Eksterne miljøer «trygghetsgaranti» for ny læreplan
Den femte delrapporten til Universitetet i Oslos store evaluering av fagfornyelsen, LK20, er ute.
En hovedkonklusjon er at innføringen av det nye læreplanverket synes å delvis være «outsourcet» til andre fagmiljøer. Digitale ressurser som Teams og onlineressurser er sentrale verktøy for å koordinere og kontrollere arbeidet.
– De eksterne kompetansemiljøene bidrar med viktige strukturer og kunnskapsbasert tilnærming, men denne involveringen bidrar samtidig til at styring og ledelse tar ulike former og spilles ut på ulike arenaer av ulike aktører, sier Ann Elisabeth Gunnulfsen, forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.
Hun har ledet arbeidet med rapporten «Underveis med nytt læreplanverk: Ledelse, styring og støtteressurser».
– Dette kan påvirke skolenes eierskap til prosessene i læreplanarbeidet, sier hun.
– Kan bremse utvikling
– De nye styringsmekanismene kan forstyrre og i verste fall forhindre prosesser der skolens ledelse sammen med lærerne forhandler frem en felles forståelse for realisering av det nye læreplanverket tilpasset den enkelte skole, sier Gunnulfsen.
Forskerne foreslår at skolenes støtteressurser bør fremme dialoger og diskusjoner om skolens strategiske arbeid der den enkelte skoleshistorie, kultur og kontekst gis stor betydning.
Gunnulfsen understreker at det må sikres at samarbeidet på tvers av skoler og kommuner og eksterne institusjoner blir produktivt og tar innover seg at skolen som organisasjon er kompleks.
På god vei, men er kommunene på «rett» vei?
Et annet hovedfunn er at skolene stadig befinner seg i en utforskningsfase. De er ikke helt i mål med fagfornyelsen, men på god vei.
Blant skoleeierne råder det en viss tvil om kommunen er «på rett vei».
– Våre funn tyder på at det eksisterer en usikkerhet hos skoleeier knyttet til om kommunen er «på rett vei»; om intensjonene i fagfornyelsen er forstått riktig og om kommunen har valgt gode og relevante strategier for å nå oppnå intensjonene, sier Gunnulfsen.
Mer innflytelse til mellomledere
Forskerne ser også at nye roller og funksjoner ser ut til rokke ved eksisterende dynamikker og maktforhold i og på tvers av nivåer.
Mellomledere og lærere ser ut til å ha fått en mer fremtredende rolle.
Rektorene opplever stor grad av autonomi og handlingsrom i arbeidet med å realisere det nye læreplanverket og handlingsrommet erfares som stort.
– Funnene tyder på at det gitte handlingsrommet har bidratt til variasjon i hvilke strukturer som er lagt for å realisere fagfornyelsen, sier Gunnulfsen.
Podkast: Selvtillit til å lede
I denne episoden av Læring møter Ann Elisabeth Gunnulfsen skoleleder Thomas Fjeldvik Peterson, avdelingsleder for samfunnsfag ved Lambertseter videregående skole, til en samtale om å lede i LK20s tid. Hva er god skoleledelse i 2022?
Målet med delstudien, som er en del av prosjektet Evaluering av fagfornyelsen: Intensjoner, prosesser og praksiser (2019-2025), har vært å undersøke hvordan skoleeiere, skoleledere og lærere fortolker og legitimerer fagfornyelsens intensjoner.
Prosjektet er finansiert av Utdanningsdirektoratet.
Nøkkelord
Kontakter
Monica BjermelandPressekontakt ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Tel:98684916monica.bjermeland@uv.uio.noBilder
Lenker
Om UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
UV-fakultetet ved Universitetet i Oslo er Norges ledende utdannings- og forskningsmiljø i utdanningsvitenskap.
Følg pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Erna Solberg snakker åpent om dysleksi i ny podkast24.4.2024 07:30:00 CEST | Pressemelding
Tidligere statsminister Erna Solberg har dysleksi. — Diagnosen fikk jeg på 70-tallet hos Eikelund skole for evneveike, forteller hun i et ferskt intervju for Universitetet i Oslo.
Podkast: Hva vet du egentlig om dysleksi?4.4.2024 07:30:00 CEST | Pressemelding
Kristine Midtbø er 26 år gammel og har det som ofte kalles «ren dysleksi». I dag jobber hun som forsker i Sintef og har en mastergrad fra NTNU. — Det å være dyslektiker er på ingen måte en dans på roser. Det er veldig mye hardt arbeid, sier hun.
Ingrid vokste opp uten å vite at hun hadde Tourettes syndrom15.2.2024 08:54:47 CET | Pressemelding
— Det var veldig tøft. De andre barna lo av meg, pekte på meg og utestengte meg. Jeg hadde ingen venner, og jeg følte meg helt alene i verden, forteller hun. Hør hele hennes historie i podkasten "Det virker!"
Det første tegnet på at et språk er i ferd med å dø, er at barna slutter å snakke det5.2.2024 08:00:00 CET | Pressemelding
De samiske språkene er truet. Flere og flere elever forlater samisk opplæring og går over til undervisning på norsk. Dette vil norske forskere få en bedre forståelse av, slik at det er mulig å gjøre noe med. — Forskningen vår kan bidra til å styrke samisk språkopplæring ved å gi oss kunnskap om hva som hemmer og fremmer bruk av samisk, sier Kathrin Olsen, førsteamanuensis ved Nord universitet.
Lærerne er knallgode på utforsking tross vag læreplan10.1.2024 07:15:00 CET | Pressemelding
Ny rapport: Norske videregående-klasserom preges sterkt av utforskende arbeid, både lærerstyrt og elevdrevet. – Vi ser at den enkelte lærers undervisning har mer å si enn fagenes egenart, sier forskerne.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom