Femåringer i skolen har høyere risiko for ADHD-diagnose

Skrevet av Hanne Skogvang Stork, Kildens nyhetsmagasin

En av livets mange overganger er veien fra barnehage til skole. 

– Den er viktig, sier Kathryn Christine Beck, forsker ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Hva har det da å si om du er fem eller seks år når du setter deg ved pulten for første gang? Det har Beck sett nærmere på i sin forskning, der hun har tatt utgangspunkt i termindato fremfor fødselsdato.

Hun finner at skoleprestasjonene ved nasjonale prøver er dårligere for de yngste elevene i en studie publisert tidligere i år. Og sjansen for å bli diagnostisert med ADHD, er hele 59 prosent lavere for de eldste skolestarterne, som er født i januar. 

Beck mener at hennes funn bør få implikasjoner for skolesystemet. Utsatt skolestart kan være fordelaktig for barn født sent på året. Det kan gi en bedre tilpasset start på utdanningsløpet, sier hun i FHIs pressemelding. 

Kan fleksibel skolestart være løsningen?

Bekymringsfullt

– Det er mange gode grunner til å være mer fleksibel med de yngste barna, sier Liza Reisel.

Hun er forsker ved Institutt for samfunnsforskning, og medlem av mannsutvalget som leverte sin utredning i mars 2024. Et av mannsutvalgets mange forslag, var å gå inn for fleksibel skolestart. Men Reisel, tok imidlertid dissens på dette punktet. Det vil si, hun var uenig.

Hun mener man skal være varsom med å forskyve skolestart for barn født andre tider på året.

– Det at de eldste elevenes akademiske skoleprestasjoner ligger høyere, er ikke overraskende, all den tid vi antar at alder, kunnskap og ferdigheter henger sammen. Men om de får diagnoser knyttet til atferd som henger sammen med at det er vanskelig å sitte stille, er det bekymringsfullt, fortsetter hun.

Det er vanskelig å vite hva som handler om modning og hva som handler om forskjeller barn imellom, fremholder forskeren: Det er ikke sikkert det blir bedre av å vente. Det handler om hvordan skolen håndterer barn som er urolige og har vanskelig for å sitte stille.

I andre land er det mye mer variasjon i om man holder igjen elever. I Danmark er andelen barnehagebarn som avventer skolestarten langt høyere. I USA har fenomenet fått tilnavnet «redshirting», med røtter i idretten.

Reisels skepsis til fleksibel skolestart, handler blant annet om at det norske skolesystemet er nokså rigid, sier hun. Det er for eksempel mye vanskeligere å hoppe over et trinn dersom man finner ut at det var feil å vente et år.

–  Det er vanskelig å skille mellom en type væren i verden, hvor gutter i gjennomsnitt har litt mer lopper i blodet enn jenter, og hvor modent et barn faktisk er. For når det kommer til gutter og skole handler det til dels om en type væren i verden som ikke nødvendigvis blir bedre over tid, forklarer hun. 

Urettferdig opptakssystem

Fartein Ask Torvik er seniorforsker ved FHI og har bistilling i psykologi ved UiO. Han er, i motsetning til Reisel, uttalt positiv til fleksibel skolestart. Resultatene fra Becks studie gjør ham enda mer sikker i sin sak, skriver han til Kilden.

– Studien viser at de eldre barna klarer seg bedre i skolen og får færre ADHD-diagnoser. Det vil si at dagens system for skolestart favoriserer barn som er modne for årskullet sitt.

Altså de som er født tidlig på året. 

– Studien viser temmelig sterke effekter, så hvis dette kan omformes til politikk er det potensiale for forebygging, fortsetter han. 

Med dagens skoleopptak synes han barn må tilpasse seg et rigid system.

– Det er verst for dem som er født sent på året og må starte når det er fem og et halvt år. Studien viser at dette ikke alltid er det beste for dem. 

Den nevrologiske utviklingen og modningen til et barn avhenger ikke bare av termindato, utdyper han. Men dersom barnet befinner seg i en gråsone mellom diagnose eller ei, kan tidspunkt for fødsel påvirke hvor alvorlige problemene blir sett på. 

For få får utsatt skolestart i dag

I dag er det omkring 0,5 prosent av norske barn som får utsatt skolestart, og barna må utredes av en sakkyndig fra Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). Det er for lavt, tror Torvik, og viser til at andelen danske barn er ti ganger så høy. 

Det at dagens system er rigid, er ikke et godt argument for å ikke utvide utsatt skolestart, mener han.

– Norge har i dag en liten, sterkt selektert andel barn som får utsatt skolestart. Det er klart man kan forestille seg en situasjon hvor for mange og feil barn utsetter skolestart, men vi har mye å gå på før vi kommer dit. 

Men skulle man åpne opp for mer fleksibel skolestart vil forskning og fortløpende evalueringer av det å evaluere positive og negative effekter være viktig, mener han.

– Vi trenger bedre kunnskap om hva som fungerer og hva som ikke fungerer i skolen. Når det er sagt, så kunne godt andre deler av skolen også vært mer fleksibel. 

Dersom man innførte fleksibel skolestart, tror Torvik dette er noe flere gutter vil benytte, eller de ville bli vurdert som «umodne».

– Når disse guttene gjør det bedre på prøver vil det bidra litt til å redusere kjønnsforskjellene. Så selv om tiltaket innrettes likt for umodne gutter og umodne jenter vil antakelig flest gutter dra nytte av det.

Dette er en forkortet versjon av en artikkel publisert på kjonnsforskning.no. Les hele artikkelen her.