Én av fem kan ikke lage mat uten strøm

De sulter kanskje ikke ihjel ved brødboksen den første uken. Man hva hjelper det å ha mat på lager når du ikke kan tilberede den?

Bare én av fire har eget beredskapslager hjemme. Seniorforsker Ragnhild Eg og kollegene hennes på Nofima har ikke nøyd seg med å spørre folk om de har mat på lager. De har også spurt om de faktisk klarer å tilberede den maten de har.

Hull i matberedskapen

Dermed har forskerne funnet et hull i matberedskapen som ikke har fått så mye oppmerksomhet. Rundt 20 prosent av dem som er spurt i en fersk undersøkelse, forteller at de ikke kan lage mat på primus, gassbrenner, bål eller vedovn.

– Det er betryggende at så mange har denne kompetansen, men bekymringsfullt at en av fem ikke får tilberedt mat uten strøm, sier Ragnhild Eg.

Over halvparten av dem hun har spurt, mener at det er en viss sannsynlighet for at de kan komme til å trenge en ukes matberedskap. I så tilfelle er det også fare for at de må lage mat uten kjøleskap, fryser og komfyr som virker, og uten et internett å hente oppskrifter og selvbergingstips fra.

Mange kan ikke konservere

Sju av ti sier at de kan skaffe mat. De kan dyrke og fiske, og noen kan sanke mat i naturen. 57 prosent kan konservere den – først og fremst ved å sylte.  Langt færre kan salte, speke, tørke eller hermetisere, og de eldre trekker opp gjennomsnittet.

Myndighetene anbefaler at du er forberedt på å klare deg selv i en uke. – Det å skaffe mat selv, er ikke nødvendig den første uken hvis du har god matberedskap. Men hvis det er varmt og strømmen går, kan du raskt få bruk for å kunne konservere mat, selv om strømmen «bare» er borte i sju dager, sier Eg.

Mye av den maten folk har hjemme, er tilbehør. Tørrvarer, korn, knekkebrød og ingredienser. – Det er basisvarene, og det er sausen, beskriver hun.

Kjøtt og fisk er det mindre av, og det kan se ut som at proteinene er de første næringsstoffene det blir snaut med. Men det er ikke der det største problemet kommer til å ligge – du klarer deg en uke med for lite proteiner:

Har grill eller stormkjøkken

– Hvis vi tenker på de syv dagene vi skal klare oss selv, blir det vanskelig for dem som ikke har tilstrekkelig matberedskap, dem som ikke får tilberedt maten og dem som ikke kan vurdere mattryggheten, mener hun. – Og at tre av ti sier at de ikke kan vurdere mattryggheten.

Undersøkelsen fra Nofima er gjort i Follo. Men selv om prosentandelene kan variere mellom regionene, er hovedproblemet det samme i hele landet.

81 prosent av de spurte har grill, kokeapparat eller stormkjøkken. Ikke overraskende er det litt overlapp her: De som har disse alternativene, er mange av de samme som sier at de kan lage mat på dem.

– At 80 prosent kan lage mat på propan eller ild, høres fabelaktig ut. Men det betyr at 20 prosent ikke får laget mat hvis strømmen går. Kan de forvente at andre skal ta ansvaret for dem? spør Ragnhild Eg.

Vitenskapelig metode

• Follostudien er en prospektiv longitudinell studie. Det vil si at forskerne skal samle svar fra de samme menneskene over tid: To ganger i året i flere år fremover.
• Studien spør ikke bare om beredskap, men også om andre aspekter knyttet til mat: Bærekraftig mat, hva de spiser til middag, matsvinn og kildesortering, blant annet.
• De som er spurt om å delta, er hentet fra folkeregistrene i seks kommuner i Follo. Forskerne har sendt ut invitasjon til 16 000 tilfeldig utvalgte og fått svar fra 825 respondenter. I høst har 30 000 nye fått invitasjon.
• Alle de spurte er over 18 år.
• Spørreskjemaene er sendt ut digitalt.

Fakta om forskningen

Nofima gjennomfører Follostudien i samarbeid med Folloregionen IPR og kommunene Enebakk, Frogn, Nesodden, Nordre Follo, Ås og Vestby.

Forskningen gjennomføres som en del av prosjektet InnoSense: Innovasjon, forbrukerforståelse og sensorisk kunnskap for fremtidens matsystemer.

InnoSense varer fra 2025 til 2028.

Prosjektet er finansiert av FFL – Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter.

Kort oppsummert

• Mange har for lite mat hjemme til å klare seg i en uke. Nå har forskerne også spurt om de faktisk kan tilberede et måltid av den maten de har på lager.
• Én av fem kan ikke lage mat på propan eller åpen ild.
• 30 prosent kan ikke vurdere om maten deres er trygg.
  
  

Egenberedskapsuka

Fra 26. oktober til 1. november gjennomføres Egenberedskapsuka. Det er en årlig, landsdekkende kampanje for å få folk til å forberede seg på kriser.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) står bak Egenberedskapsuka. Tema i år er hvordan samfunnet kan bli bedre forberedt på å håndtere situasjoner der mobilnett og internett ikke fungerer som normalt.