Forbruksgjeldsveksten minker

Rapporten «Finansielt utsyn» ble i dag lagt fram under en pressekonferanse. Finanstilsynet, som står bak den halvårlige rapporten, melder at utlånet av usikret kreditt har sunket markant. Ved utgangen av andre kvartal i fjor lå tolvmånedersveksten for denne typen lån på 20 prosent. Ved utgangen av tredje kvartal i år ligger den på to prosent. Det melder Dinero.no.

Ifølge samme rapport ligger forbruksgjelden i Norge nå på rundt 114 milliarder kroner i utvalget tilsynet har kontrollert, sammenlignet med 117 milliarder tidligere i år. Gjeldsregistrene, som ble lansert i juli, maler et større bilde, og melder om en samlet gjeldsgrad på 154 milliarder kroner. Årsaken til at dette er høyere, er fordi registrene innhenter mer informasjon, og vil derfor gi en mer nøyaktig gjeldsgrad for usikret kreditt.

– Mislighold: Før eller siden vil det si stopp

Sammenlignet med utgangen av 2018, har misligholdet av forbruksgjeld steget med 1,4 prosentpoeng – fra 8 til 9,4 prosent. Dersom en kunde ikke betaler skyldig beløp i tide, vil dette etter 90 dager registreres som mislighold.

– Misligholdet øker, og vi frykter at det vil øke mer. Før eller siden vil det si stopp for det, og gjeldsinformasjonsforetakene reduserer faren for at man tar opp nye lån for å behandle gamle, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen under pressekonferansen Finanstilsynet holdt i anledning rapporten. 

Gjeldsregistrene som har oversikt over usikret gjeldsgrad i sanntid, oppgir kredittkort, forbrukslån, rammekreditter og billån med salgspant eldre enn fem år i sine oversikter. Siden man på grunn av forskrift ikke kan låne fem ganger mer enn brutto årsinntekt, vil gjeldsregistrene hindre folk i å ta opp mer i lån enn det de greier å håndtere.

Selger mer «råtten gjeld» 

I takt med at misligholdet har økt, har forbruksbankene solgt misligholdte låneporteføljer til en sum av 9 milliarder kroner i tidsløpet 30. september 2018 – 30. september 2019. Til sammenligning lå salget på 5,2 milliarder i 2017 og 7,7 milliarder kroner i fjor.

Misligholdte låneporteføljer kalles gjerne «råtten gjeld», og betegner usikrede lån kunder ikke har betalt avdrag på. Disse har følgelig gått til inkasso, og i stedet for å kreve inn pengene selv har noen banker solgt disse videre til uavhengige finansinstitusjoner som tar over innkreverrollen.

Noen av bankene har dessuten inngått «forward flow»-avtaler med slike selskap. Det betyr at de mer eller mindre fortløpende selger unna misligholdte porteføljer til disse – gjerne til en noe rabattert pris sammenlignet med innkrevingssummen.

– Hovedmotivasjonen for bankene til å selge, er at inkassoselskapene er flinkere til å drive inn pengene enn bankene. En liten bank har gjerne ikke en inkassoavdeling. Det er helt vanlig at banker selger misligholdte porteføljer, sa Bent Gjendem, daværende banksjef i BRAbank (tidligere Monobank) da Dinero.no omtalte samme praksis tidligere i år.

Han legger til at det er vanlig å gjennomføre tilsvarende praksis med misligholdt boliggjeld.