- Dette er en sterk økning på toppen av en allerede svært høy grensehandel. Økningen bør være en tydelig melding til norske politikere og særlig dem som både ønsker å øke norske avgifter og matmomsen, sier administrerende direktør i NHO Mat og Drikke Petter Haas Brubakk.

Det høye norske avgiftstrykket gjør produksjon og salg av norsk mat og drikke vesentlig dyrere enn i Sverige. Det medfører en uholdbar konkurranseulempe for norske mat- og drikkeprodusenter, og virker direkte drivende på grensehandelen.

Sammenlignet med første kvartal 2018 er økningen i første kvartal 2019 på hele 18,3 prosent. Det mener Brubakk er skremmende for norsk verdiskaping:

- Økningen i særavgiftene på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer har i betydelig grad forsterket konkurranseulempen dramatisk for en stor del av norsk mat- og drikkenæring. Selv om økningen i sjokolade- og sukkervareavgiften ble reversert i statsbudsjettet for 2019, er det nå tidskritisk å reversere også økningen i avgiften på alkoholfrie drikkevarer  i statsbudsjettet for 2020 og å sørge for at vedtaket om å avvikle 350-kronersgrensen på toll- og avgiftsfri netthandel, sier Brubakk.

Både Sveriges statistiske sentralbyrå og Svensk Handel dokumenterer at det nettopp er varene med høye avgifter i Norge og ditto lavere priser i Sverige som er driverne for grensehandelen, nemlig mineralvann, alkohol, tobakk og godteri.

Det er stor internasjonal konkurranse i det norske dagligvaremarkedet, noe den svært høye økningen i grensehandelen er et klart uttrykk for. Det gir Norge et begrenset handlingsrom i avgiftspolitikken på mat og drikke.

- Nivået på handelslekkasjen til Sverige er nå så stor at det gir negative strukturelle og langsiktige virkninger for mat- og drikkenæringen i Norge, og krever rask handling fra norske myndigheter, sier Brubakk. - Det er av stor betydning at regjeringens varslede grensehandelsbarometer lanseres så raskt som mulig. Et slikt barometer vil bidra til å øke kunnskapen om årsakene, driverne og konsekvensene av grensehandelen. Det vil legge til rette for en kunnskapsbasert politikkutforming som kan snu utviklingen. Både produktavgifter og matmomsen må tilpasses mat- og drikkenæringens internasjonale konkurransesituasjon, og NHO Mat og Drikke har forventninger til at regjeringen adresserer dette i statsbudsjettet for 2020.