«Min kamp» – en kamp for å være mann og forfatter

Tekst: Susanne Dietrichson/Kilden kjønnsforskning.no

– Ideen med vår lesning var å sette Min kamp i en norsk sammenheng, på engelsk, rettet mot utenlandske lesere, forteller Inger Skjelsbæk.

Dem er det nemlig blitt mange av: Seksbindsverket er i dag oversatt til mer enn 30 språk, ifølge Forlaget Oktobers nettsider. 

Skjelsbæk er professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) ved Universitetet i Oslo og Fredsforskningsinstituttet i Oslo (PRIO). Hun har skrevet kapittelet «The Nordic Man, What Does Knausgaard Reveal?» i boka Knausgaard in context. Iver B. Neuman er redaktør for antologien og de ni forskerne som har bidratt representerer et stort faglig spenn.

«Min kamp» 15 år etter

– Det var litt et «con amore»-prosjekt, forteller hun.

– Det ble mange givende samtaler om Min kamp med de andre bidragsyterne som både er samfunnsvitere og humanister. Vi leste alle boka fra forskjellige faglige ståsteder og med ulike blikk.

Skjelsbæk innleder sin tekst slik: «Let me be honest, and personal», og innrømmer at hun ikke leste Min kamp da første bind utkom i 2009. Tematikken ble for tett på:

– Kanskje fordi jeg tilhører samme generasjon og sto i mye av det samme da boka kom ut som Knausgård selv tematiserer, nemlig å balansere det å skrive med å ha jobb og familieliv, utdyper hun.

– Det var veldig interessant å lese Min kamp 15 år etter den kom ut. I tillegg var det medrivende, irriterende og rørende. Knausgårds prosa er jo fantastisk, og det oppstår mange forskjellige følelser underveis når verket består av mer enn 3000 sider.

Likestilling som tema

Men hva kan så Knausgårds roman fortelle oss om å være mann i Norden på begynnelsen av 2000-tallet, spør Skjelsbæk. 

– Jeg underviste på et UiO-kurs for utenlandske studenter om kjønn og likestilling i en nordisk kontekst, samtidig som jeg leste Min kamp. Det inspirerte meg til å lese boka i dette perspektivet, forteller hun.

Skjelsbæk viser at likestillingspolitikk dessuten er et uttalt tema i boka. I kapittelet sitt siterer hun noen av refleksjonene Knausgård gjør seg i bind to, om tilværelsen som likestilt småbarnsfar i Stockholm: 

«Når jeg gikk rundt i byen med barnevogn, og brukte dagene til å stelle for barnet mitt, var det ikke slik at jeg tilførte livet mitt noe, at det ble rikere, tvert imot ble noe tatt bort fra det, en del av mitt selv, det som hadde med mannlighet å gjøre.»

– Knausgård beskriver hvordan han gjør alt riktig og i tråd med den moderne standarden for småbarnsfedre i Norden: Han henter og bringer, lager mat og trøster, men føler seg fanget i rollen som likestilt småbarnsfar, sier Skjelsbæk.

– Hans uttalte mål som far er at barna hans ikke skal være redde for ham. Utover det vil han mest av alt bruke tiden sin til å skrive. Han vil være forfatter, ikke først og fremst passe på barna sine.

Forholdet til far

Som psykolog synes Skjelsbæk det er særlig interessant å se nærmere på hvordan Knausgård beskriver forholdet til faren sin, og hvordan det preger hans beskrivelser av hans egen rolle som far.

– Knausgård hadde et vanskelig forhold til sin egen far, som var svært autoritær. Men faren var, i likhet med ham selv, en tradisjonell mann fanget i en moderne tid, sier hun. 

– Knausgård vokste opp i et likestilt hjem. Moren hans tok utdanning i voksen alder, og faren hadde hovedansvaret hjemme. Da foreldrene ble skilt flyttet moren ut, mens Knausgård og broren ble igjen hos faren. 

For Knausgård fører likestillingen altså til tap, både som barn og voksen, påpeker Skjelsbæk. 

– Som barn fører det til tap av moren, etter som hun flytter ut. Knausgård og broren blir alene med en voldelig far, noe som går riktig dårlig. Men han bebreider henne ikke, selv om hun forlot sønnene sine, utdyper hun.

– Og som voksen fører likestillingen til tap av frihet – til å skrive. Knausgård går rundt som en likestilt mann og triller barnevogn i Stockholms gater. Men inni ham er det, som han selv skriver: «en rasende 1800-tallsmann som vil ut». Han oppfører seg altså som en likestilt mann, men identifiserer seg ikke med rollen.

Lese hele artikkelen i Kildens nyhetsmagasin.