– Studien viser at innvandrere har høy tillit til de etablerte, norske redaktørstyrte mediene og en kritisk tilnærming til nyhetskilder, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

Den kvalitative studien har kartlagt hvordan et utvalg på 60 innvandrere brukte mediene under pandemien, hvordan og hvor de fikk informasjon om pandemien og om mediebruken deres endret seg underveis. Innvandrerne kommer fra land med ulikt smittetrykk.

Norske medier er mest brukte nyhetskilder

Norske redaktørstyrte medier er de mest brukte nyhetskildene for informasjon om smitte og tiltak under pandemien blant informantene i studien, til tross for at flere av de 60 innvandrerne som deltok oppgir å ha utfordringer med norsk språk. Nesten alle sier at de har svært høy tillit til norske medier. De fleste foretrekker å lese nyheter på nett.

– Rapporten viser at norske medier og norske offentlige nettsider har vært de viktigste kildene til informasjon under koronapandemien for nesten alle vi snakket med, selv om de ikke alltid forstår språket, sier Velsand.

En av tilbakemeldingene fra innvandrerne, er at språket kan gjøres enklere.
– Det er en utfordring både offentlige helsemyndigheter og mediene bør ta på alvor. Å bli forstått er viktig, spesielt i en situasjon der det er spørsmål om liv og helse, sier Velsand.

Tilbakemelding til mediene: For lite internasjonalt stoff

Flere i studien mener at norske medier skriver for mye om det som skjer i Norge eller i nærområdet.

– En klar tilbakemelding fra de spurte, er at norske medier har for få internasjonale saker, og at deres tilbud derfor oppfattes utilstrekkelig og mindre interessant for noen av innvandrerne. En del innvandrere bruker internasjonale nyhetskilder for å få informasjon om hva som skjer i resten av verden. De bruker også medier i landet de opprinnelig er fra, sier Velsand.

Sosiale medier mest brukt til å holde kontakten og få informasjon

De fleste bruker sosiale medier til å holde kontakt med familie og venner, og for å få nyheter fra sitt hjemland. Sosiale medier har også vært brukt av mange for å få informasjon om korona. Mange av deltakerne i studien trekker frem enkeltpersoner, som “Tiktok-lege” og samfunnsdebattant Wasim Zahid, organisasjoner og trossamfunn i innvandrermiljøene, som viktige informasjonsformidlere.

Et flertall av innvandrerne i studien følger med på både norske og utenlandske nyheter, og er svært bevisst i valget av medier og hva som kan føre til at falsk eller misvisende informasjon publiseres. Denne bevisstheten stammer blant annet fra erfaringer med politiserte medier i landet de opprinnelig er fra.

– Det er veldig positivt at de fleste innvandrerne som har deltatt i studien, har en ganske variert mediehverdag, og at de som regel får nyheter fra flere kilder. Det er et godt utgangspunkt både for å orientere seg i og delta i samfunnsdebatten, og for en god kritisk medieforståelse, sier Velsand.

Om innvandrer-rapporten om mediebruk under korona

• Studien er gjennomført av Rambøll Management Consulting i samarbeid med førsteamanuensis Sharam Alghasi ved Høyskolen Kristiania på oppdrag fra Medietilsynet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
• Totalt ble 60 innvandrere fra land med høy smitte, middels smitte og lav smitte intervjuet. To tredeler av respondentene er kvinner, og det er en naturlig overvekt av de midterste aldersgruppene.
• Studien ble gjennomført i tidsrommet fra mai til august 2021.
• Rapporten skal blant annet gi grunnlag for utvidelsen av SSBs mediebruksundersøkelse, der innvandreres mediebruk skal kartlegges gjennom kvantitative målinger.

Her kan du lese hele rapporten om innvandrernes mediebruk under koronapandemien