Derfor har skolebrødet så mange navn

For selv om vi førstkommende fredag feirer skolebrødets dag, kunne det like gjerne hett purkas dag, tolvørens dag, skolebollens dag eller skillingens dag. Dette er et bakverk som til fulle lever opp til ordspråket «Kjært barn har mange navn».

Les også: Her er alle de lokale bakeriene som er med på feiringen av skolebrødets dag.

Og som alltid når det er snakk om navn på noe folk er glad i: Det kan lett bli litt vennlig kontrovers. På 70-tallet ble det til og med en regelrett diskusjon rundt om dette var et bakverk som kunne hete noe som endte på -brød.

– Man mente at skolebrød var et lite egnet navn. Skolebolle ble dermed et nyord det tiåret, forteller sosiolog og forsker Annechen Bahr Bugge. Hun har blant annet skrevet boken «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere» om nordmenns spisevaner fra 1500-tallet til i dag.

Ikke noe hverdagsbrød

Årsaken til diskusjonen på 70-tallet var en økende oppfatning om at barn og unge spiste for mye sukker og slikkerier. Man mente barn fikk i seg for mange kalorier gjennom chips, hamburgere og annen fet mat hver dag, og fryktet at det å kalle en kaloririk bolle for brød kunne bidra til at det ble noe folk spiste til hverdags. Og dermed oppsto navnet skolebolle.

Skolebrød eller skolebolle er imidlertid ikke de eneste navnene som brukes på det populære bakverket. Særlig sør i landet finnes det en rekke kreative navn.

Har du vært på bakeri med sørlendinger, har du kanskje hørt dem omtale bakverket som tolvøres, purke eller porke. Det er også en del nordmenn som kaller det pai, eggemelisbolle eller olabolle.

Formen kan også variere litt fra sted til sted, men uansett navn og form er den å regne som en klassiker og favoritt de fleste steder.

Oppkalt etter grisen

Språkforsker Rune Røsstad ved Universitetet i Agder mener det i dag er mest vanlig å bruke navnet skolebrød på bollen.

– Før var det imidlertid vanlig på Sørlandet å kalle den tolvøres, som normalt ble uttalt tållårs. Dette siktet selvsagt til prisen på et bestemt tidspunkt, men den kostet i alle fall et par kroner i min barndom på 70-tallet, sier han.

Språkforsker Marit Aamodt Nielsen jobber også ved Universitetet i Agder. Hun forteller at hun selv alltid har kalt kaken for tolvøres. Dette var vanlig i Kristiansand der hun vokste opp.

– Jeg har også bodd i Bergen, og der mener jeg å huske at det bakverket som liknet mest ble kalt skolebrød eller skolebolle. Når det gjelder navnet purke eller porke, som brukes enkelte steder på Sørlandet, tenker jeg at det vel må henspille på en god og feit gris, sier hun.

Hver bolle teller

Det er mange bakerier som de siste månedene har måttet slite for å holde bedriften i gang. Dermed er det flere gode grunner til å kjøpe skolebrød i år, mener daglig leder Torunn Nordbø i Opplysningskontoret for brød og korn. 

– Når vi feirer skolebrødets dag siste fredag før skoleferien, er det for å gi seg selv et lite klapp på skulderen for godt gjennomført skoleår. I år har for mange innsatsen vært ekstraordinær - og vel verdt et skolebrød eller to, sier Nordbø. 

Hun minner om at hver bolle teller når man ønsker å fortsatt ha sitt lokale bakeri på den andre siden av koronakrisen.