FNs sikkerhetsråd

Kina har presidentskapet i sikkerhetsrådet i mars.

Kinas fokusområder i presidentperioden er håndtering av terrorisme og ekstremisme i Afrika og å jobbe for multilateralisme ved å unngå politiske splittelse og forhandle til enighet. I tillegg ønsker Kina å jobbe med fredsbevarende operasjoner der man ønsker å finne løsninger for å øke kapasiteten og sikkerheten.

Aktuelt

FN og koronakrisen

Ifølge FNs generalsekretær António Guterres, er koronakrisen den største utfordringen FN er blitt stilt overfor i sin 75 år gamle historie. Nesten alle FNs organisasjoner er involvert i arbeidet for å bekjempe av viruset og dempe de enorme følgene.

Se vår oversikt over FNs arbeid, dag for dag, i koronakrisen

Stengte skoler over hele verden

Ifølge UNESCO, har 124 land nå stengt alle sine skoler og universiteter. I tillegg har en rekke land stengt enkelte av sine utdanningsinstitusjoner. Antall stengte skoleporter øker dag for dag. For 1,3 milliarder unge er nå hjemmeundervisning eneste mulighet, det utgjør 73 prosent av verdens elever og studenter.

UNESCO oppdaterer tallene fortløpende

G20-krisemøte

Foto: G20 Saudi Arabia

Saudi Arabia har presidentskapet i G20 denne perioden, og kaller nå inn medlemslandene til et virtuelt krisemøte denne uken i forbindelse med koronakrisen. ​​​​​​​​​​​​​​Målet med krisemøtet er å komme frem til en samlet respons på de menneskelige og økonomiske følgene av krisen.

Les mer

WhatsApp samarbeid

Verdens helseorganisasjon (WHO), FNs barnefond (UNICEF) og FNs utviklingsprogram (UNDP) skal samarbeide med WhatsApp for å formidle trygg helseinformasjon til milliarder av mennesker globalt. Målet er å gi råd i forbindelse med koronakrisen og informere om kilder fro troverdig informasjon om viruset, for å hindre at rykter og usann informasjon spres.

Norge tar initiativ til nytt koronafond i FN

Målet er at et slikt fond kan sette FN i bedre stand til å hjelpe land med svake helsesystemer til å møte de langsiktige konsekvensene av koronakrisen. Initiativet ble godt mottatt av FN og det jobbes for at et slikt fond raskt kan lanseres.

Oversikt over hvordan COVID-19-pandemien har innvirkning på mat og landbruk

Volden øker på Mali

FNs fredsbevarende styrke MINUSMA i Mali i 2015. Foto: UN Photo/Marco Dormino

De siste ukene har volden økt i deler av Mali og det er fare for at jihadister vinner nytt terreng, skriver Klassekampen  Hva handler konflikten på Mali om? Les vår konfliktprofil

God sosial utvikling og store miljøutfordringer i Europa

FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE) har for første gang målt framgangen for bærekraftsmålene i de enkelte landene i regionen som er større enn det vi vanligvis definerer som Europa.

Rapporten som er ment å styrke innsatsen i #Handlingenstiår, ble lansert i forbindelse med det regionale forumet som ble avholdt virtuelt 19. mars. #RFSD2020 Den har vurdert de fleste av de 49 indikatorene for bærekraftsmålene og konkluderer med at de fleste landene i Europa er på god vei til å oppnå målene sine på viktige områder.

Rapportens hovedtrender:

• Overvekt er et større problem enn undervekt blant barn i regionen
• Kvinner bruker betydelig mer tid på omsorgs og husarbeid enn menn
• Bare Sverige, Finland, Spania og Norge har mer enn 40 % kvinnelige parlamentarikere
• Nesten alle landene i regionen har redusert CO2 utslippene mellom 2011 og 2016. Den største reduksjonen har vært i Usbekistan
• De siste to tiårene har størrelsen på vernet skog økt i Europa, i motsetning til situasjonen på verdensbasis
• Bare 5 land i regionen oppfyller målet om å bruke 0,7 % av brutto nasjonalinntekten til utviklingsbistand
• Mange av landene mangler generelle ytelser som arbeidsledighetstrygd og alderspensjon

ILOs ulike scenarioer for hvordan koronapandemien vil påvirke den globale økonomien

- Dette er ikke bare en global helsekrise, det er også en stor krise for arbeidsmarkedet og økonomien med enorm innvirkning på folks liv, uttalte ILOs direktør Guy Ryder onsdag.

Han advarte om et scenario hvor vi risikerer å miste 25 millioner arbeidsplasser i verden som følge av pandemien.

I sitt såkalte assessment paper COVID-19 and the world of work redegjør ILO for den aktuelle situasjonen og betydningen av et organisert arbeidsliv og koordinerte, samstemte tiltak for å forebygge en langvarig ond sirkel.

Notatet som vil bli oppdatert etter hvert som nye data og informasjon foreligger, hevder at korona på lang sikt vil påvirke arbeidslivet på tre måter: 1) Antall jobber i verden, 2) kvaliteten på jobbene, inkl. lønn og sosial sikkerhet, 3) effekten på utsatte grupper i arbeidslivet.

Utviklingen av ulike scenarioer for hvordan korona vil virke inn på brutto nasjonalprodukt skisseres sammen med konsekvensene dette har for sysselsettingen. Undersysselsetting forventes å øke parallelt med den økonomiske nedgangen, med de konsekvensene det har for arbeidstid og lønn. For mange har selvstendig sysselsetting vært en redning i krisetider, men denne muligheten begrenses nå av restriksjoner knyttet til smittefare.

Nedgang i inntekt betyr nedgang i kjøpekraft. Når etterspørselen etter varer faller, synker sysselsettingen ytterligere og økonomien rammes på alle nivå.

Også fattigdom blant de som faktisk har arbeid forventes å øke etter hvert som nedgangen i økonomien rammer de som allerede befinner seg på fattigdomsgrensen eller under. ILO beregner at antallet «arbeidende fattige» i verden vil øke betydelig, i motsetning til det opprinnelige estimatet for 2020 som var en nedgang i forhold til 2019.

I siste del av notatet foreslås tiltak for å begrense og forebygge skadevirkningene og det vises til relevante erfaringer fra ulike medlemsland.

På politisk nivå anbefaler ILO en rekke konkrete tiltak for å beskytte arbeidere, arbeidsgivere og deres familiers helse, samt ulike økonomiske støttetiltak for å styrke både tilbuds og etterspørsel.

FNs spesialrapportører advarer mot maktmisbruk i forbindelse med krisetiltak og undertrykkelse av menneskerettighetene

Flere av FNs spesialrapportører og menneskerettighetseksperter oppfordrer stater til å unngå overdreven bruk av krise og sikkerhetstiltak for å hindre spredning av koronapandemien.

I en felles uttalelse heter det; «Selv om vi erkjenner alvorlighetsgraden av den nåværende helsekrisen og vet at bruk av ekstraordinære tiltak er tillatt av folkeretten, som svar på betydelige trusler, minner vi om at eventuelle krisetiltak mot koronaviruset må være proporsjonale, nødvendige, og ikke-diskriminerende.»

Oppfordringen gjenspeiler budskapet til FNs høykommissær for menneskerettigheter om å ha fokus på rettighetene under beslutningstaking av krisetiltak.

Les mer

Usbekistans nye lov gir 50 000 mennesker statsborgerskap

En ny statsborgerlov ble signert av presidenten av Usbekistan, Shakat Mirziyoyev, fredag 20. mars.
Den nye loven gir omtrent halvparten av den statsløse befolkningen statsborgerskap. Loven gjelder fra 1. april og rundt 50 000 mennesker vil da få statsborgerskap. UNHCRs representant for sentral Asia, Yasuko Oda, roser landet for det betydelige arbeidet for å forhindre statsløshet.

Les mer om Usbekistan på vår landprofil

Fra FN-kalenderen

23. mars: Verdensdagen for meteorologi

24. mars: Internasjonal dag for rett til sannhet om grove menneskerettighetsbrudd og for verdighet for ofrene

24. mars: Verdens tuberkulosedag

25. mars: Internasjonal minnedag for ofrene for slaveri og den transatlantiske slavehandelen

25. mars: Internasjonal dag i solidaritet med FN-ansatte som blir holdt fanget eller en borte

Fra organisasjoner og sivilsamfunn

28. mars: Earth Hour, digital markering