Dinero

Hva er refinansiering?

Del

Refinansiering kan gjøre gjelden din billigere, og det finnes flere framgangsmåter for å refinansiere. Prisforskjellen kan overraske.

SPAR PENGER: Refinansiering kan lønne seg dersom du har flere lån eller om du betaler for mye på gjelden du har i dag. Foto: Freepik
SPAR PENGER: Refinansiering kan lønne seg dersom du har flere lån eller om du betaler for mye på gjelden du har i dag. Foto: Freepik

Refinansiering er å ta opp et nytt lån for å nedbetale et forbrukslån med høy rente, flere samlelån eller forskjellige typer kreditter, eller rett og slett for å gjøre boliglånet billigere. Det kan virke som en bakvendt løsning, men hensikten er å gjøre lånet rimeligere.

– Har du mange løpende kreditter i form av forbrukslån og kredittkort, er refinansiering i mange tilfeller en god løsning. Hva usikret kreditt angår er det derimot viktig at du finner ut hva slags refinansiering som passer best for deg, slik at du unngår å havne i en låneloop, sier daglig leder i Dinero.no, Anders Fagereng.

Forbruksgjeld kan refinansieres ved hjelp av eksisterende boliglån, eller det kan refinansieres ved hjelp av annen usikret kreditt. Du kan også refinansiere selve boliglånet, men dette gjøres vanligvis ikke ved hjelp av usikret kreditt.

Refinansiering av usikret gjeld

Usikret kreditt omfatter lån uten sikkerhet, altså lån hvor du ikke har pant i bil, bolig eller andre eiendeler. Kredittkortgjeld og forbrukslån er slik gjeld, og har du høy rente eller flere løpende lån kan gjelden gjøres billigere dersom den refinansieres. Årsaken til at det ofte blir billigere, er at du får kun ett termingebyr framfor et gebyr per lån du har, samt at du kan få en lavere nominell rente på lånet. Termingebyrene kan i seg selv ligge på rundt 50-lappen per måned, opptil hundre kroner.

– Har du for eksempel to forbrukslån på henholdsvis 100 000 og 40 000 kroner med en rente på 14-15 prosent, kan du spare over 40 000 kroner i renter og gebyrer ved å refinansiere lånet.

Se eksempel og utregning nederst i saken.

Lovverket krever at dersom finansinstitusjonene skal innvilge et refinansieringslån, kan ikke lånet i sum bli dyrere enn hva den opprinnelige gjelden er i dag. For mange kan det bety to ting: at du får billigere lån, eller at du får avslag på søknaden om refinansiering.

– Nåløyet for å få innvilget lån har blitt betraktelig smalere de siste årene, noe som også kan påvirke sjansene for å få innvilget refinansieringslån. Det betyr at de som kanskje har størst behov for det, vil måtte sitte igjen med den dyre gjelden framfor et rimeligere refinansieringslån, sier han.

Nedbetalingstid kan begrenses av eksisterende lån

Tok du opp lån før det nye lovverket ble innført i fjor, kunne du få en nedbetalingstid på inntil 15 år på vanlige forbrukslån. Den nye forskriften sier at du maksimalt kan få fem års nedbetalingstid på nye lån. Refinansieringslån er unntaket, men bare så lenge det nye lånet ikke blir dyrere i sum enn den eksisterende gjelden din.

Siden lån med fast rente blir dyrere jo lenger tid du bruker på å tilbakebetale det, vil dette bidra til å begrense hvor lang løpetid du kan få på det nye lånet ditt. Dersom renten er lav nok på refinansieringslånet, vil dette øke sjansene for å få en nedbetalingstid du er komfortabel med. 

– Mange sliter med at avdragene er for høye, og disse skulle vel aller helst kunne spredd kostnaden ut over noen ekstra terminer. Slik det er i dag, er dette vanskelig, sier Fagereng i Dinero.no.

Prisen påvirkes av nedbetalingstid

Som nevnt tidligere: Jo lengre løpetid, jo mer må du over årenes løp betale i renter og termingebyrer. Til tross for at prisen for lånet i sum blir høyere, vil de månedlige avdragene som regel bli mindre ved lengre nedbetalingstid.

– For mange kan de ekstra tusenlappene det koster totalt være et nødvendig onde for å faktisk greie å håndtere lånet fra måned til måned, sier Fagereng.

Siden lånet er billigere ved kortere nedbetalingstid, lønner det seg å ta en sjekk på hvor mye du faktisk evner å betale per måned, og velge nedbetalingstid med dette i bakhodet.

Låner du eksempelvis 100 000 kroner over 15 år, må du ut med 148 763 kroner – bare i renter og gebyrer. Tilsvarende lån over 7 år koster 62 146 kroner, hvorpå et lån over 3 år koster deg 25 609 kroner. Den månedlige prislappen på de respektive låneeksemplene er henholdsvis 1377, 1919 og 3463 kroner. 

Det lønner seg med andre ord å betale så mye du kan over kortest mulig tid.

Eksempelet tar utgangspunkt i at lånene har et etableringsgebyr på 950 kroner, et termingebyr på 45 kroner og en årlig nominell rente på 14 prosent.

Refinansiere boliglånet

Selve refinansieringsbegrepet er oftest anvendt om usikret kreditt, men det er også mulig å refinansiere boliglån. I disse tilfellene innebærer refinansiering et bankbytte, hvor du får en lavere rente hos den nye banken enn hos banken du har kundeforholdet til i dag.

– Spør banken direkte om de kan sette ned renten før du iverksetter bankbytte. Bruk omgangskretsen din som eksempler; hvorfor kan ikke jeg få lav rente når de har det?

Et alternativ er renteshopping, hvor du undersøker hva andre banker kan gi deg i boliglånsrente dersom du flytter lånet. Dersom de tilbyr en lavere rente enn det du har i dag, kan dette brukes som et forhandlingskort.

Konfronter banken din med tilbudet du har fått, og understrek at de må matche tilbudet til den andre banken dersom de fremdeles vil ha deg som kunde. Boliglånskunder er verdifulle, og det er derfor stor sannsynlighet for at banken din imøtekommer tilbudet. 

– Bankene tåler å bli mast på, og er du konsekvent kan det påvirke lommeboken din, hevder Fagereng, som råder alle boliglånskunder å aktivt følge opp banken sin når det kommer til renten.

Refinansiere forbruksgjeld med boliglånet

Har du benyttet forbrukslån til oppussing, foretatt reparasjoner eller utskiftninger av hvite- eller brunevarer eller rett og slett brukt usikret kreditt på generelt forbruk er det mulig å bake denne gjelden inn i boliglånet ditt.

Dette forutsetter gjerne at du har betalt ned en del av boliglånet ditt allerede, eller at boligen har steget mye i verdi. Framgangsmåten er vanligvis å få ny takst på boligen, og dermed øker boliglånet i den grad det er mulig og nødvendig. Også rammelån kan brukes til slikt. 

– Her må du virkelig tenke deg om før du foretar deg noe. Mest sannsynlig mangedobles nedbetalingstiden og sluttsummen på kjøpet dersom du baker det inn i boliglånet. Se for deg hvor dyr oppvaskmaskinen du har kjøpt på kreditt blir dersom du innlemmer det i et boliglån med over 20 års nedbetaling, påpeker Fagereng. 

Utregning av eksempel:

I eksempelet har vi tatt for oss et forbrukslån på 100 000 kroner med en nedbetalingstid på åtte år, nominell rente på 14 prosent og 45 kroner i termingebyr, samt et forbrukslån på 40 000 kroner med en nedbetalingstid på tre år, nominell rente på 15 prosent og 50 kroner i termingebyr.

Vi sammenligner dette med Sbankens uttalte gjennomsnittsrente på 11,10 prosent effektivt med en løpetid på fem år. Renter og gebyrer på eksisterende lån er 82 804 kroner, renter og gebyrer på det nye lånet er 40 840 kroner.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

SPAR PENGER: Refinansiering kan lønne seg dersom du har flere lån eller om du betaler for mye på gjelden du har i dag. Foto: Freepik
SPAR PENGER: Refinansiering kan lønne seg dersom du har flere lån eller om du betaler for mye på gjelden du har i dag. Foto: Freepik
Last ned bilde

Lenker

Om Dinero

Dinero
Dinero
Enebakkveien 117
0680 Oslo

23 90 52 52https://www.dinero.no

Forbrukerportalen Dinero™ tilbyr tester og dyptgående artikler innen privatøkonomi. Vårt hovedfokus er betalingskort, kredittkort, forbrukslån og forsikring. Dinero.no eies av Fagweb AS

Følg saker fra Dinero

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Dinero på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Dinero

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom