Medietilsynet

Innvandrere brukte norske redaktørstyrte medier for å få koronainformasjon

Del

Til tross for språkbarrierer, foretrakk innvandrere å lese nyheter fra de etablerte norske mediene da de skulle orientere seg om koronasituasjonen. Det viser en ny kvalitativ studie Rambøll har utarbeidet på oppdrag fra Medietilsynet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

En ny studie viser at innvandrere har høy tillit til de etablerte, norske redaktørstyrte mediene og en kritisk tilnærming til nyhetskilder. Foto Medietilsynet
En ny studie viser at innvandrere har høy tillit til de etablerte, norske redaktørstyrte mediene og en kritisk tilnærming til nyhetskilder. Foto Medietilsynet

– Studien viser at innvandrere har høy tillit til de etablerte, norske redaktørstyrte mediene og en kritisk tilnærming til nyhetskilder, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

Den kvalitative studien har kartlagt hvordan et utvalg på 60 innvandrere brukte mediene under pandemien, hvordan og hvor de fikk informasjon om pandemien og om mediebruken deres endret seg underveis. Innvandrerne kommer fra land med ulikt smittetrykk.

Norske medier er mest brukte nyhetskilder

Norske redaktørstyrte medier er de mest brukte nyhetskildene for informasjon om smitte og tiltak under pandemien blant informantene i studien, til tross for at flere av de 60 innvandrerne som deltok oppgir å ha utfordringer med norsk språk. Nesten alle sier at de har svært høy tillit til norske medier. De fleste foretrekker å lese nyheter på nett.

– Rapporten viser at norske medier og norske offentlige nettsider har vært de viktigste kildene til informasjon under koronapandemien for nesten alle vi snakket med, selv om de ikke alltid forstår språket, sier Velsand.

En av tilbakemeldingene fra innvandrerne, er at språket kan gjøres enklere.
– Det er en utfordring både offentlige helsemyndigheter og mediene bør ta på alvor. Å bli forstått er viktig, spesielt i en situasjon der det er spørsmål om liv og helse, sier Velsand.

Tilbakemelding til mediene: For lite internasjonalt stoff

Flere i studien mener at norske medier skriver for mye om det som skjer i Norge eller i nærområdet.

– En klar tilbakemelding fra de spurte, er at norske medier har for få internasjonale saker, og at deres tilbud derfor oppfattes utilstrekkelig og mindre interessant for noen av innvandrerne. En del innvandrere bruker internasjonale nyhetskilder for å få informasjon om hva som skjer i resten av verden. De bruker også medier i landet de opprinnelig er fra, sier Velsand.

Sosiale medier mest brukt til å holde kontakten og få informasjon

De fleste bruker sosiale medier til å holde kontakt med familie og venner, og for å få nyheter fra sitt hjemland. Sosiale medier har også vært brukt av mange for å få informasjon om korona. Mange av deltakerne i studien trekker frem enkeltpersoner, som “Tiktok-lege” og samfunnsdebattant Wasim Zahid, organisasjoner og trossamfunn i innvandrermiljøene, som viktige informasjonsformidlere.

Et flertall av innvandrerne i studien følger med på både norske og utenlandske nyheter, og er svært bevisst i valget av medier og hva som kan føre til at falsk eller misvisende informasjon publiseres. Denne bevisstheten stammer blant annet fra erfaringer med politiserte medier i landet de opprinnelig er fra.

– Det er veldig positivt at de fleste innvandrerne som har deltatt i studien, har en ganske variert mediehverdag, og at de som regel får nyheter fra flere kilder. Det er et godt utgangspunkt både for å orientere seg i og delta i samfunnsdebatten, og for en god kritisk medieforståelse, sier Velsand.

Om innvandrer-rapporten om mediebruk under korona

  • Studien er gjennomført av Rambøll Management Consulting i samarbeid med førsteamanuensis Sharam Alghasi ved Høyskolen Kristiania på oppdrag fra Medietilsynet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
  • Totalt ble 60 innvandrere fra land med høy smitte, middels smitte og lav smitte intervjuet. To tredeler av respondentene er kvinner, og det er en naturlig overvekt av de midterste aldersgruppene.
  • Studien ble gjennomført i tidsrommet fra mai til august 2021.
  • Rapporten skal blant annet gi grunnlag for utvidelsen av SSBs mediebruksundersøkelse, der innvandreres mediebruk skal kartlegges gjennom kvantitative målinger.

Her kan du lese hele rapporten om innvandrernes mediebruk under koronapandemien

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

En ny studie viser at innvandrere har høy tillit til de etablerte, norske redaktørstyrte mediene og en kritisk tilnærming til nyhetskilder. Foto Medietilsynet
En ny studie viser at innvandrere har høy tillit til de etablerte, norske redaktørstyrte mediene og en kritisk tilnærming til nyhetskilder. Foto Medietilsynet
Last ned bilde

Om Medietilsynet

Medietilsynet
Medietilsynet
Nygata 4
1607 Fredrikstad

69 30 12 00http://www.medietilsynet.no

Medietilsynet skal bidra til å realisere statens mediepolitiske mål. Våre hovedoppgaver er å fremme demokrati og ytringsfrihet gjennom mediemangfold og kritisk medieforståelse. Vi veileder om barn og unges bruk av digitale medier, setter aldersgrenser for kinofilm, forvalter støtteordninger, behandler søknader om og fordeler pressestøtte og fører tilsyn med kringkasting. Tilsynet er underlagt Kulturdepartementet.

Følg pressemeldinger fra Medietilsynet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Medietilsynet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Medietilsynet

Medietilsynet har vurdert nye søkarar: Avisene Varden, Karmøynytt, Stord24, Nidaros og Subjekt er nye støttemottakarar11.11.2021 11:05:43 CET | Pressemelding

Fem av åtte nye aviser som søkte om produksjonstilskott i år, kjem inn i ordninga. Det er klart etter at Medietilsynet har vurdert dei nye søkarane i år. – Dei tre avisene som får avslag, oppfyller etter vår vurdering ikkje kriteria for å få støtte, seier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet. Årets støtte på totalt 370 millionar kroner blir fordelt om kort tid.

No kan media søke om 21 millionar kroner i innovasjonsstøtte5.11.2021 06:55:00 CET | Pressemelding

Medietilsynet skal fordele 20,9 millionar kroner i innovasjonsstøtte i 2022 og opnar no for søknader. Små, lokale nyheits- og aktualitetsmedium blir prioriterte når støtta skal fordelast. – Vi ser at innovasjonsstøtta gjer det mogleg å skape noko nytt, særleg for små, lokale medium. Mange av prosjekta hadde truleg ikkje blitt realiserte utan denne støtta, seier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom