– Hets og sjikane av politikere er et demokratisk problem

Tekst: Susanne Dietrichson/Kildens nyhetsmgasin

Rundt en tredjedel av norske politikere opplever uønsket oppmerksomhet, som hets og sjikane, forteller Marte Winsvold, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

– Det kan gjøre at de som rammes trekker seg fra politikken eller endrer atferd, for eksempel unngår å delta i debatter eller gå på talerstolen. Men det kan også medføre at mange velger å ikke bli politikere.

Winsvold er en av bidragsyterne til et kapittel om temaet i den ferske boka Lokalvalgene 2023: maktforskyvning og normalisering.

Av politikere som opplever hets og sjikane, er det cirka 35 prosent som får uønskede meldinger på e-post eller SMS og 30 prosent som får spredt ondsinnet informasjon om seg selv i, for eksempel, sosiale medier, forteller forskeren.

– Kun 5 prosent av utvalget vi har sett på hadde vært utsatt for ubehagelige tilnærmelser, 2 prosent hadde vært utsatt for fysiske angrep, og 1 prosent fysisk skade av eiendom.

Kvinner hetses for kjønn, menn for sak 

Winsvold og kolleger fant ingen kjønnsforskjeller blant politikerne i sitt utvalg. Men de viser til tidligere studier, både i Norge og internasjonalt, som har funnet tydelige kjønnsforskjeller i hvem som blir utsatt for hets og sjikane og hvordan de takler det.

– Andre studier viser at den viktigste forskjellen i typen hets, er at kvinnelige politikere ofte opplever mer kjønnet og seksualisert trakassering, mens mannlige politikere oftere opplever sjikane knyttet til sakene de fronter, sier hun.

– I tillegg ser det ut til at kvinner oftere får hets og sjikane muntlig, mens mannlige politikere i større grad enn kvinner er utsatt for fysiske eller voldelige tilnærmelser. 

Deltakerne i studien til Winsvold og kolleger knyttet ikke erfaringene med hets spesifikt til kjønn. 

– Verken tallene fra representantpanelet eller intervjuene vi gjorde viser nevneverdige forskjeller blant menn og kvinner i typer eller omfang av uønsket oppmerksomhet, sier hun.

– De kvinnelige informantene fikk spørsmål om hvorvidt hets var knyttet til kjønn, og enkelte sa de følte rommet for å uttale seg skarpt var mindre som kvinne.

Vanskelig å anmelde hets

I forbindelse med lokalvalget i 2023 ble det ikke rapportert inn en eneste sak om hets eller sjikane mot politikere, ifølge Winsvold.

– Det handler nok om mangelen på et mottakerapparat. Hadde det vært bedre ville nok flere hendelser blitt anmeldt. Men partiene som har et støtteapparat for uønskede hendelser er i mindretall, sier hun. 

– De fleste hendelsene er dessuten ikke direkte ulovlige, og derfor ofte vanskelige å melde fra om.

– Men hvordan håndterer politikerne hets og sjikane, og er det noen kjønnsforskjeller her?

– De fleste politikere er innstilt på å tåle en del. Mange er nok også hardhudete. De har jo allerede vært gjennom en rekke valg- og nominasjonsprosesser. Det kan gjøre at de har en høy terskel for å si fra, forteller Winsvold. 

– Vi ønsker at alle stemmer skal høres. Det er jo et grunnleggende trekk ved demokratiet. Vi mister noe hvis bare de mest hardhudete blant oss velger politikken.

Winsvold peker på funn i tidligere studier, både i Norge og internasjonalt, som også viser at kvinner og menn takler hetsen ulikt.

– Her fant man blant annet at kvinner i større grad slutter med å gå fra dør til dør og sensurere seg selv mer enn menn når de opplever hets. Mange studier har også sett at flere kvinner enn menn trekker seg fra politikken, sier hun.

Hvem står bak hetsen?

Nærmere 80 prosent av hetsen mot politikerne kommer fra privatpersoner, forteller Winsvold. 

– Men en tredjedel av den hetsen og sjikanen de opplever kommer fra andre politikere, og cirka 7 prosent kommer fra kolleger i partiet. 

Flere av deltakerne oppga dessuten at de var blitt utsatt for hets, sjikane og «heksejakt» fra media, forteller Winsvold.

– De opplevde dette som en stor belastning, men er likevel forsiktige med å snakke om det ettersom alle ønsker en fri presse, understreker hun.

Et annet funn er at tilfanget av uønsket oppmerksomhet mot politikere har økt med sosiale medier.

– Det handler nok om tilgjengelighet. Kanalene har endret seg. Tidligere kom hetsen via telefon og flere opplevde fysiske tilnærmelser.

En faktor som kan spille inn på funnene er at det å kartlegge politikerhets er relativt nytt, påpeker Winsvold.

– De første undersøkelsene ble gjort i 2014. Antakeligvis fordi man først og fremst har tenkt på det å være politiker som et privilegium, noe man ønsker seg og slåss for. 

Lese hele saken i Kildens nyhetsmagasin.