Arkivverket

Nå er folketellingen 1920 tilgjengelig i Digitalarkivet

Del

I natt ble folketellingen for 1920 publisert på Digitalarkivet. Dette er en unik historisk kilde til informasjon om Norges befolkning, og gir et øyeblikksbilde av samfunnet for hundre år siden.

Barn og voksne i Freiaparken. Foto: Arnljot Løvstad. Arkivreferanse: Arkivverket/Riksarkivet/Freia A/S
Barn og voksne i Freiaparken. Foto: Arnljot Løvstad. Arkivreferanse: Arkivverket/Riksarkivet/Freia A/S

– Dette er det mange som har ventet på, sier riksarkivar Inga Bolstad.  Folketellingene er viktige for alle som driver med slektsgransking og lokalhistorie, og dem er det mange av. I tillegg kan opplysningene i folketellingen 1920 bidra til ny innsikt for forskere innenfor flere ulike disipliner.

Gå til folketellingen 1920 på Digitalarkivet

Gir detaljer om boforhold 

1920-tellingen er mer omfattende enn tidligere tellinger. I tillegg til mange opplysninger om enkeltpersoner, sier den også noe om hvem som var til stede i huset ved tellingstidspunkt og – for første gang – detaljer om boforhold. Det gjør at vi i dag vet at byggeskikkene i by og bygd var i endring, og at folk flest bodde bedre enn de hadde gjort tidligere, selv om det fortsatt var stor forskjell på øst og vest i Kristiania. 

Det ble også laget statistikk over vanføre og arbeidsudyktige ved denne tellingen, og i Nord-Norge ble nasjonalitet og språk registrert. 

Hva annet kan du finne ut 

I folketellingen 1920 kan du finne både kjente og ukjente nordmenn, og se hvordan de levde og hvem de bodde sammen med. Du kan til og med finne ut hvem som var på besøk hvor, akkurat på dagen 1. desember 1920. Folketellingene gir også hint om hvor man kan finne igjen personer og relasjoner. For eksempel kan en person i Fredrikstad «forsvinne» fra kildene etter tellingen i 1910, og man vet ikke hvor man skal lete videre. I 1920-tellingen kan hun imidlertid dukke opp som gift i Namsos, med ektemann og barn født i Overhalla. Dermed kan man nøste videre i kirkebøker og andre kilder for Overhalla for å få vite mer om henne og familien. 

Er du interessert i informasjon av den mer kuriøse typen, kan vi røpe at Nordstrand og Alta huset landets to eneste muslimer. Det var 35 personer i hele landet som var over hundre år, hvorav den eldste var en kvinne på 106. Stavanger var byen som hadde den største andelen leiligheter med bare ett rom uten kjøkken (14 %), men samtidig også den byen med størst andel av befolkningen som bodde i leiligheter med flere enn syv rom (10 %)

De aller fleste vil med andre ord kunne finne ny og spennende informasjon i denne folketellingen.

Stor innsats fra frivillige  

Bilder av alle personsedlene og tilhørende lister er nå tilgjengelig i Digitalarkivet. Samtidig pågår det en kjempedugnad for å gjøre materialet søkbart, forteller Bolstad. Over 650 frivillige, blant annet fra organisasjonen Slekt og data, har lagt ned en stor innsats og brukt mye av fritiden sin for å gjøre folketellingen mulig å søke i. De fortjener en stor takk! 

De frivillige jobber med å transkribere over 2,5 millioner personsedler. Det vil si at de skriver av opplysningene, og disse blir publisert på Digitalarkivet slik at det er mulig å søke i folketellingen. Mye av materialet er allerede søkbart, og det resterende vil bli publisert fortløpende i løpet av de neste månedene. Alt skal være mulig å søke i senest i april 2021. Les mer om dette på Digitalarkivet.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Barn og voksne i Freiaparken. Foto: Arnljot Løvstad. Arkivreferanse: Arkivverket/Riksarkivet/Freia A/S
Barn og voksne i Freiaparken. Foto: Arnljot Løvstad. Arkivreferanse: Arkivverket/Riksarkivet/Freia A/S
Last ned bilde
Boligforhold på Oslos østkant, 1920-tallet. Nanna Broch (1879-1971) var boligkontrollør i Oslo helseråd. Hun tok en rekke fotografier som dokumenterer boligforhold i arbeiderstrøkene i Oslo på 1920-tallet. Hun dokumenterte trangboddhet og bolignød, og hun så blant annet hvor hardt husmødrene slet som følge av dårlige sanitære forhold. Foto: Nanna Broch. Arkivreferanse: Arkivverket/Riksarkivet/Broch, Nanna.
Boligforhold på Oslos østkant, 1920-tallet. Nanna Broch (1879-1971) var boligkontrollør i Oslo helseråd. Hun tok en rekke fotografier som dokumenterer boligforhold i arbeiderstrøkene i Oslo på 1920-tallet. Hun dokumenterte trangboddhet og bolignød, og hun så blant annet hvor hardt husmødrene slet som følge av dårlige sanitære forhold. Foto: Nanna Broch. Arkivreferanse: Arkivverket/Riksarkivet/Broch, Nanna.
Last ned bilde
Riksarkivar Inga Bolstad. Foto: Arkivverket.
Riksarkivar Inga Bolstad. Foto: Arkivverket.
Last ned bilde
Gruppebilde i hjemmet til familien Floor i Stine Lunds gate, ca. 1916-1920. Foran fra venstre nr. 2 Johanne Adolfine Floor. Bakerst til høyre Otto Thorvald Floor. Foto: Familien Floor. Arkivreferanse: Arkivverket/Statsarkivet i Stavanger/Familien Floors fotoarkiv
Gruppebilde i hjemmet til familien Floor i Stine Lunds gate, ca. 1916-1920. Foran fra venstre nr. 2 Johanne Adolfine Floor. Bakerst til høyre Otto Thorvald Floor. Foto: Familien Floor. Arkivreferanse: Arkivverket/Statsarkivet i Stavanger/Familien Floors fotoarkiv
Last ned bilde
Gruppebilde med familien Floor, ca. 1915-1920. Foto: Familien Floor. Arkivreferanse: Arkivverket/Statsarkivet i Stavanger/Familien Floors fotoarkiv
Gruppebilde med familien Floor, ca. 1915-1920. Foto: Familien Floor. Arkivreferanse: Arkivverket/Statsarkivet i Stavanger/Familien Floors fotoarkiv
Last ned bilde
Utenfor huset til familien Floor i Stine Lunds gt. 4 i Stavanger, ca. 1916-1920. Fra venstre: Ågot Louise Floor, Adolfine Severine Floor, Carl Christian Floor, Johanne Adolfine Floor. I fluktstolen: Dagny Elise Floor. Dagny døde i 1920. Foto: Familien Floor. Arkivreferanse: Arkivverket/Statsarkivet i Stavanger/Familien Floors fotoarkiv
Utenfor huset til familien Floor i Stine Lunds gt. 4 i Stavanger, ca. 1916-1920. Fra venstre: Ågot Louise Floor, Adolfine Severine Floor, Carl Christian Floor, Johanne Adolfine Floor. I fluktstolen: Dagny Elise Floor. Dagny døde i 1920. Foto: Familien Floor. Arkivreferanse: Arkivverket/Statsarkivet i Stavanger/Familien Floors fotoarkiv
Last ned bilde
Ågot Louise Floor ( nr. 3 fra venstre) med venninner, ca. 1916-1920. Foto: Familien Floor. Arkivreferanse: Arkivverket/Statsarkivet i Stavanger/Familien Floors fotoarkiv
Ågot Louise Floor ( nr. 3 fra venstre) med venninner, ca. 1916-1920. Foto: Familien Floor. Arkivreferanse: Arkivverket/Statsarkivet i Stavanger/Familien Floors fotoarkiv
Last ned bilde

Lenker

Om Arkivverket

Arkivverket
Arkivverket
Postboks 4013 Ullevål Stadion
0806 Oslo

480 55 666http://www.arkivverket.no/

Arkivverkets samfunnsoppdrag er å bidra til effektiv dokumentasjonsforvaltning og å sikre, bevare og tilgjengeliggjøre et bredt og allsidig utvalg av samfunnets arkiver. Som øverste arkivmyndighet har Arkivverket ansvar for faglige standarder og retningslinjer, tilsyn og veiledning med offentlig arkivarbeid. Arkivverket skal iverksette overordnet nasjonal politikk på arkivfeltet, og bidra til utvikling og styrking av arkivsektoren. Som bevaringsinstitusjon har Arkivverket ansvar for langtidslagring, tilgjengeliggjøring og formidling av statlige arkiver og prioriterte private arkiv.

Følg saker fra Arkivverket

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Arkivverket på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Arkivverket

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom