Kommuner og fylkeskommuner skal forbedre språket

En av tre sliter med å forstå offentlig informasjon. Derfor har KS en stor satsning på klart språk i kommunesektoren.

- KS vil motivere flest mulig til å komme i gang med klarspråksarbeid. Den byråkratiske skrivestilen har vært preget av tunge formuleringer og smitte fra kompliserte lovtekster. Dette er et demokratisk problem. Klarspråk handler om å sette seg i lesernes sted og skrive så folk forstår, sier områdedirektør i KS, Inger Østensjø.

Støtten skal blant annet gå til skrivekurs, brukertesting og forbedring av brev, skjemaer og nettekster. De forbedrede tekstene kan kommunene og fylkeskommunene dele med hverandre i en egen tekstbase.

- Kommuner og fylkeskommuner har de samme oppgavene og kommuniserer med like målgrupper. Derfor er potensialet for deling stort, sier Østensjø.

Stor interesse
I år fikk KS inn 36 søknader om støtte, de fleste fra kommuner som ikke har fått støtte tidligere.

– Vi er glade for at interessen har vært så stor. Det viser at mange kommuner og fylkeskommuner ønsker å ta tak i språket sitt. De kommuniserer med innbyggere i alle livets faser, og av og til i sårbare situasjoner. Da er språket ekstra viktig, sier Østensjø.

Juryen for støtteordningen består av representanter fra kommunesektoren, Språkrådet og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

Langvarig satsning
Støtteordningen er en del av programmet Klart språk i kommunesektoren som skal vare fram til 2020. Hittil har rundt 150 kommuner og fylkeskommuner deltatt på kurs i klart språk, og mange har startet opp eget arbeid.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet er med på å finansiere Klarspråk-programmet.