Barn og skjermtid: Skjermens vederstyggeligheter
MARI VELSAND, direktør i Medietilsynet
Mobilen ligger på gulvet mens 15-åringen bøyer seg for å knyte skolissen, for det går jo helt fint å se en Youtube-video samtidig. 13-åringens blikk er festet på den siste TikTok-videoen mens hun forsøksvis rydder rommet. Det games og snappes, og både pc, tv-skjerm og mobil er gjerne i bruk på én gang.
Ikke rart at beskjeder om innetid eller middag ikke alltid når fram. Ikke rart at vi foreldre av og til kan ønske oss tilbake til livet før smarttelefonen, da ungene var fornøyde med å spille brettspill eller til og med lot seg lokke med på søndagstur. Og det er heller ikke rart at vi strever med regler og grensesetting. For her navigerer vi alle i det som fortsatt er et ganske nytt farvann, med få fasitsvar.
Men det vi vet er at det digitale er kommet for å bli. Informasjon, nyheter, debatt og underholdning konsumeres i stadig økende grad digitalt. Korona-pandemien har bidratt til økt tempo i det digitale skiftet. De aller fleste nordmenn bruker internett daglig.
Over 90 prosent av barna har smarttelefon fra 10–11-årsalderen, viser Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2020. Det betyr at barna fra ung alder slippes løs i et enormt og uoversiktlig innholdsunivers. Der ligger det mange muligheter – for informasjon, læring, underholdning og sosialt samvær. Men en del eksponeres også for potensielt skadelig innhold, viser våre undersøkelser. Det kan handle om selvskading, omsetning av rusmidler, slåssing og vold.
Noen opplever at bilder av privat art blir spredd. Mobbing, hatefulle kommentarer og utestengelse er også negative opplevelser barn og ungdom blir utsatt for. Desinformasjon er en annen utfordring, fordi ny teknologi gjør det enkelt både å produsere og distribuere falske nyheter. De unge utsettes også for et stort markedsføringstrykk i digitale kanaler. Kort sagt er mye digitalt innhold gøy, lærerikt og viktig, mens andre ting kan være manipulerende, skadelig, vanedannende og kommersielt utnyttende.
Hvordan skal så vi som foreldre og myndigheter håndtere disse dilemmaene? For på den ene siden har barn rett til ytringsfrihet og til å søke, motta og spre informasjon og ideer «av alle slag og på alle måter», som det står i FNs barnekonvensjon artikkel 13. Disse rettighetene lar seg vanskelig oppfylle uten tilgang til digitale plattformer. Samtidig har barna krav på beskyttelse – for eksempel mot skadelig innhold. Hvordan balanserer vi disse hensynene?
I boken «Skjermslaver», som nylig er utgitt, er forfatter og journalist Bjørn Gabrielsens løsning å nærmest stenge det digitale ute. Han tar blant annet til orde for 18 års-grense for smarttelefoner. Det synes vi er en dårlig idé. Det er et poeng at barna utvikler digital kompetanse og kritisk medieforståelse tidlig, både for å ivareta retten til informasjon og deltakelse, og for å unngå at de som voksne er helt uforberedt på det de møter.
Men barnas inntog i den digitale verden bør ikke skje ukontrollert, og for de minste kan det være lurt å holde litt igjen både på tilgang og mengde. Og selv om man kan delta i mange aktiviteter og være sosial via mobilen, er det viktig at barn og unge ikke blir så slukt av skjermen at de slutter å delta på andre arenaer. Skole og foreldre har dessuten et stort ansvar for å bidra til å utvikle barnas kritiske medieforståelse. Snakk med barna om deres digitale hverdag. Det hjelper å ha tatt en prat om vanskelige digitale situasjoner før problemene oppstår.
Generasjonen som nå vokser opp står i den digitale frontlinjen, uten å ha noen å sammenligne seg med. De fleste i dagens foreldregenerasjon vokste opp uten smarttelefon. Vi mangler forskning som kan si oss noe om langtidseffekter av den digitale hverdagen – både når det gjelder pluss- og minussider. Vi trenger også en mer koordinert offentlig innsats.
Barneombudet har tidligere kartlagt at over 20 statlige etater fra seks ulike sektorer og 50 organisasjoner har til dels overlappende ansvar relatert til barn og digitale medier. Medietilsynet har foreslått å samle kreftene om en nasjonal plan for trygg digital oppvekst. Der må eksempelvis forskning, informasjonstiltak og utvikling av råd og veiledning inngå.
En slik samordning kan også gjøre det lettere både å stille krav til internasjonale aktører og å se på behovet for regulering eller andre tiltak for å verne barn mot skadelige eller problematiske sider ved det digitale universet. Én ting er i hvert fall sikkert: Det trengs mer kunnskap, og det å sette grenser er viktig. Men forbudslinjen er bakstreversk.
Denne kronikken ble først publisert i VG 2. oktober.
Nøkkelord
Kontakter
Nina BjerkeRådgiver, avdeling for kommunikasjon, rådgivning og analyse
Tel:41934154nina.bjerke@medietilsynet.noBilder
Om Medietilsynet
Medietilsynet skal bidra til å realisere statens mediepolitiske mål. Våre hovedoppgaver er å fremme demokrati og ytringsfrihet gjennom mediemangfold og kritisk medieforståelse. Vi veileder om barn og unges bruk av digitale medier, setter aldersgrenser for kinofilm, forvalter støtteordninger, behandler søknader om og fordeler pressestøtte og fører tilsyn med kringkasting. Tilsynet er underlagt Kulturdepartementet.
Følg pressemeldinger fra Medietilsynet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Medietilsynet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Medietilsynet
Færre brudd på reklamereglene hos norske tv-kanaler16.4.2024 06:50:00 CEST | Pressemelding
Norske tv-kanaler er blitt flinkere til å følge reklameregler. Det viser Medietilsynets store vårkontroll med TV 2, NRK, TVNorge og VGTV.
16 nye aviser søker om produksjonstilskudd15.4.2024 06:50:00 CEST | Pressemelding
174 aviser har i år søkt om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Blant de nye søkerne er det både lokalaviser og aviser med hele landet som nedslagsfelt.
Filmdistributør får åtvaring frå Medietilsynet for feil aldersgrense12.4.2024 11:13:15 CEST | Pressemelding
Medietilsynet meiner at kinofilmen «Døde menn går på ski» hadde for låg aldersgrense og gir distributøren ei åtvaring. Grensa er no endra frå 12 til 15 år.
Medietilsynet: Nødvendig med en strategi mot desinformasjon8.4.2024 13:14:18 CEST | Pressemelding
Kunstig skapt innhold, økt politisk konflikt og rask spredning av desinformasjon i sosiale medier aktualiserer behovet for en strategi mot desinformasjon, mener direktør Mari Velsand i Medietilsynet. I helgen varslet regjeringen at det skal utvikles en slik strategi.
Forbod mot reklame i radio og tv i påska21.3.2024 06:50:00 CET | Pressemelding
Radio- og tv-kanalane har ikkje lov til å sende vanleg reklame langfredag og 1. påskedag. Mange av kringkastarane vel å gi bort reklameplassen til ideelle organisasjonar denne dagen.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom