Ny rapport: Statlig detaljstyring begrenser faglig skjønn

-Rapporten bekrefter at det er for stort styringstrykk, også på sosialfeltet. Et omfattende system av rundskriv og veiledere overstyrer i praksis sosialtjenesteloven. Det mest bekymringsfulle er at dette fører til at mennesker i sårbare situasjoner ikke får den hjelpen de trenger, og at verdifulle ressurser brukes feil, sier styreleder i KS. Vi forventer at arbeids- og inkluderingsministeren gjennomgår og rydder opp i jungelen av rundskriv og veiledere, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

Rapporten «Fra tvangstrøye til handlingsrom» er en rettslig analyse av sosialtjenesteloven. Den er utarbeidet av Sankofa AS ved Marius Storvik, på oppdrag fra KS. Til daglig er Storvik førsteamanuensis ved juridisk fakultet og spesialist i velferdsrett ved universitet i Tromsø.

Ved hjelp av kunstig intelligens er over 1200 sider med rettskilder og 122 tilsynsrapporter analysert for å avdekke systematiske mønstre, i tillegg til juridisk gjennomgang av konkrete juridiske problemstillinger. Målet har vært å vise hvordan redusert statlig detaljstyring kan gi bedre ressursbruk og mer effektive tjenester.

Hovedfunn i rapporten
Sosialtjenesteloven legger opp til bruk av faglig skjønn. Dette skjønnet har blitt innskrevet over tid ved at myndighetene har gitt detaljerte anvisninger for hvordan loven skal forstås. Detaljstyringen som nedfelles i statlige rundskriv blir dermed bindende fordi statsforvalterne bruker dem i sine tilsyn.

Det blir også dokumentert i rapporten at et omfattende system av rundskriv og veiledere overstyrer i praksis sosialtjenesteloven. Dette hindrer fagfolkene i å bruke sitt skjønn til å finne de beste løsningene for den enkelte. Mye tid går med til å dokumentere at prosedyrer er fulgt.

- Forskeren har klare anbefalinger om hva som bør gjøres. Jeg forventer at det kommer endringer slik at ikke ansatte på Nav-kontoret drukner i papirarbeid, og at de som trenger hjelp, får den oppfølgingen de har krav på, sier Helgesen.

Foreslår tiltak
For å gjenopprette det faglige skjønnet, foreslår rapporten flere endringer i praksis. De viktigste er:

-Fjerne krav i rundskriv som mangler hjemmel i sosialtjenesteloven og andre lover.
-Endre påbud til anbefalinger der loven åpner for fleksibilitet.
-Tydeliggjøre hjemler slik at Nav-veilederen vet hvilket regelverk som gjelder.
-Endre tilsynspraksis slik at den baseres på loven, ikke på rundskriv.

Forskeren understreker at dette ikke svekker rettssikkerheten, men tvert imot gjenoppretter den styringsmodellen Stortinget vedtok, en modell basert på faglig skjønn, individuell tilpasning og lokalt selvstyre.

På bakgrunn av rapporten mener KS at regjeringen må endre tilsynspraksisen slik at den måler effekten av hjelpen, ikke bare om prosedyrer er fulgt. Det er etter KS syn også behov for at sosialtjenesteloven gjenopprettes som en rammelov med reelt handlingsrom for faglig skjønn.