Fårikål er et festmåltid for hele familien

Vi spiser nesten 2 500 tonn kål i september
- Høsten er høysesong for fårikål. I 2019 ble det omsatt ca. 2 468 tonn med norsk kål i løpet av fire septemberuker, sier Gerd Byermoen, kommunikasjonssjef i Opplysningskontoret for frukt og grønt.
Enkelt å lage
Fårikål er skikkelig god høstmat, og det er enkelt å lage. Ferske råvarer godgjør seg over tid, kanskje mens du er ute og går tur.
- Finn frem en stor gryte
- En enkel tommelfingerregel er å bruke halvparten kål og halvparten kjøtt i gryta
- Del kålen i båter
- Legg kål og kjøtt lagvis i gryta, med salt og hel pepper. Start med kjøtt i bunnen av kjelen
Det tar tid å koke fårikål – sett av minst to timer, men den lager seg selv mens du gjør noe annet.
Server gjerne i store, varme tallerkener, med et lite dryss persille over.
Gode poteter hører til
Det trengs ikke stort mer til gryta enn gode poteter.
- Velger du velger melne poteter som Kers Pink, Pimpernel eller delikatessepoteten Mandel trekker de til seg mer av den gode kraften, Noen bruker i tillegg flatbrød eller potetlefse, og andre vil gjerne ha tyttebærsyltetøy til.
Fårikålens festdag – 24. september
Fårikål er en av de tradisjonsrettene som nesten alle som har vokst opp i Norge har et forhold til. Det er helt naturlig – hodekålen er akkurat høstet og lammene er slaktet. Bedre råvarer skal du lete lenge etter – da er det fint å invitere til fest med familie og gode venner.
Sett gryta på bordet og nyt høstmaten.
Vann er den beste tørstedrikken, men vil du heve måltidet ytterligere passer det godt med både øl og hvitvin til fårikål. En god eplesider eller eplemost kan også passe godt, og er jo også basert på høstens beste råvarer.
Vil du gjøre ekstra stas på selskapet kan en epledessert toppe det hele, for eksempel en deilig lun eplesmuldrepai, som også kan gjøres glutenfri om ønskelig.
Fyller på med kål til neste dag
Mange mener at fårikål smaker bedre dagen etter. Da har smakene satt seg. Når vi setter i gang gryta første dagen fylles den til randen, lag på lag med lammekjøtt og kål. Når dette har fått syde og koke noen timer synker kålen sammen og blir litt borte, men alt det gode er fortsatt i gryta.
- Dagen etter pleier vi å fylle på med mer kål. Da blir det nok til alle og smaker minst like godt, forteller Gerd Byermoen.
Nøkkelord
Kontakter
Gerd ByermoenKommunikasjonssjef
Har ansvar for å tilrettelegge vår interne og eksterne kommunikasjon og er blant annet hovedkontakt for alle mediehenvendelser. Er opptatt av å formidle kunnskap om frukt og grønnsaker og ikke minst spre matglede.
Bilder




Om Opplysningskontoret for frukt og grønt
Opplysningskontoret for frukt og grønt arbeider for å inspirere hele Norges befolkning til mer fargerike måltider med frukt, bær og grønnsaker.
Vårt arbeid er nøytralt uten hensyn til merkevarer. Vår hovedstrategi er å stimulere til "5 om dagen" for hele Norges befolkning, ved å fylle halve tallerkenen med grønt. Vi fremhever fordelene ved produksjon av frukt, bær, grønnsaker og poteter i Norge.
Følg pressemeldinger fra Opplysningskontoret for frukt og grønt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Opplysningskontoret for frukt og grønt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Opplysningskontoret for frukt og grønt
«5 om dagen»-barnehager gir barna mer frukt og grønt29.8.2025 08:11:36 CEST | Pressemelding
Ny undersøkelse fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) viser markant forbedring de siste ni årene.
Dårligere matpakker når barna blir eldre – grønt faller bort og lyst brød tar over20.8.2025 07:30:00 CEST | Pressemelding
En fersk undersøkelse fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) viser tydelige forskjeller i hva barn får med seg i matpakken – avhengig av alder. Mens barneskoleelever (5–12 år) i stor grad får med seg frukt, grønnsaker og grove brødvarer, blir matpakkene både enklere og mindre næringsrike når barna blir tenåringer.
Altfor mange barn får energibar i matpakken – burde vært mer frukt og grønt11.8.2025 10:30:12 CEST | Pressemelding
Én av fire barn i alderen 11–12 år får med seg energibar i skolesekken. Samtidig mangler mange noe av det aller viktigste: frukt og grønnsaker. Over halvparten av elever mellom 11-16 år får ikke med frukt eller bær, og over 70 prosent mangler grønnsaker eller salat.
7 av 10 barnehageansatte rapporterer om klemmeposer i matpakkene8.8.2025 13:44:56 CEST | Pressemelding
En ny undersøkelse viser at 72 % av barnehageansatte sier de ser klemmeposer i barnas matbokser (1). Søte klemmeposer hører ikke hjemme i matboksen, sier ernæringsrådgiver Iselin Bogstrand Sagen fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG).
Ligger an til rekordår for norske epler29.7.2025 07:30:00 CEST | Pressemelding
De siste fruktprognosene fra Grøntprodusentenes samarbeidsråd (GPS) antyder at det kan høstes rekordmye epler i år. Det lover godt for alle som ønsker å nyte norske epler langt utover høsten – og kanskje helt til påske.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom