Kirkens Bymisjon etterlyser sterkere innsats mot fattigdom

- Det er overraskende at konsekvensene vi ser av fattigdom i barnefamilier ikke har utløst mer omfattende tiltak. Dårlig økonomi setter spor i mange deler av livet, og er ikke noe barn skal måtte ta ansvar for, sier generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Adelheid Firing Hvambsal.

I en ny rapport fra Kirkens Bymisjon som lanseres torsdag 7. november forteller 17 ungdommer om sin oppvekst i fattige familier i Norge, mens ansatte i 7 kommuner beskriver erfaringer fra arbeidet for barn i fattigdom. Ungdomsintervjuene er utført av Respons Analyse på bestilling fra Kirkens Bymisjon.

-Vi har lenge visst at det finnes barn som vokser opp i fattige familier, men det blir ofte sagt at ingen går sultne til sengs i Norge i dag. Disse nye funnene viser noe annet, sier Hvambsal.

Preger hverdagen til barna

Ungdommene beskriver hvordan dårlig råd handler om langt mer enn fritid. Noen har aldri hatt med seg matpakke på skolen, andre forteller om hullete og ikke varme nok klær. Mange har bodd trangt og flyttet ofte. Skam er utbredt og barn gjør en stor innsats for å holde situasjonen skjult for omgivelsene, også for å beskytte egne foreldre.

Noen av informantene i rapporten forteller: 

«Hvis jeg sier at jeg går på ballett, tror de ikke at jeg er fattig»

Kristin 22 år, Stavanger

«Jeg husker jeg måtte teipe vinterskoene mine det siste året på barneskolen, fordi vi ikke hadde råd til nye.»

Nidal 21 år, Oslo Øst

«Jeg tror vi har flyttet 26 ganger, ofte hadde vi korte leiekontrakter. Det er slitsomt. Livet blir rotete.»

Tone 16 år, Oslo Vest

Savner nasjonal innsats

Rapporten viser at fattigdom påvirker skolegang, vennskap, helse og ernæring, sosial deltakelse, viktige merkedager, ferie og høytid.

- Hvor er den strategiske, helhetlige nasjonale satsingen for barn som vokser opp fattigdom i Norge i dag? Den finnes ikke, sier generalsekretæren i Kirkens Bymisjon. Hun legger til:

- Regjeringen har skissert en for enkel løsning i fattigdomsbekjempelsen. De har ikke tatt innover seg kompleksiteten. De tar ikke tak i utfordringene.

Kutt fører til større forskjeller

Nasjonale midler som skal gå til barn i fattigdom brukes i stor grad til symptomlindring og sjelden til å forebygge.

- Den nasjonale tilskuddsordningen, der kommuner og organisasjoner kan søke om midler til fattigdomsarbeid i barnefamilier, favoriserer helt klart lindringstiltak, sier generalsekretæren.

Hvambsal mener regjeringen forenkler arbeidet mot fattigdom til å handle om fritidsaktiviteter.

- Det er lett å bevilge penger til det som er synlig, men vi kan ikke gi barna en fotball i hånda og tro at fattigdommen er løst.

Hun understreker at fritidsaktiviteter kan gi et pusterom, en følelse av normalitet og inkludering for barn som lever i fattigdom.

- Men kjøleskapet er fortsatt tomt når de kommer hjem. Det hjelper ikke å øke barnetrygden når det kuttes i den andre enden.

Kirkens Bymisjon er opprørt over nylige kutt i støtte til briller og tannregulering, samt ytterligere kutt i AAP-ordningen – som også går utover barna. En stram arbeidslinje og kutt i sosiale stønader kan forstås som at man mener fattige mennesker motiveres av å få mindre. I samfunnet ellers, og særlig blant de rikeste, er det vanlig å argumentere med at mennesker motiveres av å få mer.

Stadig økte forskjeller i Norge

De siste tjue årene har det vært en tredobling av barn i fattige familier i Norge (SSB). Mer enn 100.000 barn vokser i dag opp i lavinntektsfamilier, og hvert år legges det frem nye tall som forteller oss at utviklingen går i feil retning.Ulike regjeringer og mange kommuner jobber for å begrense problemet.

- Kurven på antall barn som lever i fattigdom øker til tross for hundrevis av millioner som er satt av til tiltak. Da må vi drøfte kritisk om vi gjør det som har best virkning for å redusere fattigdom i Norge, sier Hvambsal.