men brukes like gjerne som en frukt. Det er vel egentlig ikke så viktig – det som er viktig er alle de fantastiske mulighetene disse stilkene gir i matlagingen. Dette er Nordens syre! Og de fleste har et forhold til rabarbra. På tide å gjenoppdage den.

Trendy og anvendelig

- Den er frisk og syrlig i smak og passer godt til grøt, suppe, sorbet, kompott, saft, syltetøy, chutney og hjemmelaget vin, og er også god som fyll i kaker og paier. Blant kokkene er rabarbra veldig trendy. Du finner garantert en rett med rabarbra på menyen i sesongen, forteller Toril Gulbrandsen som er matfaglig ansvarlig og kokk hos Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Rabarbra kan fryses. Kutt opp i passe store biter og frys ned. Rabarbra kan også tørkes, noe som er smart om du har liten plass i fryseren. Rabarbravann: iskaldt vann med tynne skiver av rabarbra er friskt og godt. Ja, den kan erstatte sitron.

- Det er vanskelig å finne noe som rabarbra ikke passer til, avslutter Toril Gulbrandsen.

Her er noen av kokkens beste rabarbratips:

Rabarbrasaft

Rarbrasmuldrepai

Rabarbrasorbet

Salat med rabarbra

Rabarbrasyltetøy

Rabarbrasyltetøy, sammen med naturell yoghurt og litt müsli passer både som hverdagsdessert og til frokost en varm sommermorgen.

Nøkkelord

Kontakter

Toril GulbrandsenMatfaglig rådgiver

Er utdannet kokk og har praktisert yrket i inn og utland. Har en lang fartstid i frukt- og grøntbransjen, og er matfaglig ansvarlig. Er opptatt av fargerik matglede, med mye frukt og grønt, for store og små, i alle situasjoner.

957 32 919toril.gulbrandsen@frukt.no

Bilder

Rabarbra er en av de eldste nytteplantene vi har her i landet, og ble antakelig populær fordi den kommer så tidlig om våren.
Rabarbra er en av de eldste nytteplantene vi har her i landet, og ble antakelig populær fordi den kommer så tidlig om våren.
Last ned bilde
En enkel og god rabarbrapai. En velsmakende dessert eller som kake til kaffen.
En enkel og god rabarbrapai. En velsmakende dessert eller som kake til kaffen.
Last ned bilde
En fin måte å utnytte forsommerens rabarbra på. Rabarbrasaft er en deilig tørstedrikke på varme sommerdager, eller du kan gjemme noen flasker til jul og gi bort som gave.
En fin måte å utnytte forsommerens rabarbra på. Rabarbrasaft er en deilig tørstedrikke på varme sommerdager, eller du kan gjemme noen flasker til jul og gi bort som gave.
Last ned bilde
En herlig sorbet med rabarbra som er enkel å lage, men krever litt planlegging.
En herlig sorbet med rabarbra som er enkel å lage, men krever litt planlegging.
Last ned bilde
Enkelt og godt syltetøy med en ren smak av rabarbra. Du kan gjerne doble oppskriften. Dette syltetøyet får garantert ben å gå på. Nydelig som pålegg og til desserter.
Enkelt og godt syltetøy med en ren smak av rabarbra. Du kan gjerne doble oppskriften. Dette syltetøyet får garantert ben å gå på. Nydelig som pålegg og til desserter.
Last ned bilde
Quinoasalat med agurk og rabarbra er et sprekt forslag til en salatmiddag.
Quinoasalat med agurk og rabarbra er et sprekt forslag til en salatmiddag.
Last ned bilde

Om Opplysningskontoret for frukt og grønt

Opplysningskontoret for frukt og grønt
Opplysningskontoret for frukt og grønt
Håndverksveien 31
1405 LANGHUS

23 24 94 00https://www.frukt.no/

Opplysningskontoret for frukt og grønt arbeider for å inspirere hele Norges befolkning til mer fargerike måltider med frukt, bær og grønnsaker.

Vårt arbeid er nøytralt uten hensyn til merkevarer. Vår hovedstrategi er å stimulere til "5 om dagen" for hele Norges befolkning, ved å fylle halve tallerkenen med grønt. Vi fremhever fordelene ved produksjon av frukt, bær, grønnsaker og poteter i Norge.  

Følg saker fra Opplysningskontoret for frukt og grønt

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Opplysningskontoret for frukt og grønt på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Opplysningskontoret for frukt og grønt

Nytt norsk jordbær har fått navn16.6.2020 14:49:21 CESTPressemelding

Neste år kommer en ny norsk sort jordbær på markedet – en sort det har tatt 13 år å dyrke frem. – Det er en fryd å nyte norske jordbær om sommeren, og jeg er overbevist om at det er mange jordbærprodusenter og jordbærspisere som nå blir fornøyde med en ny jordbærsort. Det nye bæret har forbedret smak og dyrkingsegenskaper. Med tanke på så mye glede som et nytt bær kan gi, må vi rett og slett kalle det for Lykke, sa landbruksminister Olaug Bollestad, som var en del av juryen.

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom