Grensehandel: -Gledelig tilbakegang, men ingen varig løsning.

Tirsdag 30. mai la Statistisk sentralbyrå (SSB) frem nye tall for nordmenns grensehandel. Statistikken er betydelig utviklet og forbedret sammenlignet med tidligere, og i tillegg til samlet grensehandel, presenteres også antall dagsturer til utlandet og grensehandel fordelt på relevante varekategorier.

SSB forklarer tilbakegangen med høy svensk prisvekst. Brubakk er enig i at høyere prisvekst i Sverige enn i Norge kan være en forklaring til nedgangen, men viser også til at svak norsk krone og høyere drivstoffpriser bidrar til å holde grensehandelen på et noe lavere nivå enn tidligere. -Selv om nordmenns grensehandel ikke er oppe på det skyhøye nivået som før pandemien, fører grensehandelen til at norske bedrifter taper omsetning og arbeidsplasser og den norske staten taper verdiskapning og skatte- og avgiftsinntekter. Dette kan og bør regjeringen gjøre noe med ved å harmonisere avgiftsnivået med det svenske. Det må ikke bli en sovepute at en svak norsk krone gjør grensehandel mindre lønnsomt. Da er problemet like stort igjen så snart kronen styrker seg igjen, sier Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke.

-I Hurdalserklæringen hadde regjeringen et helt klart mål om å få redusert grensehandelen. Regjeringen har levert på punktet om en forbedret statistikk, det er bra. Men utover en forbedret statistikk, gjenstår mye av jobben. Den forberede statistikken har ingen verdi hvis den ikke blir et verktøy for å endre politikk. Mat- og drikkenæringen trenger tydelige tiltak fra regjeringen for å redusere grensehandelen og bedre rammevilkårene for næringen, sier Brubakk.