Ingen finansiering til felles journalløft for kommuner utenfor Midt-Norge

- Det er viktigere enn noen gang at alle de som ivaretar innbyggernes helse kan samhandle og arbeide på en effektiv måte. Derfor trenger kommunene bedre pasientjournaler. Dette arbeidet er godt i gang i et samarbeid mellom KS, staten og kommunene – og i dialog med nærings- og profesjonsorganisasjoner. I november leveres det konkrete forslaget til veien videre. Det er derfor oppsiktsvekkende at Regjeringen foreslår å stanse dette nå, før de har hatt noen mulighet til å ta stilling til arbeidet som snart leveres. Vi vil sammen med kommunene lete etter muligheter for å videreføre arbeidet også i 2023, og håper stortingspolitikerne vil bidra til dette. I verste fall innebærer regjeringens forslag en avvikling av et viktig og prioritert arbeid for de kommunale helse- og omsorgstjenestene – uten at det erstattes med andre virkemidler for felles innsats, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

Resterende midler som allerede er bevilget til prosjektet for 2021 og 2022 overføres ikke til neste år, men vil trekkes tilbake av regjeringen ved utgangen av 2022.

Uheldige konsekvenser

Fra kommunenes side er journalløft et av de høyest prioriterte tiltakene for fremtidig bærekraft i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Arbeidet vil bli svært krevende å fullføre uten statlig medfinansiering. Samtidig er det avgjørende at arbeidet ikke stopper opp.

- Arbeidet med felles journalløft utenfor Midt-Norge har bred støtte hos kommuner, leverandører og fag- og interesseorganisasjoner. Vi vil levere så godt som mulig i tråd med føringene som ble gitt av Stortinget for 2022 ser nødvendigheten av å fullføre den viktige delen av arbeidet som nå er godt i gang. Vi kan risikere å miste etablert kunnskap og kompetanse som det vil være svært krevende å bygge opp igjen, sier Helgesen.

Styringsdokumentet for en stegvis utvikling av bedre journaler leveres til avsluttende ekstern kvalitetssikring i november og sendes etter dagens plan samtidig til kommuner for innspill. Målet er å ferdigstille styringsdokumentet i mars 2023, før arbeidet forankres i kommunal sektor utenfor Midt-Norge. Styringsdokumentet vil deretter danne utgangspunkt for konkret utprøving og videre samarbeid mellom stat og kommune.

Må løfte alle kommuner

Parallelt med innspillsrunden vil KS og kommunene arbeide for at det sikres midler også for 2023 og vurdere om og eventuelt hvordan et videre felles arbeid kan organiseres og finansieres frem til regjeringens varslede helseteknologiordning trer i kraft fra 2024.

KS vil også jobbe for at helseteknologiordningen blir et løft for alle kommuner, ikke kun for noen få.

-        Vi er nødt til å lykkes med å løfte alle kommuner, store og små, også kommuner utenfor helseregion Midt-Norge. Statsbudsjettet kan leses som om strategien nå er å støtte spredte enkeltinvesteringer og enkeltprosjekt. Da risikerer vi utvikling av A og B-lag i kommune-Norge. Dette kan umulig være ønskelig. Tiden for fragmentert innsats må være forbi, sier Helgesen.

Tilgang til helseopplysninger

Arbeidet med «Én innbygger - én journal» har pågått i over 10 år. Selskapet Felles kommunal journal interim A/S som nå jobber med konkrete forslag har derimot eksistert under et år. KS mener det er på høy tid å få på plass løsninger som alle kommuner kan få glede av.

I dag er det en stor utfordring for mange kommuner at helseopplysningene om innbyggerne er innelukket i ulike løsninger som verken samhandler eller er bygget opp med like standarder.

Det gjør at kommunene ikke greier å ivareta innbyggernes liv og helse så godt og effektivt som de kunne ha gjort dersom informasjon var lett tilgjengelig, sier Helgesen.

I styringsdokumentet som prosjektet snart skal levere beskrives et konsept for stegvis utvikling av en felles informasjonsplattform som alt helsepersonell i den enkelte kommune skal få tilgang til, samt samarbeid om utvikling og anskaffelser mellom kommuner og leverandørmarkedet. Løsninger som gir helseansatte tilgang til relevante helseopplysninger om innbyggerne, når de trenger det, er en sentral del av arbeidet.

Kriteriene som ble satt for tidligere Akson journal er ikke lenger relevante

I statsbudsjettet begrunnes beslutningen med at kriteriene for videre bevilgninger i 2023 ikke er oppfyllt. Disse ble i sin tid utviklet for det store anskaffelsesprosjektet Akson journal. KS vurdering er at det har vært kjent lenge at kriteriene ikke kan innfris og at årsaken er at kriteriene er utdatert og ikke lenger i tråd med den justerte innretningen Stortinget har bedt om. Felles kommunal journal er et samarbeidsprosjekt mellom stat og kommune. Stortinget har gjennom de to siste års statsbudsjett bedt om at det legges til grunn en stegvis utviklingsretning.

-        Prosjektet og KS har siden våren 2021 bedt om en klargjøring og oppdatering av kriteriene i tråd med dette. At arbeidet krevde endret periodisering med midler utover 2022 lå til grunn allerede for Statsbudsjett 2022. Hovedårsakene var Stortingets bestilling om en endret innretning, pandemi og manglende forutsatte ressursbidrag fra statens side. Behovet for slik endret fremdrift og periodisering var utgangspunktet allerede før KS støttet av Helse- og omsorgsdepartementet i oktober 2021 etablerte selskapet Felles kommunal journal interim A/S for å videreføre arbeidet, sier Gunn Marit Helgesen.