Dinero

Dette skjedde i kreditt- og betalingsmarkedet i august

Del

Hver måned oppsummerer nettstedet Dinero.no de viktigste nyhetene i det norske kreditt- og betalingsmarkedet. Dette skjedde i august.

KREDITTNYTT: Nettstedet Dinero.no oppsummerer hva som skjedde i markedet for forbrukslån, kredittkort og betalinger i august.
KREDITTNYTT: Nettstedet Dinero.no oppsummerer hva som skjedde i markedet for forbrukslån, kredittkort og betalinger i august.

Effekten av gjeldsregister, forbrukslån som egenkapital og betalingsløsninger er blant nyhetene forbrukerportalen Dinero.no har bitt seg merke i i august.

1. Gjeldsveksten uendret 

Tall fra SSB viser at gjeldsveksten innenlands for juni lå stabilt på 5,7 prosent, altså ingen vekstendring sammenlignet med foregående måned. Den norske husholdningens gjeldsvekst er redusert noe.

Den samlede gjelden ligger nå på 3550 milliarder kroner sammenlagt, og inkluderer blant annet boliggjeld og forbruksgjeld.

2. Kredittkort sies opp og flere får avslag på lånesøknader

Som følger av innførelsen av gjeldsregistre og nye forskrifter for forbruksutlån sier stadig flere kredittkortkunder opp kredittkortene sine for å senke samlet gjeldspotensiale i gjeldsregisteret, og bankene gir langt flere avslag på lånesøknader som en følge av kombinasjonen forskrift og register.

I gjeldsregisteret oppgis hele kredittrammen på kredittkortet ditt som gjeld. Siden du har en ramme tilgjengelig, er det som potensiell gjeld å regne. Derfor har mange kunder tatt kontakt med bankene sine for å senke kredittrammen, sier DNB til E24.

– Det er også en veldig god effekt, som viser at gjeldsregistrene skaper økt bevissthet og gjør at folk selv tar kontroll, sier DNB-toppen, sier DNBs informasjonssjef Even Westerveld til avisa.

Samtidig melder blant annet Bank Norwegian at de har hatt en nedgang på to prosent i utlån av forbrukslån det siste kvartalet, noe som i stor grad skyldes forskriften som trådte i kraft 15. mai, som i stor grad har blitt etterlevd siden den ble innført som retningslinje i 2017. Gjeldsregistrene ble innført 1. juli, og man vil mest sannsynlig merke effekten av dette i større grad når det har vært aktivt i en stund.

3. Trumf-konvertering til EuroBonus reduseres

Tjener du Trumf-poeng via fordelsprogrammet Trumf kan disse konverteres til EuroBonus-poeng. Enten du har et kredittkort eller handler regelmessig hos Norgesgruppen, er Trumf-bonusen en god løsning for å tjene EuroBonus-poeng raskere, og tidligere kunne ett Trumf-poeng konverteres til 15 EuroBonus-poeng ved faste overføringer. Nå er denne konverteringsraten endret til 13,5 poeng.

– Vi har dessverre sett oss nødt til å justere kursen for fast overføring, fordi dages løsning blir for dyr å drifte. Vi håper du fremdeles ønsker å benytte deg av fast overføring, som fortsatt har en gunstig konverteringskurs. Konverteringskursen for engangsoverføring er uendret (1 kr = 10 EuroBonus-poeng), skriver Trumf i en e-post som ble sendt ut til sine medlemmer 31. juli.

Les hele saken om Trumf-endringene her.

4. Kritisk til at Schibsted selger forbrukslån

Det er i Aftenpostens debattspalte at PhD-stipendiat i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, Ole-Andreas Elvik Næss, setter spørsmålstegn ved om Schibsted bedriver rolleblanding når de på en side selger aviser og på den annen selger forbrukslån via Lendo.

– Schibsted benytter aktivt sin merkevare for å øke troverdigheten til Lendo. På hjemmesiden til Lendo kan man lese at de er en del av Schibsted-gruppen, og de er opptatt av å understreke at de er heldige som «har en langsiktig eier i ryggen», skriver Elvik Næss.

– Det er verdt å diskutere om langsiktigheten og stabiliteten som følger av å være Norges største mediekonsern, bør brukes til å selge forbrukslån, fortsetter han.

Konsernsjef i Schibsted, Kristin Skogen Lund, besvarer kritikken med å bedyre at Schibsted-medienes uavhengighet er absolutt.

– Schibsted har eierandeler i hundrevis av ulike selskaper og merkevarer. Våre journalister og mediehus skal dekke disse, og Schibsted, like kritisk på redaksjonell plass, som de dekker andre aktører. Som konsernsjef i Schibsted har jeg full tillit til den absolutte uavhengigheten de representerer.

5. Juli: Mest kortbruk hittil i år

Tall Nets og Vipps la fram i august viser at juli er den måneden med mest kortbruk hittil i år. Sammenlagt utgjør en omsetning på 59,7 milliarder kroner fordelt på 174,4 millioner kortkjøp en økning på 4,7 prosent sammenlignet med juli i fjor. 

– Statistikken viser at juli er den måneden til nå i år med mest kortbruk. Kun ved to anledninger i fjor, er betalingskortene blitt benyttet flittigere enn i juli i år, sier Stein-Arne Tjore, pressesjef for Nets i Norge.

Samtidig ble det med BankAxept-kort tæppet for 3,9 milliarder kroner i juli måned. Det er en økning på 5,6 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

6. Coops betalingsløsning Coopay lansert

Coop lanserte i slutten av august sin omtalte mobilbetalingsløsning Coopay, utviklet av Aera. For Coop-medlemmer benyttes appen til å betale og samtidig få bonusen sin registrert. Professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole i Bergen, Tor W. Andreassen, er ikke begeistret for løsningen overfor Dagbladet.

– Forenkler det hverdagen min? Jeg tror ikke det. Her må du låse opp telefonen, åpne en app, og så betale. Jeg ville foretrekke at det holdt å «tæppe» mobilen, sier han til avisen, og legger til at selv om han ikke er helt overbevist, er Coop på vei mot noe.

7. Uendret styringsrente

Styringsrenten står på stedet hvil på 1,25 prosent. Slik har den stått siden den ble hevet fra 1 til 1,25 prosent i juni.

– Den underliggende prisveksten har vært litt lavere enn anslått. Tilspissingen (sic) av handelskonfliktene og den økte usikkerheten om Storbritannias forhold til EU kan dempe veksten ute og her hjemme. På den annen side kan en svakere krone bidra til høyere prisvekst fremover, skriver Norges Bank.

Det framgår at internasjonalt risikobilde gir økt usikkerhet om renteutviklingen framover. Rentebanen viser dog at renten er anslått å øke gradvis i tiden framover.

8. Apples kredittkort: Blir ripete og misfarget

Det kan virke som om Apple går for en «form framfor funksjon»-tilnærming når de nå lanserer sitt kredittkort Apple Card. Kortet er ikke et sedvanlig plastkort, men et lasergravert titankort. Og dette titankortet ripes fort opp og blir misfarget av ulike materialer, melder BBC.

  • Du bør ikke oppbevare kortet sammen med andre kort i fare for skraper
  • Du bør ikke oppbevare kortet med andre elementer som kan forårsake skraper (mynter, nøkler og lignende)
  • Du bør ikke oppbevare kortet i dongeribukse eller lommebok av skinn i fare for permanent misfarging

Til tross for disse kosmetiske skadene, vil kortet fortsette å virke, melder Apple. Så kan man spekulere i om teknologigiganten lanserer en spesialdesignet lommebok for kortet på sikt også?

9. Usikret kreditt utbredt som egenkapital ved boligkjøp

En masteroppgave ført i pennen av NHH-studentene Hanne Tveit og Thomas Jebsen anslår at mellom 8,75 og 13,95 milliarder kroner i forbrukslån har blitt tatt opp som følge av innstramminger i boliglånsforskriften.

Hvor mye av dette som har blitt brukt som egenkapital for boliglån tar ikke oppgaven direkte for seg, men dette har analysedirektør Anders Lund i Eiendomsverdi regnet videre på. Han mener at rundt 30 prosent av økningene i forbrukslån siden 2015 har gått til boligkjøp.

– Når du lukker døren til kreditt et sted [gjennom boliglånsforskriften, red.anm.], så tyter kreditten ut et annet sted. For etterspørselen er jo like sterk, sier Lund til E24.

Kommunikasjonsrådgiver Andreas Nyheim i DNB mener derimot at dette ikke er et uromoment ved utlån av usikret kreditt.

– Men våre erfaringer tilsier at det ikke har vært veldig utbredt, sier han til Finansavisen.

De nylig innførte gjeldsregistrene gir bankene sanntidsinformasjon om hvor mye usikret kreditt privatpersoner har tatt opp, og vil i større grad forhindre at forbrukslån benyttes som egenkapital ved boligkjøp.

10. Sbanken først ut med flerkontotilgang

EU-direktivet PSD2 har fått følger. Blant annet gjør direktivet bank- og kontoinformasjon tilgjengelig for flere plattformer i en tid hvor økt digitalisering er framtredende hva betalingsmarkedet angår. Nå tar Sbanken, som første bank i Norden, som benytter seg av den API-baserte løsningen.

Det gir bankens kunder tilgang til 35 bankers konti, og gitt at man har kundeforhold til en av disse vil man kunne administrere disse via Sbankens nettbank.

– Det har hele veien vært vår strategi å være først ute når PSD2 trer i kraft, slik at vi kan ytterligere utnytte potensialet i vår åpne plattform. Våre kunder forventer at vi er tidlig ute med å tilby innovative tjenester for å skape en enklere økonomisk hverdag, og vi tror denne løsningen kan bidra til at våre kunder blir enda mer fornøyd med de løsningene vi kan tilby, sier Christoffer Hernæs, digitaldirektør i Sbanken i en pressemelding.

11. Sjefsbytte i Sbanken

Magnar Øyhovden fratrer sin stilling som administrerende direktør i Sbanken, hvorpå Øyvind Thomassen tiltrer senest 15. oktober. Thomassen har fortid med Sbanken da den ble lansert som Skandiabanken i 2000, og utviklet banken i de påfølgende ti årene. I mellomtiden har han blant annet jobbet som administrerende direktør for Bluestep Bank.

– Målet mitt er å forsterke innovasjonstakten og styrke markedsposisjonen ytterligere fremover, blant annet ved å gjøre det samme på sparing og bedriftssatsingen, som vi i sin tid gjorde på brukskonto og boliglån, sier Øyvind Thomassen i en pressemelding. 

– Å lede Sbanken har vært en fantastisk erfaring. Som en hybrid mellom den innovative teknologibransjen og den mer trauste banksektoren er Sbanken en unik virksomhet. Jeg er stolt av det vi har fått til sammen i den perioden jeg har hatt gleden av å lede virksomheten. Nå skal jeg først sikre at lederskiftet blir så godt som mulig, deretter skal jeg bruke noe tid på å finne ut hva jeg vil videre, sier Øyhovden i samme melding.

12. Mastercard kjøper Nets-løsninger for milliarder

Mastercard kjøper Nets’ konto-til-konto-løsning i tillegg til systemet for clearing og realtidsbetalinger, samt digitale regningsbetalinger. Prislappen? 2,85 milliarder euro, drøyt 28,5 milliarder norske kroner.

– For å fullt ut realisere det internasjonale vekstpotensialet utover vår eksisterende geografiske tilstedeværelse, kreves evner og ressurser i en grad som kun en etablert, global markedsleder besitter, sier CEO for Nets, Bo Nilsson i en pressemelding.

Kilde: Dinero.no

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

KREDITTNYTT: Nettstedet Dinero.no oppsummerer hva som skjedde i markedet for forbrukslån, kredittkort og betalinger i august.
KREDITTNYTT: Nettstedet Dinero.no oppsummerer hva som skjedde i markedet for forbrukslån, kredittkort og betalinger i august.
Last ned bilde

Lenker

Om Dinero

Dinero
Dinero
Enebakkveien 117
0680 Oslo

23 90 52 52https://www.dinero.no

Forbrukerportalen Dinero™ tilbyr tester og dyptgående artikler innen privatøkonomi. Vårt hovedfokus er betalingskort, kredittkort, forbrukslån og forsikring. Dinero.no eies av Fagweb AS

Følg saker fra Dinero

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Dinero på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Dinero

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom