Kvalitetsfeil på torsk koster flere hundre millioner

En Nofima-rapport fra prosjektet Kvalitorsk viser at kvaliteten på fersk torsk i 2025 var bedre enn tidligere registrert. Samtidig har forskerne dokumentert hvor raskt verdier går tapt når fisken har alvorlige blodfeil, spalting eller andre kvalitetsavvik.

 – Bedre råstoffkvalitet på torsken representerer et årlig verdipotensial på mellom 200 og 380 millioner kroner for næringen, sier forsker Ingrid Kristine Pettersen.

- Det handler om å få mer ut av hver torsk. Dårlig kvalitet koster dyrt i hele verdikjeden, legger hun til.

Samme fisk, men svært ulik verdi

Forskjellen viser seg tydelig i filetproduksjonen.

Dersom råstoffet hadde vært av god kvalitet, kunne rundt 31 prosent blitt til loins. For fisk av dårlig kvalitet falt andelen til 21 prosent. Det dårlige råstoffet ble brukt til produkter av lavere verdi, slik som blokk, kutt og avskjær. Dette er produkter som gir langt lavere betaling.

– Det stopper ikke der. Dårligere råstoff krevde 15-16 prosent mer tid i produksjonen. For å produsere samme mengde loins måtte bedriften bruke rundt 70 prosent mer tid når kvaliteten var dårlig, forklarer Pettersen.

Fisken er den samme. Mengden er den samme. Men verdien næringen sitter igjen med, er en helt annen.

Verdier går tapt i flere ledd

Kvalitetsfeil forsvinner ikke når fisken skifter eier. De følger råstoffet videre gjennom hele verdikjeden.

Intervjuer med seks nederlandske filetprodusenter viser hva som skjer når forventningene ikke innfris. Bløt fisk, filetspalting, blodfeil og gammel fisk gir mindre loins, mer avskjær og ekstra arbeid. I noen tilfeller brukte bedriftene 20-30 prosent mer tid på å produsere de samme ordrene.

Resultatet er flere reklamasjoner og høyere kostnader for den norske eksportøren.

– Verdier lekker dermed ut i flere ledd, fra den som fisker torsken, til den som foredler, selger og kjøper det, konkluderer Pettersen.

Kvaliteten kan forbedres

Det positive er at kvaliteten kan forbedres.

Registreringer av torskens kvalitet ved levering, viste at den i 2025 var bedre for alle redskapstyper sammenliknet med tidligere år.

Mye av den ferske torsken fanges med garn eller snurrevad. Garnfanget torsk har jevnt over et stort innslag av sjødød fisk, som er av svært dårlig kvalitet. Fisken dør i garnet når garnene står for lenge i havet.  Snurrevad kan levere topp kvalitet, men særlig store hal gir økt andel dårlig kvalitet med store blodfeil i muskel

– Vi ser at fiskere vet hva som skal til for å levere god kvalitet. Kortere ståtid på garn og begrensning av halsstørrelse på snurrevad er det to største enkeltfaktorene for å bedre kvaliteten på leveranser av fersk torsk, forklarer seniorforsker Sjurdur Joensen.

Når en større del av fangsten ender som lavere betalte produkter, går næringen glipp av verdier som allerede ligger i råstoffet.

– Det handler om å unytte våre begrensede fiskeressurser bedre, slik at mer av den kan bli til produktene markedet betaler best for, avslutter Ingrid Kristine Pettersen.

Forskningen er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringen forskningsfinansiering (FHF).