Fafo: Trygd og studier er over halve deltiden

Nær seks av ti av de deltidsansatte i norske kommuner kombinerer jobben med studier eller ulike trygde- eller pensjonsytelser. Det viser en forskningsrapport fra Fafo, gjennomført på oppdrag fra KS.

– Denne rapporten viser at bildet er langt mer sammensatt enn det mange hevder i deltidsdebatten. Vi sitter ikke på en stor og ubenyttet reserve. For veldig mange er deltidsjobben i kommunen en måte å kombinere arbeid med studier, redusert arbeidsevne eller livsfase, sier arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS.

Rapporten viser at 21 prosent av deltidsansatte i kommunal sektor kombinerer jobb med utdanning. 36 prosent mottar minst én trygde- eller pensjonsytelse ved siden av arbeidet. 

Vei inn i arbeidslivet

– Kommunene spiller en viktig rolle i å inkludere mennesker i arbeidslivet og ta i bruk arbeidskraft som ellers kunne ha blitt stående utenfor, sier Gangsø, og understreker:

– Rapporten viser at de fleste som jobber deltid, gjør det av andre grunner enn at de mangler tilbud om større stilling. Deltid i kommunesektoren åpner faktisk muligheter for mange mennesker med redusert arbeidsevne, fastslår KS’ arbeidslivsdirektør.

Fafo-rapporten viser med andre ord at deltid fungerer som en tilpasning til utdanning, helse eller andre forhold som gjør at heltid verken er mulig eller ønskelig.

– Studenter får relevant arbeidserfaring. Det er udelt positivt. Samtidig får kommunene mulighet til å knytte til seg framtidig arbeidskraft og kompetanse. Det er selvfølgelig også udelt positivt at personer med redusert arbeidsevne kan kombinere jobb og trygd. Mange ønsker å bidra med det de kan. Kommunene gir dem den muligheten, sier Gangsø.  

Færre enn du tror?

Samtidig viser Fafo-rapporten at om lag én av fire deltidsansatte kan regnes som ufrivillig deltidsansatt. Det tilsvarer om lag 43.000 personer, eller rundt 7 prosent av alle ansatte i kommunal sektor.

– Ufrivillig deltid tas på alvor, og kommunene jobber kontinuerlig med å redusere den, sier Gangsø.

Forskerne bak rapporten understreker at potensialet for å øke arbeidskraften gjennom større stillinger er mer begrenset enn det som ofte legges til grunn i debatten om deltid.

Flere hele stillinger

Rapporten dokumenterer samtidig at kommunene over tid har blitt bedre til å tilby større stillinger:

Heltidsandelen i norske kommuner har økt fra 52 prosent til 61 prosent de siste ti årene. I samme periode har andelen deltidsansatte falt fra 48 prosent til 39 prosent.

– Dette viser tydelig at kommunene over mange år har jobbet målrettet for å bygge en heltidskultur. Utviklingen går i riktig retning. Spørsmålet nå er egentlig mer når det fulle potensialet er nådd, sier Gangsø.

Turnus og helg viktig nøkkel

Norske kommuner er tydelige på at behovet for å bemanne helgene, nå er den største utfordringen for å få opp stillingsprosentene ytterligere.

Samtidig forteller kommunene at ulike turnusgrep - langvakter, årsturnus og bedre planlegging av bemanningen – er viktig.

– Kommunale tjenester må bemannes hele døgnet, hele uka, hele året. Rapporten viser at spørsmålet om større stillinger henger tett sammen med hvordan turnuser og helgebemanning organiseres. Derfor er dette langt mer komplisert enn bare å opprette flere hele stillinger, påpeker Gangsø.

FAKTA om deltid i kommunene:

• 21 prosent av de deltidsansatte kombinerer jobb med utdanning.
• 36 prosent mottar minst én trygde- eller pensjonsytelse ved siden av arbeidet.
• Rundt 7 prosent av alle kommunalt ansatte regnes som ufrivillig deltidsansatt.
• Syv at ti deltidsansatte arbeider innen helse-, omsorgs- og sosialtjenestene.
• To av tre kommuner har lokale retningslinjer for heltidskultur.