Medietilsynet er bekymra for datalagringsforslag

Forslaget blei fremma i statsråd 2. desember, som ein del av ein proposisjon om endringar i politilova og politiregisterlova. Forslaget gir PST heimlar til å lagre data frå opne kjelder på nett i fem år for å kunne levere analysar og etterretningsvurderingar. Lovendringane har tidlegare vore på høyring. Då blei fleire bekymringar lyfte fram, blant anna når det gjeld kva effektar endringane kan få for personvernet og ytringsfridomen. Etter høyringsrunden er forslaget endra på ei rekkje punkt.
Medietilsynet fryktar nedkjølingseffektar
– Medietilsynet meiner forslaget er justert i riktig retning, men at det framleis er ein reell risiko for nedkjølingseffektar, det vil seie at folk i mindre grad deltek i den offentlege debatten. Vi er kritiske til at PST kan hente inn data som er samla inn om norske brukarar utan at det er grunn til mistanke, og til at automatiserte analyseverktøy kan nyttast på alt innsamla materiale. Dette kan vere alvorleg for ytringsfridomen og er problematisk ikkje minst for kjeldevernet, seier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.
I lovproposisjonen står det at PST sin sjef eller andre som blir gitt myndigheit, kan fastsetje at opplysingar skal behaldast i ytterlegare fem år av gongen utover dei fyrste fem åra, men ikkje lenger enn 15 år totalt.
Medietilsynet meiner det må gis grunnar om ønske om utvida lagringstid
Justisdepartementet foreslår at innsamlingsheimelen berre skal gjelde informasjon som «må antas å vere nødvendig» for å utarbeide analysar og etterretningsvurderingar. I uttrykket «antas» ligg at det ikkje blir stilt krav til sannsynlegvisovervekt, det vil vere tilstrekkeleg med at det er ei «rimeleg og ikkje heilt fjern moglegheit».
Som ein sentral tryggingsmekanisme blir det foreslått at den lagra informasjonen skal sperrast. Dette inneber at opplysingane berre kan brukast til dei konkrete formåla som er gitte, og at opplysingane elles ikkje blir å betrakte som å vere registrert hos PST. Opplysingane skal haldast skilde frå andre opplysingar som blir behandla hos PST.
– Vi meiner eit utvida mandat til PST må utløyse meir ressursar til kontroll, og at PST må gi grunnar til sitt ønske om utvida lagringstid, og at det må prøvast av annan instans, seier Mari Velsand.
Ønsker betre kontroll
Medietilsynet meiner det reviderte forslaget er forbetra på ei rekkje punkt, for eksempel ved at PST får avgrensa tilgang til den lagra informasjonen.
– Det offentlege ordskiftet skjer i stor grad på nettet, og vi har rett til å ytre oss fritt innanfor lova sine rammer, utan frykt for overvaking. Det må settes grenser for politiets bruk av automatiserte analyser til tilfelle der det er ein konkret mistanke om truslar, seier Velsand.
Lovforslaget skal behandlast i Stortinget våren 2023.
Nøkkelord
Kontakter
Nina Bjerkekommunikasjonsrådgiver og pressekontakt
Tel:+47 419 34 154nina.bjerke@medietilsynet.noBilder

Om Medietilsynet
Medietilsynet skal bidra til å realisere statens mediepolitiske mål. Våre hovedoppgaver er å fremme demokrati og ytringsfrihet gjennom mediemangfold og kritisk medieforståelse. Vi veileder om barn og unges bruk av digitale medier, setter aldersgrenser for kinofilm, forvalter støtteordninger, behandler søknader om og fordeler pressestøtte og fører tilsyn med kringkasting. Tilsynet er underlagt Kulturdepartementet.
Følg pressemeldinger fra Medietilsynet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Medietilsynet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Medietilsynet
Medietilsynet får nytt tilsyns-ansvar når lov om digitale tjenester innføres i Norge2.7.2025 16:30:32 CEST | Pressemelding
Medietilsynet får ansvar for flere viktige tilsynsområder gjennom den nye loven om digitale tjenester, som regjeringen nå har sendt på høring. – At EUs forordning om digitale tjenester (DSA) nå blir innført i Norge, er et viktig skritt mot et tryggere internett, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
Rekord-låge annonseinntekter for norske aviser i fjor27.6.2025 06:50:00 CEST | Pressemelding
Annonseinntektene til norske aviser var på eit historisk lågt nivå i 2024, viser ein ny rapport frå Medietilsynet. Sett under eitt blei fjoråret nok eit svakt driftsøkonomisk år for avisene, sjølv om lønnsemda var noko betre enn året før.
TV 2 oppfylte alle krav som kommersiell allmennkringkastar i 202426.6.2025 06:50:01 CEST | Pressemelding
TV 2 løyste oppdraget som kommersiell allmennkringkastar i 2024 i tråd med krava, viser tilsynsrapporten frå Medietilsynet. Dette er det første året med den nye femårige avtalen mellom TV 2 og staten.
Flere unge tar kontakt med Hjelpelinjen for spilleavhengige - nå vil myndighetene gi dem bedre beskyttelse23.6.2025 13:00:08 CEST | Pressemelding
Norske tilsynsmyndigheter vil samarbeide for å beskytte de unge bedre mot spillavhengighet. Blant Hjelpelinjens brukere sier 64 prosent at kasinospill, altså spillautomater på nett, er det største eller eneste spillet som gjør at de har spilleproblemer.
Medietilsynet får utvidet ansvar i kampen mot desinformasjon16.6.2025 12:54:39 CEST | Pressemelding
Et mer omfattende mandat, nye oppgaver og økte ressurser til Medietilsynet foreslås i regjeringens nye strategi for å styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom