Helsepartiet - en fis i motvind?

Helt siden partiets spede begynnelse i 2017 har det handlet om nettopp dette, at de som kjenner konsekvensene av systemet skal bli hørt og sett. Politikk må bygge på de personlige erfaringene fremfor å blendes og krystes ut av statistikk og budsjettjag.

Enkeltskjebnene er vel så viktige som jakten på smaragdgrønne tall i et budsjett. Store systemfeil rammer mennesker på verst tenkelige vis fordi hovedfokus nå er økonomi. Fokuset bør være hva enkeltindividet er verdt og genererer av verdier - både i menneskeverd og i kroner.

Nå er det like før helgens landsmøte i Helsepartiets er igang, og vi skal vedta ny politikk. Gjennom året inviteres alle medlemmer til å foreslå ny og bedre politikk. På den måten kan vi med hånden på hjertet si at de resolusjonsforslagene og politikken som skal behandles kommer fra de som vet hvor skoen trykker.

Prisen på mitt hode
Nylig er det motsatte - hva vi koster det offentlige- blitt regnet ut av forsker Erling Holmøy i SSB, i forbindelse med perspektivmeldingen.

Jeg koster visstnok staten penger fordi jeg får barn! At jeg genererer skatteinntekter er derimot ikke med i regnestykket.

Min eldste sønn betaler mer skatt i året enn jeg gjør, og jeg har fire barn så potensialet er stort for staten.

Pårørende sparer staten
At jeg også er med på å spare staten for 52 milliarder i året er ikke med i regnestykket.Det er nemlig hva staten sparer på at pårørende tar de oppgavene som egentlig hører hjemme i helsevesenet eller kommunal omsorg. Et stort flertall av oss pårørende er kvinner.

Pårørendealliansen har regnet på at pårørendes 110.000 årsverk med gratisarbeid sparer staten for hele 52 milliarder. Dette anerkjenner Helsepartiet i vår politikk. Vi jobber for at tungt belastede pårørende skal ha omsorgslønn og avlasning. 

Situasjonsbestemt borgerlønn
En av sakene på Helsepartiets landsmøte er situasjonsbestemt borgerlønn. Dette vil være en sikrting for folk uten andre muligheter. Istedenfor å måtte gjennom en lang og smertefull prosess hos NAV skal disse automatisk få en sum når man kan vise at man har mistet inntekt.

Svært mange reagerer med at de ikke skjønner hvor vi skal ta pengene fra. Paradokset er at når Stortinget vedtok tusen milliarder til samferdselsprosjekter var det ikke en sjel som lurte på hvordan det skulle finansieres. Så hvorfor er det plutselig utopisk å investere halvparten i helse –når dette gir enorme, fremtidige innsparinger?

Fakta er at pengene, ja de er der. Men de må disponeres bedre. Mye bedre. Å investere i helse er noe av det mest lønnsomme vi kan gjøre. Når 75% av Norges nasjonalformue er vår arbeidsevne, ja da sier det seg selv at vi må øke forebygging, behandling og rehabiliteringstilbudene. 

I dag går omlag halvparten av statsbudjsettet til trygder, pensjoner og spesialisthelsetjenesten. Ved å forebygge, behandle og rehabilitere mye bedre kan vi kutte disse utgiftene enorm. Men det vil ikke regjeringen eller finansdepartementet ta inn over seg. Vil demokratiet?

Byråkratiet i NAV er så stort og så kostbart at om det gikk automatikk i en borgerlønn for de få som ikke har noen annen inntekt så ville vi sannsynligvis spart hundrevis av millioner bare på byråkratiet.

Enda viktigere er det av vi kan spare mennesker for unødvendig lidelse og økonomiske konsekvenser når man rammes av sykdom eller uforutsette hendelser med situasjonsbestemt borgerlønn.

Uten lønn
Jeg opplevde selv noe jeg ikke trodde var mulig; jeg sto uten inntekt og stønad i åtte måneder fordi datteren min ble syk og jeg måtte gå fra jobb og inntekt.

NAV krever dokumentasjon fra spesialisthelsetjenesten hvor det er en ventetid på opptil 40 uker. I mellom tiden står man på bar bakke. Sa noen «verdens beste land»?

Det som kanskje opprørte meg mest var at de ansvarlige politikere og systemforvaltere ikke reagerte med vilje til endring. De bare svarer at de har «forståelse og sympati» for de som faller imellom alle stolene i byråkratiet. Det hjelper ingenting.

Hvorfor er det ingen som heiser det røde flagget og krever en endring?
Jo, Helsepartiet gjør det. Vi har politikken for å styrke de avmektige og heller ta fra byråkrati og makttopper.

Helsepartiet våger å sparke oppover. For å frigjøre ressurser og skape verdi ser vi oppover i maktstrukturen og krever av dem. Dagens regjering og byråkrati synes å skule surt ned på oss fotfolket, og dra frem kalkulatoren for å se hvor mye Jørgen Hattemaker koster i året. Men hva med gullkranene og de oppvarmede garasjene til Kong Salomon? Vil skattebetalerne være med på slike prioriteringer?

Helsepartiet på Stortinget
Vi er kanskje små nå, Helsepartiet, men med tanke på at vi har satt rekord i partibygging, at vi maktet å stille til Stortingsvalg i hele landet kun måneder etter stiftelsen i 2017, viser at det er et behov for et parti som har helse, verdighet og respekt som en rød tråd i hele sin politikk. Og vi har politikk for alle sektorer og alle departementer – bygget på helseperspektivet.

Du som skuler ned på oss, husk at selv verdens lengste maraton startet med ett eneste lite skritt. Hos oss er initiativet og viljen større enn noensinne.
Altså bør du ikke overse selv den minste lille fisen!

Jeg håper at så mange som mulig velger å følge oss på veien mot Stortinget. Kanskje i 2021.