Opplysningskontoret for brød og korn

Derfor har skolebrødet så mange navn

Del

Skolebrød, skolebolle, purke og tolvøres er bare noen av navnene på det populære bakverket med søt hvetedeig, eggekrem, melis og kokosmasse.

For selv om vi førstkommende fredag feirer skolebrødets dag, kunne det like gjerne hett purkas dag, tolvørens dag, skolebollens dag eller skillingens dag. Dette er et bakverk som til fulle lever opp til ordspråket «Kjært barn har mange navn».

Les også: Her er alle de lokale bakeriene som er med på feiringen av skolebrødets dag.

Og som alltid når det er snakk om navn på noe folk er glad i: Det kan lett bli litt vennlig kontrovers. På 70-tallet ble det til og med en regelrett diskusjon rundt om dette var et bakverk som kunne hete noe som endte på -brød.

– Man mente at skolebrød var et lite egnet navn. Skolebolle ble dermed et nyord det tiåret, forteller sosiolog og forsker Annechen Bahr Bugge. Hun har blant annet skrevet boken «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere» om nordmenns spisevaner fra 1500-tallet til i dag.

Ikke noe hverdagsbrød

Årsaken til diskusjonen på 70-tallet var en økende oppfatning om at barn og unge spiste for mye sukker og slikkerier. Man mente barn fikk i seg for mange kalorier gjennom chips, hamburgere og annen fet mat hver dag, og fryktet at det å kalle en kaloririk bolle for brød kunne bidra til at det ble noe folk spiste til hverdags. Og dermed oppsto navnet skolebolle.

Skolebrød eller skolebolle er imidlertid ikke de eneste navnene som brukes på det populære bakverket. Særlig sør i landet finnes det en rekke kreative navn.

Har du vært på bakeri med sørlendinger, har du kanskje hørt dem omtale bakverket som tolvøres, purke eller porke. Det er også en del nordmenn som kaller det pai, eggemelisbolle eller olabolle.

Formen kan også variere litt fra sted til sted, men uansett navn og form er den å regne som en klassiker og favoritt de fleste steder.

Oppkalt etter grisen

Språkforsker Rune Røsstad ved Universitetet i Agder mener det i dag er mest vanlig å bruke navnet skolebrød på bollen.

– Før var det imidlertid vanlig på Sørlandet å kalle den tolvøres, som normalt ble uttalt tållårs. Dette siktet selvsagt til prisen på et bestemt tidspunkt, men den kostet i alle fall et par kroner i min barndom på 70-tallet, sier han.

Språkforsker Marit Aamodt Nielsen jobber også ved Universitetet i Agder. Hun forteller at hun selv alltid har kalt kaken for tolvøres. Dette var vanlig i Kristiansand der hun vokste opp.

– Jeg har også bodd i Bergen, og der mener jeg å huske at det bakverket som liknet mest ble kalt skolebrød eller skolebolle. Når det gjelder navnet purke eller porke, som brukes enkelte steder på Sørlandet, tenker jeg at det vel må henspille på en god og feit gris, sier hun.

Hver bolle teller

Det er mange bakerier som de siste månedene har måttet slite for å holde bedriften i gang. Dermed er det flere gode grunner til å kjøpe skolebrød i år, mener daglig leder Torunn Nordbø i Opplysningskontoret for brød og korn. 

– Når vi feirer skolebrødets dag siste fredag før skoleferien, er det for å gi seg selv et lite klapp på skulderen for godt gjennomført skoleår. I år har for mange innsatsen vært ekstraordinær - og vel verdt et skolebrød eller to, sier Nordbø. 

Hun minner om at hver bolle teller når man ønsker å fortsatt ha sitt lokale bakeri på den andre siden av koronakrisen. 

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Last ned bilde
Last ned bilde
Last ned bilde
Last ned bilde
Bakerne Beram (t.v.) med skillings  uten kokos og Mony med skolebrød. Begge jobber i Edgars Bakeri i Mandal.
Bakerne Beram (t.v.) med skillings uten kokos og Mony med skolebrød. Begge jobber i Edgars Bakeri i Mandal.
Last ned bilde
Andrea hos Baker Jørgensen i Arendal med et brett purker - som de kalles der.
Andrea hos Baker Jørgensen i Arendal med et brett purker - som de kalles der.
Last ned bilde
Helen Tesfamariam fra Aanerud bakeri på Årnes og Jessheim kaller bakverket skolebrød.
Helen Tesfamariam fra Aanerud bakeri på Årnes og Jessheim kaller bakverket skolebrød.
Last ned bilde

Lenker

Om Opplysningskontoret for brød og korn

Opplysningskontoret for brød og korn
Opplysningskontoret for brød og korn
Lørenveien 40
0585 Oslo

952 89 666http://www.brodogkorn.no

Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) ble etablert høsten 2007 for å drive merkenøytral opplysningsvirksomhet på vegne av alle aktørene i verdikjeden. Formålet er å øke kunnskapen om, og fremme forbruket av, korn, mel, brød og andre bakervarer hos forbrukerne og andre målgrupper.

OBK har som mål å øke kunnskapen om hvor viktig sunne bakervarer og kornprodukter er i det daglige kostholdet. OBK forholder seg alltid til de til enhver tid gjeldende offentlige kostholdsråd.

Bildearkivet til Opplysningskontoret for brød og korn

Følg saker fra Opplysningskontoret for brød og korn

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Opplysningskontoret for brød og korn på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Opplysningskontoret for brød og korn

Norske skolebarn lever på brød og vann19.8.2020 08:05:35 CESTPressemelding

De aller fleste norske skolebarn har med seg matpakke på skolen hver dag, viser en ny undersøkelse utført at Norstat på vegne av Opplysningskontorene i landbruket. Hele 70 prosent av skolebarna har med seg brødmat som skolemat hver dag. Tar man med de som har brødmat 3-4 dager i uken i tillegg, har 88 prosent av alle skolebarn med seg brødmat. Når det gjelder drikke er det vann de aller fleste drikker, mens melk kommer på en god andreplass.

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom