UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Podkast: Hva vet du egentlig om dysleksi?

Del

Kristine Midtbø er 26 år gammel og har det som ofte kalles «ren dysleksi». I dag jobber hun som forsker i Sintef og har en mastergrad fra NTNU. — Det å være dyslektiker er på ingen måte en dans på roser. Det er veldig mye hardt arbeid, sier hun.

Hvordan endte en dyslektiker opp som forsker i Sintef med en mastergrad fra NTNU? Kristine Midtbø (26) forteller sin historie.
Hvordan endte en dyslektiker opp som forsker i Sintef med en mastergrad fra NTNU? Kristine Midtbø (26) forteller sin historie. Foto: Fredrik Solli Wandem, SpedAims.

Dysleksi er et kjent begrep for de aller fleste. Men hva vet du egentlig om dysleksi? I podkasten «Det virker!» møtes forskning og praksis for å gi deg svar på alt du lurer på.

Hør episoden her >>

En solskinnshistorie?

Som liten var Kristine nysgjerrig og vitebegjærlig, og hun gledet seg til å begynne på skolen.

— Jeg hadde masse venner, og læring var veldig gøy for meg. Men etter hvert oppdaget både foreldrene mine og lærerne mine at jeg slet med lesingen. De bestemte seg for å sende meg til en optiker for å sjekke synet mitt. Det viste seg at jeg faktisk trengte briller, men selv etter at jeg fikk brillene mine var det fortsatt noe som skurret, sier hun. 

I tredjeklasse ble Kristine utredet for dysleksi og fikk til slutt diagnosen da hun var åtte år gammel. 

— Heldigvis hadde jeg ekstremt flinke lærere rundt meg som forsto viktigheten av å gi meg den hjelpen jeg trengte, samtidig som de tilrettela på en måte som ikke fikk meg til å føle meg dum. Dette var utrolig viktig for at jeg fortsatt skulle trives på skolen, forteller Kristine.

I dag jobber Kristine som forsker i Sintef, og hun har en mastergrad i energi og miljø fra NTNU. 

— Hvis noen hadde fortalt meg da jeg gikk på ungdomsskolen eller videregående at jeg skulle skrive en så stor oppgave, hadde jeg nok bare ledd og ikke tatt det seriøst. Men jeg har jobbet hardt med egen selvtillit og forstått at innhold er min styrke, ikke selve teksten og lesingen. Det trenger jeg fortsatt hjelp til, men så lenge innholdet er på plass, kommer jeg utrolig langt, forteller hun.

Du er ikke dum!

Kristine har jobbet hardt for å komme dit hun er i dag, og hun har en klar oppfordring til andre som strever med å lese og skrive. 

— Å være dyslektiker er på ingen måte en dans på roser. Det krever mye hardt arbeid. Men hvis jeg skulle gi et råd til andre som er i samme situasjon der ute, så er det dette: Du er ikke dum. Du sliter med å lese og skrive. Det finnes en vei for deg å lære. En vei som ikke handler om lesing og skriving. Når du finner den veien som fungerer best for deg, tror jeg at du kan nå så langt du bare vil, sier Kristine.

Hva er egentlig dysleksi?

Dysleksi kan enkelt beskrives som problemer med å koble sammen lyder og bokstaver. Det kan enten være vanskelig å finne sammenhengen mellom lyd og bokstav, eller det kan ta lang tid og kreve mye innsats å automatisere denne koblingen. Dette resulterer også ofte i vansker med staving.

Det sier Monica Melby-Lervåg, professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo og leder i det nasjonale forskningssenteret SpedAims. Melby-Lervåg er en av gjestene i podkastepisoden. 

— Mer konkret betyr dette at når de starter på skolen, vil mange slite med å lære seg å lese. Det tar dem mye lengre tid enn andre barn, og de kan ha problemer med de første leseoppgavene. Senere kan dette også påvirke andre ferdigheter, spesielt staving og leseforståelse, legger hun til. 

Når det gjelder hvor vanlig dysleksi er, kan tallene variere avhengig av definisjonen og grenseverdiene som brukes. Et ganske vanlig anslag er at omtrent 5 prosent av befolkningen har dysleksi.

Dypdykk i dysleksiens verden

Sammen med Stig Berdal, logoped og seniorrådgiver i Statped, svarer Melby-lervåg på alt vi lurer på om dysleksi: 

  • Hva er egentlig dysleksi?
  • Hvor vanlig er det?
  • Er det arvelig?
  • Når er det vanlig å oppdage det?
  • Hvor tidlig er det mulig å oppdage det?
  • Påvirker dysleksi leseforståelse?
  • Hvordan foregår en utredning for dysleksi og hvem gjør det?
  • Hvorfor er ikke dysleksi i diagnosemanualen?
  • Stemmer det at det er en uenighet om det faktisk er noe som heter dysleksi i det hele tatt?
  • Hvordan hjelper man barn som strever med lesing og skriving best mulig?
  • Hva er gode tiltak for barn med dysleksi?
  • Hva har man krav på av tilrettelegging på skolen når man strever med lesing og skriving?
  • Hva kan foreldre gjøre på hjemmebane?
  • Hvordan går det med de som vokser opp med dysleksi, med tanke på utdanning og jobb?

Programleder og produsent: Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims.

Om podkasten Det virker!

I denne podkasten møtes eksperter fra forskning og praksis for å snakke og diskutere rundt spennende problemstillinger innen spesialpedagogikk, alt sett i lys av personlige historier fra virkeligheten.

Podkasten er produsert av SpedAims - Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering, som er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Universitetet i Agder, Nord Universitet, Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger.

Nøkkelord

Kontakter

Fredrik Solli WandemKommunikasjonsrådgiver ved SpedAims (Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering)

Tel:92821494f.s.wandem@isp.uio.no

Bilder

Stig Berdal, logoped og seniorrådgiver i Statped, og Monica Melby-Lervåg, professor i spesialpedagogikk ved Universitet i Oslo og leder i SpedAims, svarer på alt vi lurer på om dysleksi.
Stig Berdal, logoped og seniorrådgiver i Statped, og Monica Melby-Lervåg, professor i spesialpedagogikk ved Universitet i Oslo og leder i SpedAims, svarer på alt vi lurer på om dysleksi.
Last ned bilde
I podkasten "Det virker!" møtes eksperter fra forskning og praksis for å snakke og diskutere rundt spennende problemstillinger innen spesialpedagogikk, alt sett i lys av personlige historier fra virkeligheten.
I podkasten "Det virker!" møtes eksperter fra forskning og praksis for å snakke og diskutere rundt spennende problemstillinger innen spesialpedagogikk, alt sett i lys av personlige historier fra virkeligheten.
Last ned bilde

SpedAims

SpedAims - Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering er finansiert av Forskningsrådet og er samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Universitetet i Agder, Nord Universitet, Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger. Vår hovedidé er å bringe ledende forskere og lovende yngre forskere sammen for å løfte kvaliteten på den spesialpedagogiske forskningen i Norge.

Forskningen i senteret er bygget opp rundt fire sentrale spørsmål: 

  • HVEM trenger spesialundervisning, og NÅR bør de få den?
  • HVA skal spesialundervisningen inneholde, og HVORDAN bør den gis?

Les mer om SpedAims her >>

Følg pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Det første tegnet på at et språk er i ferd med å dø, er at barna slutter å snakke det5.2.2024 08:00:00 CET | Pressemelding

De samiske språkene er truet. Flere og flere elever forlater samisk opplæring og går over til undervisning på norsk. Dette vil norske forskere få en bedre forståelse av, slik at det er mulig å gjøre noe med. — Forskningen vår kan bidra til å styrke samisk språkopplæring ved å gi oss kunnskap om hva som hemmer og fremmer bruk av samisk, sier Kathrin Olsen, førsteamanuensis ved Nord universitet.

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye