Nå kan du søke etter «nye døde» på Digitalarkivet

Død eller levende? Det er ikke bare et tema i amerikanske westernfilmer, men også et spørsmål for alle som leter etter personer født på 1900-tallet. Lever personen fortsatt – og hvis ikke: Hvor og når døde han eller hun? Ingen offentlige registre har kunnet gi svar på dette før nå.

Registeret åpner for mange muligheter. Når døde egentlig tante Olga? Skal du ha 50-års jubileum for barneskolen og du sliter med å finne alle? Skulle du levert noe tilbake etter mange år men kan ikke finne personen du lånte av? Skulle du gjerne fylt ut slektstreet helt opp til vår tid men finner ingen opplysninger fra etterkrigstiden? Nå kan man søke på et personnavn og få vite om han eller hun er død, med opplysninger om tid og sted.

Søk direkte i databasen på Digitalarkivet 

 – En gullgruve

Stadig flere nordmenn fatter interesse for slektsgransking. På Digitalarkivet kan man søke i folketellinger og kirkebøker og finne slektninger helt tilbake til 1600-tallet. Men å finne personer fra etterkrigstiden og helt opp mot vår tid har vært svært vanskelig. De offentlige registrene hos Skatteetaten og skifteretten er ikke tilgjengelige for allmenheten, så slektsgranskerne har måttet ty til leting etter dødsannonser i avisene, søking blant gravminner og å spørre slektninger om informasjon. Dette nye, søkbare registeret vil gjøre det langt lettere.

 – Dødsfallsregisteret er en gullgruve for alle som er interessert i slektsforskning og utfyller Gravminnebasen vi har utviklet i mange år på en god måte, sier Anne Schiøtz. Hun er generalsekretær i Slekt og Data, landets største medlemsorganisasjon for slektsgranskere. Hun forteller at deres medlemmer er aktive brukere av Digitalarkivet og at dødsfallsregisteret allerede er mye brukt og svært godt mottatt: – Registeret bidrar både til å kvalitetssikre informasjon man allerede har i slektstreet sitt og til å fylle ut eventuelle hull. Man kan også søke på personer som har levd i nyere tid, og det gjør at også yngre generasjoner nå får treff i Digitalarkivet om de søker etter sine avdøde beste- eller oldeforeldre. Dette kan trigge interessen og gjøre at flere ønsker å lære mer om egen historie, påpeker Schiøtz.

Mange bruksområder

Riksarkivar Inga Bolstad er veldig fornøyd med at denne databasen nå er gjort tilgjengelig for allmenheten. Ved siden av slektsgranskere peker hun på to andre store brukergrupper som alt har kastet seg over den: – Dette er en gavepakke til de mange medlemmene av lokalhistorielag i Norge, over 70 000 i tallet. Det samme gjelder den store mengden norsk-amerikanerne som søker sine røtter i Norge og som vil komme i kontakt med levende slektninger. En viktig nøkkel til å finne levende mennesker er jo også å vite med sikkerhet hvem som er døde, sier Bolstad. I tillegg kan man søke opp antall døde per dag i registeret, noe som åpner opp for mer statistiske undersøkelser.                                                                                                                                                                                         

Du kan også gjøre ditt søk fra Digitalarkivets forside ved å skrive inn personnavn. Døde i perioden 1951-2014 vil komme opp i trefflisten.

Les mer om databasen «Døde 1951-2014»