Barn utsettes for reklamepress fra ung alder, viser Medietilsynets undersøkelse. Nesten én av tre 9–12-åringer har fått reklame for å gå ned i vekt og én av fire i samme aldersgruppe har fått reklame for produkter som skal gi større muskler.

– Vi frykter at et slikt reklametrykk mot så små barn bidrar til økt kroppspress. De store plattformene må ta grep for å redusere denne typen markedsføring mot de unge, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

Les undersøkelsen om hvor mye reklame barn og unge utsettes for på sosiale medier her.

Ungdommene synes det er for mye reklame

Hele 7 av 10 av 13–18-åringene som er på sosiale medier synes de får for mye reklame. Ungdommene mener at både vanlig nettreklame og påvirkere som fronter produkter bidrar til kroppspress, og de ønsker også bedre merking av reklame. Det kom frem i en gruppediskusjon Medietilsynet hadde med ungdom om temaet. En av guttene Medietilsynet snakket med, beskriver reklamepresset slik:

– Det er underbevisstheten som snakker med deg, liksom. Du burde se sånn ut, du burde være så slank. Når du liksom går og småtenker på det og har det i bakhodet, kan det påvirke litt.

Barn og unge har et særskilt vern mot markedsføring

Det er ikke forbudt å markedsføre mot barn og unge, men næringsdrivende må være klar over at markedsføringslovens regler tolkes strengere dersom reklamen retter seg mot barn, eller kan sees eller høres av barn. Loven har en bestemmelse som gjelder etiske og moralske aspekter ved markedsføringen. Her skal det blant annet legges vekt på om markedsføringen spiller på sosial usikkerhet, dårlig samvittighet eller dårlig selvtillit.

Markedsføring av skjønnhetsbehandlinger som kan sees eller høres av barn vurderes etter denne bestemmelsen. Markedsføringen er ofte ulovlig dersom det gjelder en behandling som gir varig eller langvarig endring av utseendet, om den retter seg direkte mot mindreårige, eller om det arrangeres konkurranser for skjønnhetsbehandlinger eller deles ut rabattkoder og lignende. Direkte kjøpsoppfordringer rettet mot barn og unge er forbudt.

Regjeringen jobber med å stramme inn reglene

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad mener kroppspress kan ha betydning for barn og unges psykiske helse, og er opptatt av at barn og unge skal få vokse opp uten å oppleve press om å forandre kroppen sin for å bli bra nok. 

– Regjeringen er derfor i gang med et lovforslag om å endre markedsføringsloven for å motvirke kroppspress. Der foreslår vi blant annet en plikt for annonsører til å merke reklame der kroppen til personen i reklamen er endret ved retusjering. Å merke retusjert reklame kan bidra til at barn og unge slutter å sammenligne seg med konstruerte skjønnhetsidealer, og dermed blir tryggere og mer fornøyd med seg selv, sier Ropstad.

Medietilsynet og Forbrukertilsynet støtter forslaget om å endre markedsføringsloven slik at det kommer tydelig frem dersom reklamen er retusjert. Forbrukertilsynet ønsker også at regelverket for markedsføring av skjønnhetsbehandlinger og -produkter får en overhaling.

– Dagens regelverk på dette området er uoversiktlig og unødvendig komplisert, noe som kan svekke forbrukervernet, sier fungerende direktør Bente Øverli i Forbrukertilsynet.

Oppfordrer til å rapportere om uetisk eller ulovlig reklame

Foreldre, barn og ungdom som blir utsatt for reklame som kan bidra til kroppspress, kan kontakte Forbrukertilsynet eller Fagutvalget for influensermarkedsføring (FIM). Fagutvalget har egne retningslinjer for reklame fra påvirkere. Det er også mulig å rapportere ulike former for reklame som uønsket direkte i appen på de fleste sosiale medier.

Ta kontakt med Forbrukertilsynet her for å rapportere inn reklame som kan være i strid med markedsføringsloven

Rapporter inn reklame du reagerer på til bransjens eget fagutvalg (FIM) her

Les Medietilsynets tips til hva du bør vite om påvirkning og kommersielt innhold i sosiale medier

Reklame rettet mot barn og unge i sosiale medier

• 61 prosent av 13–18-åringene og 28 prosent av 9–12-åringene har fått reklame for produkter for å gå ned i vekt.
• 50 prosent av 13–18-åringene og 26 prosent av 9–12-åringene har fått reklame for produkter som skal gi større muskler.
• Henholdsvis 37 og 33 prosent av 13–18-åringene har mottatt reklame for kosmetiske behandlinger og solarium.
• Mellom 18 og 20 prosent av 13–18-åringene har fått reklame for alkohol og plastisk kirurgi.

Kilde: Barn og medier 2020 (Medietilsynet). Respondentene er cirka 3400 barn i alderen 9–18 år. Kun 13–18-åringene fikk svaralternativene «kosmetiske behandlinger», «plastisk kirurgi» og «solarium».