I krise kan norske brønnbåter forsyne mesteparten av landet med ferskvann

Det kan skje raskere enn vi tror: De siste ukene har Kirkenes sykehus i Finnmark måttet gå i rød beredskap, og skoler og barnehager holde stengt to ganger på grunn av vannlekkasje. En nasjonal drill på vannberedskap ville trolig kunnes bidra til å lette situasjonen for de involverte. 

I forskningsprosjektet «Sjømatens rolle i norsk matberedskap», er det avdekket en løsning: Innland eller kyst, om det så gjelder storbyer som Oslo, Bergen, Trondheim eller Tromsø; den norske brønnbåtflåten kan forsyne store deler av landet med vann.  

– Vi er klare til å bidra. Vi anser det som en del av samfunnsoppdraget vårt, sier Harald Tom Nesvik.  

Den tidligere stortingsrepresentanten og fiskeriministeren for Frp er i dag kommunikasjonsdirektør i verdens største brønnbåtrederi, Sølvtrans, med hjemmehavn i Ålesund.  

Utgjør et stort potensial 

Flåten i rederiet består av 49 båter – som opererer i inn- og utland. De fleste av dem er operative i det Nesvik kaller Nordsjøbassenget. Mange båter med for det aller meste norsk mannskap, som kjenner norskekysten bokstavelig talt ut og inn. Fra lengst nordøst i Finnmark til lengst sør i Agder.  

– Det bør bli enda større fokus på hva brønnbåtbransjen kan bidra med i en spisset situasjon. Vi utgjør et stort potensial. Få er mer kjent langt hele kysten enn vi. Vi er innerst i de trangeste fjordene og henter smolt. Vi kjenner fjordsystemet og vet hvor hver eneste grunne er. Vi kjenner kysten, slår Nesvik fast.  

Til daglig er Sølvtrans-båtene et kjent syn langs norskekysten, der de frakter levende fisk fra smoltprodusenter til oppdrettsanlegg og fra oppdrettsanlegg til slakterier. Litt mindre kjent er det at disse fraktebåtene også brukes til ferskvannsbehandling mot lus og sykdom, og kan produsere enorme mengder ferskvann av sjøvann.  

– Det virker å ha vært en godt bevart hemmelighet til nå at vi utgjør en svær ressurs når det kommer til både å frakte mat, lagre mat, lagre drivstoff og produsere vann. Jeg er glad vi nå endelig får kartlagt disse mulighetene i beredskapsarbeidet, men jeg er overrasket over at det ikke har skjedd for lenge siden, sier Harald Tom Nesvik.  

Det gjenstår imidlertid viktige, samfunnsmessige avklaringer før potensialet kan omsettes til operativ beredskap. Harald Tom Nesvik blir poengtert: 

– Brønnbåtnæringen kan produsere ferskvann til store deler av Norge, men vi trenger et planverk og en strategi. I et beredskapsregelverk må det framgå hva som forventes.  

Styrker og sårbarheter 

Det siste skal forskerne gi råd om til norske myndigheter. I forskningsprosjektet «Sjømatens rolle i norsk matberedskap» er oppdraget å kartlegge det norske sjømatsystemet og se på hvilke styrker og hvilke sårbarheter som er å regne med. Prosjektet skal i løpet av første halvår 2027 munne ut i et sett med anbefalinger til norske myndigheter og til næringslivet. Det skal handle om hvordan aktørene og ressursene i norsk sjømatnæring kan spille en rolle i det nasjonale beredskapsarbeidet, når landet nå ruster seg mot eventuell krise og krig.     

Flere titall aktører fra ulike ståsted i og rundt sjømatnæringen er intervjuet av forskerne, som et ledd i kartleggingsarbeidet.   

–  Gjennom intervjuene har vi fått idéer til beredskapstiltak, der sjømatnæringen kan bidra, og som vil løse en del utfordringer som en krisesituasjon kan føre med seg. Dette er tiltak som vil kunne gagne hele samfunnet. Mulighetene til å bruke brønnbåtene til å produsere ferskvann, er ett slikt tiltak, sier prosjektleder Magnar Pedersen. 

Omvendt osmose 

Tilbake til brønnbåtene og det ferske vannet, som altså er et av de konkrete forslagene til beredskap forskningsprosjektet kommer til å peke på.  

Metoden som brukes for å produsere ferskvann av sjøvann, kalles RO - Reverse osmosis. Omvendt osmose på norsk. Med RO-anlegg lages ferskvann av sjøvann ved at saltvannet presses med høyt trykk gjennom en svært fin membran – en slags meget tett sil.  

– Sølvtrans og andre aktører i næringen kan produsere store mengder ferskvann i døgnet, påpeker Harald Tom Nesvik.  

Det tilsvarer dagens vannforbruk til store deler av kystbefolkningen i Norge. 

Tatt i betraktning at alle de 5,5 millioner innbyggerne i Norge neppe kommer til å trenge tilførsel av ferskvann samtidig, eller at vi i krisetid kan klare oss med litt mindre vann hver dag, er det greit å anta at brønnbåtnæringen altså kan forsyne store deler av Norge med ferskvann, om det skulle trenges.  

RO-prosessen fjerner i praksis også de naturlige mineralene i råvannet. Det er derfor nødvendig å tilsette næringsstoffer og mineraler om vi skal kunne drikke dette vannet. Først og fremst kalsium og magnesium.  

– Det er en relativt kurant prosess å gjøre disse tilpasningene, og vi har det som skal til – inntil et visst volum. I en beredskapssituasjon, er det imidlertid nødvendig å ha større tilgang på disse mineralpakkene. Det bør norske myndigheter for eksempel forholde seg til, sier Nesvik.  

Sterkt ønske om å bidra 

I det pågående forskningsprosjektet, har forskerne fra fire anerkjente forskningsmiljø allerede kunnet slå fast at sjømatnæringen er mer enn selve sjømaten, og at næringen har stort potensial som beredskapsressurs. 

I intervjuene med representanter fra alle deler av sjømatnæringen, er det pekt på at den har mange og ulike ressurser som vil ha stor verdi i krig og krise. Og ikke minst: sjømatnæringen har et sterkt ønske om å bidra. 

– Både brønnbåter, andre båter i oppdrettsnæringen og den norske fiskeflåten kan påta seg flere roller i beredskapsarbeidet, dersom situasjonen skulle tilsi det, sier forsker Audun Iversen i Nofima 

En oppvåkning 

Harald Tom Nesvik i brønnbåtrederiet Sølvtrans er på vegne av den mangfoldige næringen han representerer, fornøyd med å få anledning til å peke på den samfunnsmessig viktige rollen de kan bidra med i det han kaller en spisset situasjon. 

– Det er en oppvåkning på gang. Vi er klare til å bidra. Vi ønsker å bidra, men det er norske myndigheter sin oppgave å gi helhetlig beredskapsløsning til hele landet, påpeker Harald Tom Nesvik.