DNV GL

Norsk elbil-politikk gir store klimagevinster også utenfor landets grenser

Del

Norsk elbil-politikk har stor betydning også for resten av verden. Utslippsreduksjoner utenfor Norges grenser er mer enn fem ganger så store som det de er i Norge. DNV GL har foretatt beregninger som viser at de totale globale CO2 utslippene i perioden 2010-2050 ville vært nær 400 millioner tonn høyere uten den norske elbilpolitikken.

Norsk elbil-politikk har stor betydning også for resten av verden. Utslippsreduksjoner utenfor Norges grenser er mer enn fem ganger så store som det de er i Norge.
Norsk elbil-politikk har stor betydning også for resten av verden. Utslippsreduksjoner utenfor Norges grenser er mer enn fem ganger så store som det de er i Norge.

Effektiv elbilpolitikk

Elbilandelen i den norske personbilparken passerer i disse dager 10%. Tilsvarende tall i Sverige og Danmark er omtrent 0.6%. Forskjellen skyldes en svært offensiv norsk elbilpolitikk.

Uten de økonomiske insentivene ville elbilandelen i Norge sannsynligvis vært under 1%, slik tilfellet er i de fleste andre land. Vi har derfor idag om lag 250,000 flere elbiler i Norge enn vi ville hatt uten disse insentivene.

Elbiler har levetidsutslipp som er mindre enn bensin- og dieselbiler. Hvor store forskjellene er avhenger av mange faktorer, aller mest av hva slags strømmiks elbilene bruker til lading. I Norge har vi ren strøm, i andre land varierer dette. Satsing på fornybar energi gjør at strømmiksen fremover blir grønnere i hele verden.

Nasjonale og globale gevinster

Utslippsgevinstene av norsk elbilpolitikk er både nasjonale og globale.

De nasjonale gevinstene er reduksjon av CO2-utslipp i Norge der norske elbiler erstatter bensin- og dieselbiler. Lokalforurensingsgevinster er også relevante.

Disse nasjonale gevinstene er ganske godt forstått og dokumentert. Kostnadene vurderes ofte til å være høye i forhold til utslippsgevinstene. Klimakur-rapporten som kom i januar skrev: «Tiltakskostnad for hele NTP [Nasjonal Transport Plan]-målet om at nye personbiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025, det vil si alle nye elbiler som anskaffes over perioden(...) anslås å være ca. 1500 kr/tonn [CO2].»

De global gevinstene kommer av at flere elbiler i Norge gir litt billigere – og derfor litt flere – elbiler i resten av verden, fordi ny teknologi slik som batterier blir billigere jo flere man produserer.

I våre modeller bruker vi en læringsrate for batterier tilsvarende den historiske raten på 19%, det vil si at en dobling av global installert batterikapasitet gir 19% reduksjon i batterikostnadene. Neste dobling gir ytterligere 19% reduksjon osv, og derfor har kostnaden for lithium batterier blitt redusert med nesten 90% de siste ti årene.

Dersom Norge hadde færre elbiler, hadde batterikostnaden vært høyere enn den er idag.

Tilsvarende framover; dersom nordmenn kjøper flere elbiler, blir kostnaden for elbiler – hvor som helst i verden – litt lavere enn den ellers ville vært. Lavere kostnad gir en selvforsterkende effekt i form av mer salg, som igjen gir lavere kostnad osv. Lavere batterikostnad gjør det også mer fordelatig å bygge ut vind- og solstrøm som da kan lagres, og som delvis vil erstatte kull- og gasskraft og dermed redusere også kraftsektorens klimautslipp. Da blir også ladingen av elbiler grønnere.

Beregninger viser store utslippsgevinster

DNV GL publiserer gjennom vår energifremskrivning Energy Transition Outlook årlige utslipp fra hver enkelt sektor og region fram til 2050. Det er da mulig å sammenligne de utslippene som vår modell gir der norsk elbilpolitikk er inkludert, med et tenkt scenario der Norge ikke gir støtte til elbiler.

Analysen tar hensyn til hvilken strømmiks elbilene vil bruke i de forskjellige regionene og hvordan denne vil utvikle seg framover. Modelleringen tar også med et fallende drivstofforbruk for de konvensjonelle bilene som elbilene erstatter. Produksjon av elbilbatterier er energikrevende, og effekten av at denne over tid blir mer effektiv og grønnere er med i beregningene.

Våre beregninger viser at de totale globale CO2-utslippene i perioden 2010-2050 ville vært nær 400 millioner tonn høyere uten den norske elbilpolitikken.

I Norge er utlippene fra personbilparken idag omlag 5 millioner tonn CO2 per år, omtrent 10% av Norges samlede utslipp. Også uten en særskilt norsk elbilpolitikk ville utslippene fra personbilene etterhvert falle; elbilene ville komme uansett, men de ville ha kommet senere. Våre beregninger viser at de isolerte utslippsgevinstene i Norge vil være omtrent 60 millioner tonn CO2 i perioden 2010-2050. De globale effektene ved billigere batterier globalt som gir flere elbiler, sparer verden for ytterligere 320 millioner tonn CO2 . Den globale utslippsreduksjonen er da mer en fem ganger så store som de norske.

Dersom vi tar med den globale utslippsgevinsten, får vi derfor en tiltakskostnad på omlag 250 kroner per tonn CO2, istedenfor 1500 kroner. I motsetning til hva som ofte hevdes om at elbilpolitikken er dyr og ineffektiv, vil kostnaden når vi inkluderer de global effektene være blant de laveste kostnadene som listes i Klimakur.  

Vi anser konklusjonen om store globale klimagevinster som robust. Dersom vi velger å være konservative og bruke en lavere læringsrate for batterier, nemlig 14% istedenfor 19%, blir effekten globalt fortsatt mer enn tre ganger høyere enn i Norge.

Gjelder også andre sektorer

Er denne globale effekten unik?

Nei, historisk har vi sett at fornybarsubsidier til for eksempel solkraft i Japan og Tyskland har vært viktige for å få prisen ned på dagens konkurransedyktige nivå.

Tilsvarende beregninger vi har gjort her kan gjøres for blant annet fremtidig satsing på flytende havvind og karbonfangst. Også der har norsk politikk potensiale for betydelige globale klimaeffekter som langt kan overstige de nasjonale effektene.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Norsk elbil-politikk har stor betydning også for resten av verden. Utslippsreduksjoner utenfor Norges grenser er mer enn fem ganger så store som det de er i Norge.
Norsk elbil-politikk har stor betydning også for resten av verden. Utslippsreduksjoner utenfor Norges grenser er mer enn fem ganger så store som det de er i Norge.
Last ned bilde
Bent Erik Bakken
Bent Erik Bakken
Last ned bilde
Sverre Alvik
Sverre Alvik
Last ned bilde

Om DNV GL

DNV GL
DNV GL
Veritasveien 1
1363 Høvik

http://www.dnvgl.no

DNV GL er et globalt selskap innen kvalitetssikring og risikohåndtering med tilstedeværelse i over 100 land. 

Enten det dreier seg om godkjenning av et nytt skipsdesign, optimering av energiproduksjonen fra en vindmøllepark, analyse av sensordata fra en gassrørledning eller sertifisering av verdikjeden til en matprodusent, hjelper DNV GL bedrifter med å ta gode og riktige beslutninger og øke tilliten til virksomheten, produktene og tjenestene deres.

Siden 1864 har selskapets formål vært å sikre liv, verdier og miljøet. Med unik teknisk ekspertise og uavhengighet bistår DNV GL sine kunder med å forbedre sikkerhet, effektivitet og bærekraft, og med å takle de globale omstillinger de møter. 



Følg saker fra DNV GL

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra DNV GL på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra DNV GL

DNV GL endrer navn til DNV13.1.2021 11:15:49 CETPressemelding

Høvik, 13. januar 2021: Fra 1. mars 2021 vil DNV GL endre navn til DNV. Denne beslutningen ble tatt etter en omfattende gjennomgang av selskapets strategi, med sikte på posisjonering i en verden der det nå foregår fundamentale endringer i mange av selskapets markeder. Det nåværende navnet har vært i bruk siden fusjonen mellom DNV (Det Norske Veritas) og GL (Germanischer Lloyd) i 2013. Å gå tilbake til DNV er et uttrykk for at fusjonen har vært vellykket og at integrasjonen mellom de to tidligere selskaper er komplett.

NorwAI skal smi data til verdier12.11.2020 11:00:31 CETPressemelding

Høvik 12. november 2020: Innovasjonstakten skal økes for norsk industri når Norge satser store beløp på kunstig intelligens. Det nye forskningssenteret NorwAI hos NTNU i Trondheim blir det nasjonale kraftsenteret som samler de største aktørene innen industri og akademia. Senteret, hvor DNV GL er partner, skal bli en vekstmotor der de mest ambisiøse samles for næringsrettet forskning og innovasjon under NTNUs og SINTEFs ledelse. Kickoff er torsdag 12. november.

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom