Kjønnsavdelingen #23 – Fra piskestraff til samtykkelov?

– Man sa at det var ild i luften, flere ville ha dødsstraff og kastrering, sier historiker og seniorrådgiver i Kilden Trine Rogg Korsvik.

Hun har skrevet artikkelen «Piskestraff for voldtekt?», publisert på kvinnehistorie.no, og er gjest når Kilden kjønnsforskning.no sparker i gang en ny sesong av podkasten Kjønnsavdelingen.

I denne episoden, som handler om hvordan vi kan forebygge voldtekt, forteller Korsvik om en hendelse som rystet den norske offentligheten på slutten av 1800-tallet.

Krav om piskestraff

Romjulen 1894 ble en ung kvinne overfalt, voldtatt og drept på Ullevål i Kristiania. Ryktene om en ny voldtektsepidemi begynte å gå. Snart ble det innkalt til krisemøte i Arbeiderforeningen, og oppmøtet var enormt.

– Veldig mange kom ikke inn i møtelokalet. Det var ganske mange som var sure og stod og hamret på dørene, sier Korsvik.

Det var lederen for Norsk Kvinnesaksforening, Ragna Nilsen, som fremmet kravet om piskestraff for voldtekt. Det ble opptakten til et stort oppgjør i kvinnebevegelsen.

– Ragna Nilsen mente at møtet hadde gitt henne mandat til å sende inn forslaget om piskestraff til Justisdepartementet, uten å ha diskutert det med styret i Norsk Kvinnesaksforening først.

En annen grunn til at forslaget ble kontroversielt, var selve innholdet.

I det humanistiske og fremtidsoptimistiske Kristiania fryktet man at gjeninnføringen av piskestraff ville gjøre samfunnet mer brutalisert, sier Korsvik.

– Man oppfattet at man levde i en moderne tid hvor også kriminelle skulle behandles som mennesker.

I tillegg til dette moralske argumentet, var folk usikre på om strengere straffer virket etter hensikten. 

– Russland var jo et land hvor man faktisk drev med veldig mye fysiske avstraffelser. Forbrytere kunne bli straffet med en forferdelig svær pisk kalt «den russiske knutt». Men det betyr jo ikke at man ikke hadde tyverier i Russland likevel.

Og så måtte noen utøve straffen.

– Da måtte du ha bødler, da!

Dagens debatt: «Ja betyr ja!»

Mye har endret seg siden 1800-tallet, men i dag fortsetter man å gi nye løsninger på et gammelt problem: Hvordan forebygge voldtekt?

De siste fem årene har stadig flere i kvinnebevegelsen tilsluttet seg kravet om å innføre samtykkelov. «Ja betyr ja!» har blitt et feministisk mantra.

«Det kan nemlig være mange grunner til at det er vanskelig å si nei», fortalte en representant for  Norske Kvinners Sanitetsforening, en av pådriverne for en samtykkelov, til Stiftelsen DAM i 2018. «Personen kan være sterkt beruset, i ferd med å sovne, eller kroppen kan fryse – en tilstand som er svært vanlig hos mennesker som utsettes for vold eller overgrep».

At sex skal være frivillig er de fleste enige i. Likevel har forslaget om samtykkelov møtt en del motbør.

I sin gjennomgang av straffelovens bestemmelser om seksuelle krenkelser som ble publisert i desember 2022, forkaster Straffelovrådet forslaget om samtykkelov til fordel for en «nei betyr nei»-variant.

– Begrunnelsen handler om hvilke andre typer problemer som kan oppstå ved innføringen av en samtykkelov, sier professor i kriminologi og rådsmedlem May-Len Skilbrei i sitt intervju med Kjønnsavdelingen.

Ved å gjøre sex som finner sted uten et eksplisitt samtykke («ja»), straffbart, ville man kommet i skade for å kriminalisere sex som var frivillig, forklarer hun.

Kritisk til samtykkelov

Forsker og forfatter Anne Bitsch har skrevet doktorgradsavhandling om den juridiske behandlingen av voldtekt, og er også blant dem som har uttrykt seg kritisk til samtykkelov. Hun er også gjest i denne episoden av Kjønnsavdelingen.

Bitsch mener at en samtykkelov vil kunne medføre et verbalt råkjør mot ofrene:

– I noen saker risikerer vi å fokusere for mye på hva offeret har sagt eller ikke sagt, gjort og ikke gjort, sier hun

– Vi mister grep om essensen i det som er seksuell voldsutøvelse: Nemlig at noen utnytter en annen persons relativt svakere posisjon til å skaffe seg sex, og at det er et element av vold også når den ikke er fysisk.

Samtykkelov kunne ifølge Bitsch vært effektivt i noen tilfeller.

– For kvinner som er veldig verbale og godt i stand til å sette grenser kan jeg ikke se bort fra at den bestemmelsen vil være gagnlig for dem.

Derimot vil en samtykkelov være lite gunstig for de kvinnene som har vanskelig for å identifisere egne seksuelle behov, eller for dem som av ulike grunner ikke har vanskelig for å sette ord på hva de vil i øyeblikket, mener forskeren.

Det er med andre ord et spørsmål om sosial klasse, understreker hun:

– Det lovverket vi har og de rettsprosessene vi har, hvem er det de egner seg for?

Dette kan du høre mer om i den nyeste episoden av Kjønnsavdelingen, som også går nærmere inn på den historiske debatten om piskestraff for voldtekt.