Netthandelen øker

Det kommer fram i en undersøkelse DIBS har gjort i sin årlige rapport «Norsk e-handel», som tar for seg nordmenns forbruksvaner på internett. I 2019 handler vi for 163,4 milliarder kroner, sammenlignet med 144,8 milliarder i fjor, melder forbrukerportalen Dinero.no.

I rapporten kommer det også fram at over halvparten av norske netthandlere – omtrent 54 prosent – handler i utenlandske nettbutikker. En oppadgående trend er dessuten at vi avbryter færre kjøp enn før, mye på grunn av økt sikkerhet. 

Raskere og billigere

I DIBS’ kartlegging av handlevanene våre, er det tid og pris som tilsynelatende avgjør om folk handler på nett eller ikke. 24 prosent svarer at tidsbesparelse er avgjørende. Omtrent like mange – 23 prosent – sier at de handler på nett på grunn av at de finner varer billigere der.

Også faktorer som tilgjengelighet (16 %) og muligheten til å sammenligne produkter og priser (14 %) veier tungt i nordmenns avgjørelse om å legge handleturen til nettet.

– Det er interessant å se at aldersgruppen som handler minst på nett, det vil si forbrukerne i alderen 66–74 år, også i all hovedsak handler på nett for å spare tid og penger. Men det som skiller dem ut er at de i større grad enn andre aldersgrupper verdsetter at nettbutikkene er døgnåpne, framgår det i rapporten. 

Reiser topper nordmenns nettkjøp

Halvparten av netthandelskaken er det reiser som står for. 51 prosent av oss bruker til sammen 83 milliarder kroner på reiserelaterte kjøp på nett, være seg flybilletter, kollektivtransport, overnatting, taxi, pakkereiser, leiebil og cruisereiser. Antall reisekjøp på nett har økt siden fjoråret.

Flybilletter står med 32,3 milliarder kroner for den største utgiften. Dette til tross for at de fleste av oss – 49 prosent – oppgir at vi i hovedsak handler kollektivbilletter som trikk-, buss- og togbilletter på nett. I denne kategorien omsettes det imidlertid for 6,4 milliarder kroner til tross for sin popularitet, noe som kan forklares med at kollektivreiser er rimeligere enn flybilletter.

– Om vi som forbrukere blir mer bevisste på den klimamessige effekten av flyreiser, viser undersøkelsen foreløpig ikke noen tegn til, heter det i rapporten.

Salg av varer minker 

Til tross for at varehandel står for den nest største kategorien innen netthandel, har den med en nedgang på fem prosent falt mest siden 2018.

Statistikken viser derimot at vi kjøper mat- og dagligvarer i mye større grad enn tidligere, med en økning på 20 prosent siden fjoråret. Klær, sko og tilbehør har en nedgang på totalt én prosent, men troner øverst på statistikken med en andel på 57 prosent av varehandelen og en omsetning på 9,5 milliarder kroner.

Kategoriene erotikk, sport og fritid og byggevarer er blant kategoriene som minker, mens kategoriene kropp og helse, hjemmeelektronikk og interiør øker. Med en omsetning på 8,6 milliarder står kategorien hjemmeelektronikk for den nest største forbruksposten.

… men salget av tjenester øker

Det er ingen nedgang i salg av tjenester på nett, og alle tjenestesegmentene gjør det like bra eller bedre enn i fjor. Salget av tjenester på nett har økt med ni prosent totalt, og det er fremdeles digitale medier (lydbøker, strømmetjenester, nettaviser, med mer) som er mest populært blant folket.

Til tross for digitale mediers popularitet er det salget av forsikringer som med sine 8,6 milliarder står for den største forbrukssummen i kroner og ører. Kategorien øker, men er likevel langt fra den mest populære – 28 prosent av de som handler tjenester på nett oppgir at de kjøper sine forsikringer her.

Årsaken til at antall kjøp av denne tjenesten stiger, er at det er enklere å sammenligne priser og produktvilkår på nett.

– Du kan sitte med telefonen eller ved datamaskinen og se på de forskjellige tilbyderne side om side. Når det dreier seg om mer komplekse tjenesteprodukter som forsikring og mobiltjenester, er dette en stor fordel, kommer det fram i rapporten.

Vi betaler mest med kort

I løpet av de tre siste månedene har hele 86 prosent av netthandlere betalt med kort – både debet- og kredittkort. 37 prosent oppgir at de har brukt PayPal, noe som er en nedgang på fem prosent siden forrige undersøkelse. 

På tredjeplass kommer Vipps med 33 prosent, faktura med 32 prosent, andre betalingsmetoder med tre prosent og Apple Pay med én prosent.

– Vipps er på fremmarsj. Dette skyldes særlig kvinner og de yngste forbrukerne. 38 prosent kvinner kontra 29 prosent menn har betalt med Vipps. 45 prosent i alderen 15–24 år betaler med Vipps, står det i rapporten.