Landbruks- og matdepartementet

Økt kriseberedskap i reindriften

Del

Under årets reindriftsforhandlinger ble avtalepartene enige om flere tiltak som skal bidra til at både myndighetene og reindriften står bedre rustet for å møte fremtidige klimaskapte beitekriser.

Vinteren og våren 2020 opplevde reindriften i Norge en alvorlig beitekrise med svært vanskelige beiteforhold. Landbruks- og matminister besøkte Finnmarksvidda høsten 2020. Foto: Landbruks- og matdepartementet
Vinteren og våren 2020 opplevde reindriften i Norge en alvorlig beitekrise med svært vanskelige beiteforhold. Landbruks- og matminister besøkte Finnmarksvidda høsten 2020. Foto: Landbruks- og matdepartementet
  • Kriseberedskapsfondet over reindriftsavtalen økes med 4,5 mill. kroner.
  • Det etableres kriseberedskapsutvalg i samtlige reinbeiteområder med gitt mandat.
  • Økt distriktstilskudd for å legge til rette for at distriktene kan kjøpe inn utstyr til krisefôring.
  • Forvaltningen og næringen skal i samarbeid arrangere kurs i krisefôring av rein.

Klimaendringene påvirker reindriften. Skiftende værforhold, større temperatursvingninger og endringer i is- og snøforhold gir større uforutsigbarhet og høyere risiko for en næring med helårs utmarksbeite. Under årets reindriftsforhandlinger ble avtalepartene enige om konkrete tiltak som skal bidra til at både myndighetene og reindriften står bedre rustet for å møte fremtidige klimaskapte beitekriser. 

Vinteren og våren 2020 opplevde reindriften i store deler av landet en omfattende beitekrise med store snømengder og låste beiter som følge av dette. Også de delene av landet der det ikke ble konstatert beitekrise, hadde svært krevende beiteforhold. Regjeringen iverksatte tiltak for å redusere konsekvensene av beitekrisen i 2020. Totalt ble det bevilget 30 mill. kroner til krisefondet over reindriftsavtalen våren 2020. Bevilgningen ble benyttet til innkjøp og uttransportering av fôr. I Troms og Finnmark organiserte statsforvalteren transport av fôr med helikopter. 

- Jeg fulgte beitekrisen tett. Det var helt nødvendig å få på plass økte bevilgninger for å avhjelpe reineierne i en svært vanskelig situasjon. Det er bra at partene i reindriftsavtalen nå bygger på de erfaringene som er gjort og følger opp med konkrete beredskapstiltak, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad (Kr.F).

Beitekrisen i 2020 ble håndtert innenfor de strukturene som er etablert for kriseberedskap i reindriften, og det var avgjørende at disse strukturene var på plass. Erfaringer fra en krise bør brukes til å forbedre beredskapen, og Landbruks- og matdepartementet etablerte derfor høsten 2020 en arbeidsgruppe som fikk som mandat å gjennomgå håndteringen av beitekrisen. Arbeidsgruppen skulle vurdere hvordan systemet for kriseberedskap er gjennomført, og hvordan krisen ble håndtert innenfor disse rammene. Arbeidsgruppen ble ledet av Landbruks- og matdepartementet, og bestod av tre representanter fra Norske reindriftsamers landsforbund, Landbruksdirektoratet og statsforvalterne i Nordland og i Troms og Finnmark. Arbeidsgruppen leverte sin rapport i desember 2020, i forkant av oppstartsmøtet for forhandlingene om Reindriftsavtalen 2021/2022.

Arbeidsgruppen konkluderer med at de gjennomførte tiltakene bidro til å redusere konsekvensene av beitekrisen. Krisen har imidlertid gitt konsekvenser for produksjon og for næringens økonomi. Kalvetilgangen er redusert i samtlige reinbeiteområder, og det var en betydelig reduksjon i slakteuttaket i 2020.

 Arbeidsgruppen pekte også på områder der er behov for forbedringer. Særlig gjelder dette informasjon, kommunikasjon og dialog mellom næring, forvaltning, fôrprodusenter og andre berørte aktører. Det var også store forskjeller i hvor forberedt de ulike distriktene var, hvor mange som hadde erfaring med tilleggsfôring, og hvorvidt det var satt av egne midler til kriseberedskap. På bakgrunn av erfaringene identifiserte arbeidsgruppen en rekke tiltak som kan forbedre kriseberedskapen i reindriften.

 Avtalepartene drøftet oppfølgingen av rapporten i årets reindriftsforhandlinger, og er enige om å følge opp anbefalingene fra arbeidsgruppen. Avtalepartene har fastsatt et mandat for beredskapsutvalgene, og understreker viktigheten av at det opprettes et beredskapsutvalg i hvert reinbeiteområde. Mandatet er oversendt til statsforvalterne for oppfølging. 

- Oppbyggingen av kriseberedskapen i reindriften under denne regjeringen var avgjørende for at vi klarte å håndtere beitekrisen i fjor. Vi fortsetter å bygge opp kriseberedskapsfondet. Det etableres beredskapsutvalg i hvert reinbeiteområde, og sammen med de øvrige tiltakene som er foreslått fra arbeidsgruppen, vil dette gjøre både næring og forvaltning bedre rustet til å møte framtidige beitekriser, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.  

Bilder

Vinteren og våren 2020 opplevde reindriften i Norge en alvorlig beitekrise med svært vanskelige beiteforhold. Landbruks- og matminister besøkte Finnmarksvidda høsten 2020. Foto: Landbruks- og matdepartementet
Vinteren og våren 2020 opplevde reindriften i Norge en alvorlig beitekrise med svært vanskelige beiteforhold. Landbruks- og matminister besøkte Finnmarksvidda høsten 2020. Foto: Landbruks- og matdepartementet
Last ned bilde

Om Landbruks- og matdepartementet

Landbruks- og matdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Pb 8007 Dep.
0030 Oslo

22 24 92 50https://www.regjeringen.no/no/dep/lmd

Landbruks- og matdepartementet (LMD) har hovudansvar for mat- og landbrukspolitikken. Det omfattar arealforvalting, jord- og skogbruk, husdyrhald, reindrift og utvikling av nye næringar med utgangspunkt i landbruket.

Følg saker fra Landbruks- og matdepartementet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Landbruks- og matdepartementet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Landbruks- og matdepartementet

Smitte fra dyr og miljø til mennesker- et økende problem12.3.2021 14:48:04 CET | Pressemelding

Mennesker kan få sykdommer som er forårsaket av smitte fra dyr og miljø. Pandemiene ser ut til å komme hyppigere. Hvorfor? Og kan nye pandemier unngås? Dette var noe av det landbruks- og matminister Olaug Bollestad fikk høre om, og diskutere, i møte med Carlos das Neves, direktør for forskning og internasjonalisering ved Veterinærinstituttet, og president i Wildlife Disease Association (WDA) på et møte 11. mars.

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom