– Den største årsaken er konflikt, men også sult, smittsomme sykdommer og ekstremvær forårsaket av klimaendringer tvinger millioner av mennesker til å søke livreddende hjelp, sier generalsekretær i UNICEF Norge, Camilla viken.

Siden januar i år har UNICEF måttet øke den årlige prognosen for nødhjelp fra 3,92 milliarder dollar til 4,2 milliarder for 2020. Det skal dekke livreddende hjelp til 59 millioner barn i 64 land.

Dødelige ringvirkninger

Ekstremvær forårsaker hyppigere og mer ødeleggende naturkatastrofer verden over. Over en halv milliard barn bor i områder med ekstrem høy flomforekomst, og nesten 160 millioner barn befinner seg i områder som rammes av alvorlig tørke. Dette går hardt utover tilgangen til for eksempel vann og sanitære fasiliteter.

Akkurat nå lever 2,5 milliarder mennesker uten ordentlige sanitære forhold, og 785 millioner mangler grunnleggende tilgang til drikkevann. Dette gjør barn svært utsatt for smittsomme sykdommer som diaré, kolera og hjernehinnebetennelse. I tillegg kommer tørkeperioder, der allerede dårlig vanntilgang gir dødelige utfall, og særlig blant små barn.

Livsfarlige sykdommer som malaria og denguefeber, er også svært lettpåvirkelige av endringer i temperatur, luftfuktighet og nedbør. Nesten 90% av de som smittes av disse, er barn under fem år.

– Klimaendringer rokker ved barns grunnleggende rettigheter, som blant annet retten til liv, utvikling, god helse, utdanning og god levestandard. Det er vårt ansvar å handle nå slik at færre barn vokser opp uten å få noen av disse oppfylt, sier Viken.

En kamp for barns fremtid

En annen svært dødelig konsekvens av endringer i klimaet, er luftforurensning. Nesten 300 millioner barn lever i områder hvor luftforurensningen er seks ganger så høy som den internasjonale grensen satt av det Verdens helseorganisasjon (WHO). For et barn kan giftig luft skade både helsen og hjernens utvikling.

Denne uken er klimaaktivist og UNICEF Norges ambassadør, Penelope Lea, i Madrid for å delta på klimatoppmøtet. Hun omtaler klimakampen som en kamp for barns rettigheter, trygghet og fremtid.

– Klimaendringer treffer så usolidarisk. De treffer oss alle. Vi har all kunnskap vi trenger for å stanse videre klimaendringer. Det handler om innstilling nå. Vi må skape samhold og tørre å ta inn over oss den situasjonen vi er i. Så må vi handle, sier Lea.

Hva må gjøres

UNICEF ber om at det legges større vekt på tilpassing og styrking av de tjenestene som barn er mest avhengig av, som vann, helse, utdanning og ernæring. Under en tiendedel av klimafinansieringen går til tilpassing, ifølge the Economist.

– Dette er første gang en generasjon vokser opp i en verden som er mye farligere og mer usikker, på grunn av et endret klima og nedbrutt miljø, sier Viken.

For å nå ut til de stadig flere barna som rammes av kriser verden over, er UNICEF helt avhengige av økonomisk støtte fra myndigheter, næringsliv og faste givere. Så langt i år har vi kun fått dekket 57% av finansieringsbehovet, men heldigvis har vi fått flere «frie midler». Da har vi kunnet være parat og rykket ut når naturkatastrofer og ekstremvær har kommet overraskende på, eller når uforutsette konflikter har brutt ut.

Likevel er det største behovet for 2020 likt året før, altså i Syria, Jemen, Kongo og Sør-Sudan. Den aller største summen allokeres til syriske barn på flukt i nabolandene Egypt, Jordan, Libanon, Tyrkia og Irak – 864 millioner dollar.

Nødhjelpsprognose og resultat

Noen av målene for 2020:

• Over 5 millioner barn skal behandles for akutt underernæring
• 8,5 millioner barn skal bli vaksinert mot meslinger
• 28,4 mennesker skal ha tilgang til trygt drikkevann
• 4,5 millioner barn og omsorgspersoner skal ha tilgang til psykososial støtte
• 10,2 millioner barn skal ha tilgang til utdanning

I de første 8 månedene av 2019 har UNICEF og samarbeidspartnere nådd nesten 51 millioner mennesker, inkludert 29 millioner barn:

• 2,1 millioner barn har fått behandling mot akutt underernæring
• 28,9 millioner barn er vaksinert mot meslinger
• 32,2 millioner mennesker har fått tilgang til trygt drikkevann
• 2,6 millioner barn og omsorgspersoner har fått psykososial støtte
• 3,9 millioner barn har fått skolegang