Ny studie: Språkvansker gir også matteutfordringer

– Mange av disse elevene er faktisk blant de 15 til 20 prosent svakeste. Det er nok et større gap enn mange intuitivt forventer, ettersom DLD primært er en språkforstyrrelse.

Det sier SpedAims-stipendiat Anne Mari Høgetveit ved Universitetet i Agder. 

Hun har gått igjennom 30 internasjonale studier med til sammen over 1.100 barn med DLD og nær 9.000 barn uten språkvansker.

Store forskjeller – men ikke overalt

Resultatene gir et nyansert bilde av hvilke deler av matematikken som er mest krevende for barn med DLD.

– De strever mest med telling, regning og tekstoppgaver, mens de gjør det betydelig bedre på oppgaver som handler om vurdering av mengder og tallforståelse, forklarer Høgetveit.

Ifølge forskeren får vanskene konkrete utslag i klasserommet: 

– Mange bruker lengre tid på oppgaver, strever med å automatisere enkle regnestykker og må telle på fingrene eller bruke andre støttestrategier lenger enn de fleste andre. De har også vansker med å løse oppgaver som inneholder tekst.

Når språket blir en barriere

At nettopp regning og tekstoppgaver er vanskeligst, er ifølge forskeren ikke tilfeldig. Disse ferdighetene er nemlig tett knyttet til språket: 

– For å regne effektivt, må tall og regneregler raskt kunne hentes fram gjennom språket. Samtidig krever tekstoppgaver at man forstår innholdet, velger relevant informasjon og gjør den om til regning. 

Oppgaver som i større grad kan løses visuelt eller intuitivt, som å sammenligne mengder og tallstørrelser, ser derfor ut til å være lettere for barn med DLD.

Språk og matematikk henger sammen

Funnene utfordrer forestillingen om at språk og matematikk er tydelig adskilte ferdigheter. 

– Språk fungerer både som et verktøy for å lære og for å hente frem matematisk kunnskap. Undervisning og samarbeid i matematikk foregår i stor grad gjennom språket, og da blir det ekstra krevende for elever med DLD, sier Høgetveit.

Resultatene støtter også forståelsen av DLD som en sammensatt lærevanske. 

– Det er en av grunnene til at man har gått bort fra den tidligere betegnelsen «spesifikke språkvansker», forklarer hun.

Konsekvenser for skolen

Ifølge Høgetveit bør funnene få tydelige konsekvenser for praksis i skolen. 

– Barn med DLD vil ofte ha behov for målrettet støtte, også i matematikkundervisningen, sier hun. 

Dette innebærer blant annet å forklare begreper tydelig, bruke visuell støtte og konkrete eksempler, og å være bevisst på hvilken rolle språket spiller i matematikk.

Til skoleeiere, myndigheter og PP-tjenesten har hun et tydelig råd: 

– Språk- og matematikkferdigheter må ses i sammenheng. Barn med DLD bør også kartlegges tidlig i matematikk, slik at støtte kan settes inn før problemene vokser seg store.

Tidlig innsats kan ha betydning langt utover faglige ferdigheter. 

– Lærevansker kan over tid påvirke både emosjonell fungering og psykisk helse. Tidlig og riktig hjelp kan bidra til å forebygge dette senere i skoleløpet, sier Høgetveit. 

Kjent fra praksis

Jeanette Lindhart Bauer i Nittedal PPT kjenner godt igjen funnene. Hun forteller at språk og matematikk ofte beskrives som krevende områder i henvisninger der det er brede bekymringer for elevens læring. 

– Når vi utreder disse elevene ser vi ikke sjelden at de har vansker forenlige med DLD, forteller hun. 

Samtidig mener hun studien tilfører viktig ny kunnskap: 

– Vi har nok vært mer oppmerksomme på sammenhengen mellom språkvansker og vansker med begrepsforståelse og tekstoppgaver, enn med telling og regning. Det er derfor veldig spennende at denne studien viser at dette også er områder denne elevgruppen strever med. Det tar vi med oss i vårt videre utrednings- og rådgivningsarbeid. 

Hun mener funnene bør få betydning for videre praksis: 

– Det er viktig at vi passer på at elever som henvises til oss med bekymring for språkvansker alltid er kartlagt i matematikk. Da kan vi vurdere om det er hensiktsmessig å utrede nærmere, og vi har et bedre grunnlag for å vurdere tilretteleggingsbehov i matematikkfaget.

Fakta: Hva er DLD?

Utviklingsmessig språkforstyrrelser (DLD) er en varig språkvanske som gjør det vanskelig å forstå og/eller bruke språk. Vanskene kan ikke forklares av andre forhold som lav intelligens, hørselstap eller manglende språklig stimulering.

Omtrent syv prosent av barn og voksne har DLD. Vanskene viser seg tidlig i barndommen og kan påvirke læring, sosial deltakelse og skolehverdag, også i fag som matematikk.
(Kilde: Statped)

Om studien

«Research Review: Mathematical skills in children with developmental language disorder – a systematic review and meta-analysis» ble publisert 20. mars 2026 i Journal of Child Psychology and Psychiatry. 

Forfattere: Anne Mari Høgetveit, Esther Tamara Canrinus, Enrica Donolato, Monica Melby-Lervåg. 

Studien er en del av forskningsprosjektet SpedAims Kohort som undersøker barns utvikling av språk, lesing skriving, matematikk og sosiale ferdigheter.

Les artikkelen her >>