— Jeg har alltid følt meg annerledes. Autismediagnosen ga meg en forklaring

Annerledes

Olav følte seg alltid litt annerledes da han vokste opp. Det var ikke alltid så lett å leke med de andre barna, og i friminuttene gikk han ofte alene i skogen for å få en pause fra støy og inntrykk. 

— Der kunne jeg bare være meg selv. Det det var det jeg trengte for å komme meg gjennom dagen. En pause fra alle menneskene og fra alle lydene. Fra alle de sensoriske inntrykkene, forteller han. 

Olav ble først diagnostisert med dysleksi, men mpt slutten av barneskolen ble det tydelig at det var noe mer. 

— Jeg husker at mamma tok meg med til det store murhuset med sneglestatuen utenfor. Der ble jeg testet for alt mulig rart, sier han. 

Resultatet av alle testene ble en autismediagnose. For Olav var dette en lettelse. 

— Jeg hadde alltid følt meg annerledes, og diagnosen ga meg en forklaring. Det gjorde det lettere å forstå hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde, sier han. 

Hvor er reglene?

Olav synes, som mange andre med autisme, at sosiale interaksjoner kan være utfordrende. Og jo mer uformell situasjonen er, desto vanskeligere blir det. 

— Et intervju kan for eksempel gå veldig greit. Da vet jeg hva min rolle er. Jeg er der for å fortelle noe, og jeg får spørsmål. En samtale på et utested er mye vanskeligere. Da har jeg en tendens til å overtenke ting og kanskje ikke få sagt det jeg gjerne skulle ha sagt, sier han.  

Han foreller at det verste er å sitte i en gruppe der man skal bytte på å snakke. 

— Når skal jeg snakke? Hvem sin tur er det nå? Jeg er veldig glad i å spille brettspill, for da vet man hvem sin tur det er. Det står jo i reglene. Men hva er reglene for å snakke sammen? Det er ikke alltid så lett å vite, forteller Olav. 

Hva er egentlig autisme?

Roald Øien ved Universitetet i Tromsø er professor i spesialpedagogikk og utviklingspsykologi og forsker blant annet på autismespekterforstyrrelser. Han forklarer at autisme er en nevroutviklingsforstyrrelse som påvirker hvordan mennesker kommuniserer og samhandler med andre.

— Autisme kan vise seg på ulike måter. Mange har utfordringer med sosial interaksjon og kommunikasjon. Noen har også repetitiv atferd og spesifikke interesser. Autismespekteret er ikke en rett linje fra mild til alvorlig, men heller en fargepalett med ulike nyanser. Det handler ikke bare om utfordringer, men også om styrker, sier han.

Øien understreker at spekteret er bredt og dekker mennesker med svært ulike ferdigheter og svært ulike hjelpebehov. 

— Noen trenger mye støtte i hverdagen, mens andre klarer å leve forholdsvis selvstendig. Det varierer veldig fra individ til individ.

Det anslås at mellom en og to prosent av befolkningen har en autismediagnose.

Et trygt sted for læring

For elever med autisme er forutsigbarhet ofte nøkkelen til trivsel og læring. Lill Helen Meisingset er inspektør ved Nordvoll skole, Norges eneste spesialskole for elever med autisme. Hun gjenkjenner mye fra Olavs historie. 

— Mange elever sliter med sensoriske utfordringer, slik som Olav beskriver. De kan bli overveldet av lyder, lukter eller berøring. Derfor er det viktig med rolige omgivelser og muligheten til å ta pauser, sier hun.

Nordvoll skole tilbyr undervisning til elever mellom sju og 20 år. Her får hver elev en individuell opplæringsplan (IOP) med egne mål og tiltak. Små grupper, skjermede omgivelser og trygge rutiner gir elevene en forutsigbar hverdag.

— Når elevene får bruke energien sin på å lære, og ikke bare på å håndtere inntrykk, ser vi hvor mye de kan mestre, sier hun.

Mange spørsmål

I siste epsiode i podkasten "Det virker!" får du høre hele Olavs historie, og Roald Øien og Lill Helen Meisingset byr på god faglig diskusjon om autisme.

Sammen svarer de på spørsmål som:

• Hva er egentlig autisme?
• Hvor vanlig er det?
• Hva er det barn med autisme typisk strever med?
• Når er det vanlig å sette diagnosen?
• Hvordan ser en vanlig skoledag ut på en spesialskole?
• Hvordan får man diagnosen? Hvem er det som utreder for autisme?
• Hva er egentlig asperger og hvorfor gikk man bort ifra den betegnelsen?
• Er det vanlig at de med autisme har såkalte tilleggsvansker?
• Man snakker ofte om det «å være på spekteret». Hvordan funker dette spekteret?
• Hvordan påvirker autisme muligheten for å lære og delta i skolen?
• Hvilke behov har barn med autisme i skolesammenheng? Hva trenger de av tilrettelegging og støtte?
• Begrepet nevromangfold, eller nevrodiversitet, utfordrer etablerte diagnoser som autisme og ADHD. Hva dreier denne debatten seg om?
• Hvordan går det generelt i livet med de som har autisme?
  
  

Programleder og produsent: Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims.