Ti år med ferdselstellinger gir ny kunnskap om bruken av Hardangervidda

Hardangervidda er Norges største villreinområde. Og et av landets viktigste friluftsområder. Derfor er det viktig for forvaltningsmyndighetene å ha et godt faktagrunnlag over hvordan mennesker bruker området.

En ny rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) gir en omfattende oversikt over ferdselen på Hardangervidda basert på automatiske ferdselstellere.

– Vi beskriver hvordan Hardangervidda faktisk brukes. Rapporten inneholder ikke vurderinger av hvilke tiltak som bør gjennomføres. Slike beslutninger er et ansvar for forvaltningen og de politiske myndighetene, sier Vegard Gundersen, seniorforsker i NINA.

Automatiske tellere viser hvordan folk bruker landskapet

Den nye rapporten bygger på data fra sommersesongene 2016–2025, og dokumenterer hvordan ferdselen er fordelt i landskapet. Dataene viser hvilke områder som har størst ferdsel, og hvordan aktiviteten utvikler seg over tid.

Forskerne har hentet informasjonen fra automatiske ferdselstellere som er plassert langs stier og innfallsporter. Til sammen omfatter materialet over 20 000 telledøgn og nær en halv million telletimer gjennom analyseperioden. Tellerne registrerer passeringer gjennom hele sommersesongen og gir et objektivt og etterprøvbart bilde av ferdselen.

– Automatiske tellere gir oss noe vi tidligere ikke har hatt i samme omfang: lange tidsserier som viser hvordan ferdselen varierer både i tid og rom. Det gjør det mulig å følge utviklingen over mange år, forteller Gundersen.

Ferdselen er overraskende konsentrert

Et av hovedfunnene er at ferdselen er langt mer konsentrert enn mange kanskje tror.

Store deler av Hardangervidda har svært lav registrert ferdsel, mens et begrenset antall innfallsporter, turisthytter og etablerte ferdselskorridorer står for mesteparten av trafikken.

– Kartene viser tydelig at mennesker følger etablerte strukturer som parkeringsplasser, sleper og merkede stier. Dette gir et langt mer nyansert bilde enn om man bare snakker om «ferdsel på Hardangervidda» som ett fenomen, påpeker Gundersen.

Rapporten viser også at utviklingen varierer mellom ulike deler av vidda. Noen strekninger har hatt økende bruk, andre er stabile, mens enkelte viser en nedgang. Det finnes derfor ingen enkel beskrivelse av utviklingen for hele området.

Rapporten ser ikke bare på hvor mange som passerer en teller gjennom en sesong. Forskerne har også analysert hvor mange dager ferdselen overstiger bestemte nivåer.

Påvirker sannsynligheten for at villrein krysser stien

Tidligere forskning har vist at sannsynligheten for at villrein krysser en sti blir redusert når ferdselen kommer opp mot rundt 20–25 passeringer per dag, og at kryssinger blir langt sjeldnere når ferdselen blir vesentlig høyere. Derfor er antall dager over slike nivåer en viktig del av kunnskapsgrunnlaget.

– Dette handler ikke om å si at en sti skal være åpen eller stengt. Vi dokumenterer hvor ofte slike nivåer faktisk forekommer. Hvordan denne kunnskapen skal brukes, er en forvaltningsmessig vurdering som må bygge på flere typer kunnskap.

Rapporten er en del av den langsiktige overvåkingen av ferdsel på Hardangervidda og bygger videre på tidligere forskning om ferdsel og villrein.

– God naturforvaltning krever gode data. Uansett hvilke beslutninger som tas i framtiden, er det en styrke at de bygger på dokumentert kunnskap fremfor antakelser.

Forskerne understreker samtidig at ferdselstellerne bare er én del av kunnskapsgrunnlaget.

– Tellerne viser hvor mange passeringer som skjer på bestemte steder. De sier ikke hvem brukerne er, hvorfor de går der eller hvordan villreinen reagerer i hvert enkelt tilfelle. Slike spørsmål krever at tellerdata kombineres med annen forskning, som GPS-data fra villrein, spørreundersøkelser og feltstudier.

Håper å bidra til en mer kunnskapsbasert diskusjon

Rapporten kommer på et tidspunkt hvor Hardangervidda og villreinforvaltningen er gjenstand for stor offentlig interesse. Gundersen mener det er ekstra viktig å være tydelig på forskernes rolle.

– Forskningens oppgave er å beskrive virkeligheten så godt som mulig. Vi leverer et faktagrunnlag. Hvordan samfunnet velger å bruke denne kunnskapen i avveininger mellom natur, friluftsliv og andre interesser, er en politisk og forvaltningsmessig beslutning.

Han håper rapporten kan bidra til en mer kunnskapsbasert diskusjon.

– Det er lettere å ha gode diskusjoner når alle kan ta utgangspunkt i de samme fakta. Målet med rapporten er nettopp å gi et best mulig bilde av hvordan ferdselen faktisk foregår på Hardangervidda.