Smaksprøver kan åpne dører for fermenterte grønnsaker
10.11.2026 07:00:00 CET | Nofima | Pressemelding
Norske forbrukere er nysgjerrige på fermenterte grønnsaker, men mange kjenner verken smaken eller bruksområdene. De ønsker også mer kunnskap om hvor sunne produktene er.

– Smaksprøver senker terskelen. Forbrukerne ønsker også tips og råd om hvordan de kan bruke fermenterte grønnsaker, sier Nofima-forsker Laura Garcia Calvo. Hun ledet FermGrønt, et forprosjekt der forskere så nærmere på det norske markedet for fermenterte grønnsaker og nyere forskningsfunn om helseeffekter av slikt inntak.
Nysgjerrige, men usikre på bruken
Forskerne gjennomførte fokusgrupper både med personer uten erfaring med fermenterte grønnsaker og med personer som er vante brukere.
Blant dem som er ukjente med bruken, hadde de fleste hørt om fermenterte grønnsaker, men visste ikke hvordan de kunne anvende dem i måltider. Den syrlige smaken og tydelige lukten virket uvant. Mange var likevel åpne for å prøve dersom de først fikk smake og se hvordan grønnsakene kunne passe inn i et vanlig måltid.
De erfarne brukerne likte den kraftige, syrlige smaken. De brukte fermenterte grønnsaker som kontrast til annen mat og for å gjøre måltidene mer spennende enn med rå grønnsaker.
Produsentene ser muligheter
Matprodusenter og en restaurant som benytter fermentering delte også sine erfaringer og synspunkter i intervjuer med prosjektgruppen.
Fermentering gir lang holdbarhet, kan øke verdien på grønnsakene og bidra til å utnytte overskuddsråvarer. Markedet er likevel noe umodent, og flere produsenter etterlyste mer kunnskap om blant annet mattrygghet, emballasje og mulige helsefordeler.
Helseeffektene kan variere mellom produkter
Forskerne gikk også gjennom nyere internasjonale forskningsresultater. Stadig flere funn tyder på at fermentert mat, inkludert fermenterte grønnsaker, kan ha positive effekter på helsen.
- En studie viste at personer som spiste fermentert mat, fikk økt mangfold av tarmbakterier og lavere nivåer av betennelsesmarkører, forteller seniorforsker Ida Rud i Nofima.
Hun legger til: - Enkeltstudier viser også at fermentert kål, kålrot, gulrot eller løk kan ha gunstige effekter på tarmflora og helsemarkører. Ingen fermenterte produkter er derimot like. De vil blant annet inneholde unike bakterieprofiler. Det betyr at disse funnene ikke kan generaliseres, men vil være produktavhengig.
Allikevel styrker studiene at grønnsaker det er vanlig å dyrke i Norge kan ha helsemessig potensiale når fermentert. Det gjelder ulike typer kål, gulrøtter og løk. Kombinasjonen kan gi gode muligheter for norske produsenter.
- Produsentene trenger mer kunnskap om hva forbrukerne ønsker, hvilke helseeffekter produktene kan ha og hvordan fermentering kan bidra til å utnytte råvarene bedre. Det vil gi dem et bedre utgangspunkt for å satse på fermenterte produkter basert på norske råvarer, avslutter Laura.
Fakta om forskningen
Forskningen er gjennomført i forprosjektet FermGrønt, finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.
Forskerne gjennomførte:
- To fokusgrupper, én med ni personer som ikke brukte fermenterte grønnsaker og én med åtte «superbrukere»
- Syv intervjuer med produsenter og andre aktører
- Kunnskapsinnsamling om helseeffekter
- Workshop med forskere, produsenter og restauranter om barrierer og muligheter
- Karakterisering av smaksprofiler for norske og internasjonale fermenterte og syltete grønnsaker
Øvrige samarbeidspartnere i prosjektet: Mills AS, Eimealt AS, Restaurant K2, Opplysningskontoret for Frukt og Grønt (OFG).
Fakta: Hovedfunn
- Norske forbrukere ser på fermenterte grønnsaker som trendy og sunt, men ikke som en naturlig del av eget kosthold.
- Flere norske grønnsaker egner seg for fermentering. Denne konserveringsmetoden kan gi overskuddsråvarer lengre holdbarhet, unik smak og høyere verdi.
- Fermenterte grønnsaker kan være helsegunstige, men dokumentasjonen er fortsatt begrenset.
- Mer kunnskap om fermentering og helseeffekter kan gjøre det enklere å velge fermentert mat.
Kilder:
Gut-microbiota-targeted diets modulate human immune status - PubMed
Nøkkelord
Kontakter
Ida RudNofima
Tel:64 97 02 36Tel:909 65 451ida.rud@nofima.noWenche Aale HægermarkKommunikasjonsleder Mat
Tel:+47 93 20 34 00wenche.aale.hagermark@nofima.noBilder

Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte.
Følg pressemeldinger fra Nofima
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Nofima
Forskeren ber fiskerne ta grep: - Ta plass ved bordet nå3.11.2026 12:45:00 CET | Pressemelding
Fiskerne må være med og forme kravene til fiskevelferd, før andre setter premissene, mener seniorforsker i Nofima. På årets Catch Welfare-konferanse er spørsmålet hvordan bedre velferd kan lønne seg.
Kvalitetsfeil på torsk koster flere hundre millioner2.11.2026 06:00:00 CET | Pressemelding
Torsken er levert, men får industrien verdifulle ryggstykker eller et billigere produkt når de foredler den?
Én av fem kan ikke lage mat uten strøm30.10.2026 07:00:00 CET | Pressemelding
Hvis strømmen blir borte, kommer mange til å slite med å bli mette. To av ti kan ikke lage mat på propan eller åpen ild, og tre av ti kan ikke vurdere om maten er trygg.
I krise kan norske brønnbåter forsyne mesteparten av landet med ferskvann27.10.2026 05:00:00 CET | Pressemelding
Tenkt situasjon: Vannkilden på stedet du bor er satt ut av spill. Grunnet sabotasje eller forurensing. Det er ikke sånn at en tankbil kan komme og fylle på. Det er rett og slett ikke friskt ferskvann å få tak i. En desperat situasjon. Hva gjør du? Hva gjør kommunen? Norske myndigheter?
Lukt avgjør om kyllingen havner i panna eller søpla2.10.2026 07:00:00 CEST | Pressemelding
Fersk kyllingfilet kan begynne å lukte annerledes før holdbarhetsdatoen er passert, men den satte holdbarhetsdatoen kan også være kortere enn nødvendig. Det viser seg at både bakteriene i fileten og temperaturen under lagring henger sammen med når forbrukere sier nei takk.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom