UiO - Det medisinske fakultet

Ny teknologi kan forbedre behandling av blødersykdommer

Del

Teknologien, som består av en designet variant av et naturlig protein som har fått navnet superalbumin, kan bane vei for utvikling av langtidsvirkende medisin. Dette kan ha stor betydning for personer som lider av alvorlig blødersykdom. Professor Jan Terje Andersen ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo er en av forskerne bak den nye teknologien.

Superalbumin er en designet variant av et naturlig protein som kan kobles til proteinbaserte medisiner. Medisinen blir da i blodet over betydelig lengre tid. Hvis en slik langtidsvirkende medisin kommer på markedet, kan det ha stor betydning for personer med blødersykdom. Illustrasjonen er laget av Sopisa Benjakul i samarbeid med Kristin Hovden Aaen og Jeannette Nilsen.
Superalbumin er en designet variant av et naturlig protein som kan kobles til proteinbaserte medisiner. Medisinen blir da i blodet over betydelig lengre tid. Hvis en slik langtidsvirkende medisin kommer på markedet, kan det ha stor betydning for personer med blødersykdom. Illustrasjonen er laget av Sopisa Benjakul i samarbeid med Kristin Hovden Aaen og Jeannette Nilsen.

Hva er blødersykdom?

Når det oppstår skade eller hull i en blodåre, går kroppen raskt i gang med å stanse blødningen gjennom en prosess kalt blodlevring eller koagulasjon. Blodet blir da litt tykkere der hvor vi blør. Dette forløper uproblematisk hos de aller fleste av oss. Har du derimot alvorlig blødersykdom eller hemofili, mangler du evne til blodlevring.

Individer med blødersykdom har en genfeil. Tilstanden er arvelig og varer livet ut. Det er gutter som får sykdommen, mens jenter er friske arvebærere.

Blødersykdom kan ha ulik alvorlighetsgrad, men den alvorlige varianten er mest vanlig, med cirka ett tilfelle per 10 000. Kroppen har da redusert eller manglende evne til å lage ett av flere såkalte koagulasjonsfaktorer, som er helt nødvendige for å sette i gang blodlevring som stopper blødningen.

Uten behandling kan sykdommen være livstruende.

Dagens behandling er belastende 

Man oppdager ofte at et barn har blødersykdom i ettårsalderen. Da settes forebyggende behandling i gang. Dette er viktig for å unngå gjentagende blødninger, noe som kan gi vedvarende stivhet og nedsatt bevegelighet.

Behandlingen gis intravenøst, altså direkte i en blodåre, opptil flere ganger i uken. Det er belastende for både barn og familien, som må oppsøke sykehus for hver behandling. Imidlertid kan barna behandles hjemme med foreldrenes hjelp fra cirka femårsalderen. Når guttene blir eldre kan de som regel behandle seg selv.

Superalbumin-teknologien kan brukes til å lage medisiner med lengre virkningstid

Forlenget virkningstid gjør at man kan ta medisinen sjeldnere ved at nivået i blodet blir jevnt over høyere over tid med mindre doser. Dette utgjør en vesentlig forskjell for personer som har sykdommen. 

Professor Jan Terje Andersen med kolleger har nå utviklet en unik biomedisinsk teknologi som kan tas i bruk for å lage medisiner med betydelig lengre virkningstid enn hva som er tilfellet for dagens medisiner. Basert på flere studier av en biologisk mekanisme har de designet en variant av et naturlig protein som har fått navnet superalbumin. Superalbumin er et protein som kan kobles til proteinbaserte medisiner, og gjør at de blir i blodet over betydelig lengre tid.  

Forskerne har funnet at ved å koble superalbumin til ulike koagulasjonsfaktorer, kan virkningstiden forlenges betydelig i forhold til dagens behandling. Resultatene fra studien motiverer for videre forskning og utprøving av den nye superalbumin-teknologien på mennesker. 

Stort mulighetsrom

Superalbumin er en allsidig teknologi som i prinsippet kan brukes til å forlenge virkningstiden til en hvilken som helst protein-basert legemiddelkandidat. Derfor jobber forskerne nå med å prøve ut teknologien innenfor ulike medisinske felt, inkludert kreft og infeksjonssykdommer. Dette gjøres i egen lab, men også sammen med bioteknologiske selskaper.

Nøkkelord

Kontakter

Jan Terje Andersen
Professor
Institutt for klinisk medisin
Universitetet i Oslo
Mobil: 951 59 223. E-post: j.t.andersen@medisin.uio.no.

Elin Martine Doeland
Kommunikasjonsrådgiver
Institutt for klinisk medisin
Universitetet i Oslo
Mobil: 909 13 903. E-post: e.m.doeland@medisin.uio.no.

Bilder

Superalbumin er en designet variant av et naturlig protein som kan kobles til proteinbaserte medisiner. Medisinen blir da i blodet over betydelig lengre tid. Hvis en slik langtidsvirkende medisin kommer på markedet, kan det ha stor betydning for personer med blødersykdom. Illustrasjonen er laget av Sopisa Benjakul i samarbeid med Kristin Hovden Aaen og Jeannette Nilsen.
Superalbumin er en designet variant av et naturlig protein som kan kobles til proteinbaserte medisiner. Medisinen blir da i blodet over betydelig lengre tid. Hvis en slik langtidsvirkende medisin kommer på markedet, kan det ha stor betydning for personer med blødersykdom. Illustrasjonen er laget av Sopisa Benjakul i samarbeid med Kristin Hovden Aaen og Jeannette Nilsen.
Last ned bilde
Professor Jan Terje Andersen. Foto: Øystein Horgmo, UiO.
Professor Jan Terje Andersen. Foto: Øystein Horgmo, UiO.
Last ned bilde

Lenker

Om UiO - Det medisinske fakultet

UiO - Det medisinske fakultet
UiO - Det medisinske fakultet
Klaus Torgårds vei 3
0372 Oslo

22 84 53 00http://www.med.uio.no

Det medisinske fakultet ble grunnlagt i 1814. Vi er landets eldste medisinske fakultet. Fakultetets undervisning og forskning spenner fra basale biomedisinske fag via kliniske fag til helsefag med en tydelig internasjonal profil. Fakultetet har høy aktivitet innen formidlingsvirksomhet og innovasjon.

Les mer om fakultetet

Følg pressemeldinger fra UiO - Det medisinske fakultet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det medisinske fakultet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra UiO - Det medisinske fakultet

Selvmord under og etter kontakt med spesialisthelsetjenester for psykisk helse og rus25.10.2021 10:38:21 CEST | Pressemelding

Nesten halvparten av alle selvmord i Norge skjer blant personer som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenester for psykisk helse og rus siste år før de døde. Nå lanseres den første nasjonale rapporten som kombinerer kliniske data fra helseforetakene i Norge med registerdata for personer som har dødd i selvmord innen ett år etter kontakt med psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Funnene viser tydelig at mange av de som dør i selvmord under og etter kontakt med disse tjenestene ikke bare har alvorlige tilstander, men også omfattende psykososiale belastninger og opphoping av ulike risikofaktorer.

Ti år etter 22. juli: Frivillige hjelpere var mer sårbare enn profesjonelt innsatspersonell20.7.2021 11:54:44 CEST | Pressemelding

Hvordan gikk det egentlig med de som bidro til hjelpearbeidet under og etter terrorhandlingene 22. juli 2011? De var profesjonelt innsatspersonell fra helse, brann og politi, men også naboer til Utøya og tilfeldig forbipasserende som ikke hadde erfaring med å bidra i krisesituasjoner. Professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo Trond Heir er en av forskerne bak en studie på hvordan det gikk med de som bidro.

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom