Stein og grus gir laks og ørret en ny sjanse

Ikke langt fra storlakselva Namsen finner vi Oksdøla. Som mange andre norske elver er den fortsatt preget av tidligere tiders inngrep, som har ødelagt viktige leveområder for laks og sjøørret.

På slutten av 1800-tallet var Oksdøla en viktig transportvei for tømmerfløting. For å få tømmeret raskt frem til sagbrukene, ble elva rettet ut og ryddet for stein. Mens tømmeret fikk flyte fritt, ble imidlertid forholdene for fisken stadig dårligere.

Den gang mente man kanskje at overbeskatning var hovedårsaken til nedgangen. Namdal Jæger- og Fiskeriforening tok grep. Lakseyngel ble satt ut, og fisken ble fredet i et forsøk på å bygge opp bestanden.

«Den lille, vakre Oksdøla var i gamle dage rent eventyrlig rik på laks. Fisken kom imidlertid bort og Oksdøla er nu sørgelig fattig på all slags fisk.» Avisa Namdalen 01.02.1933

Ny kunnskap, nye løsninger

Nesten et århundre senere er utfordringene i Oksdøla de samme. Fiskebestandene er svake, og elva har derfor vært stengt for alt sportsfiske siden 2023. Undersøkelser viser at tettheten av ungfisk er betydelig lavere enn i sammenlignbare vassdrag i regionen. I 2025 ble gytebestandsmålet nådd for første gang på mange år.

Men noe har likevel endret seg. I dag vet vi langt mer om hva laks og sjøørret trenger for å trives. Forskning og praktiske restaureringsprosjekter har vist at det er mulig å reparere skadene etter tidligere inngrep.

Når elverestaurering gjennomføres riktig, økes elvas evne til å produsere fisk. For Oksdølas del henter forskerne tilbake de tapte kvalitetene som en gang gjorde at elva var fiskerik. Tiltakene vi gjør følger nasjonal god praksis, med mål om å gjenopprette naturlige elveprosesser og funksjoner så langt det er mulig.

– Det kan sammenliknes med et glissent boligområde som fortettes av høyblokker for fisken, sier Morten A. Bergan, forsker i NINA.

Et levende eksempel er Leirelva i Trondheim.
Her har forskerne dokumentert en enorm økning både i fiskeyngel og artsmangfold etter at elva ble restaurert.

– Oksdøla er fra naturens side svært godt egnet for å produsere laks og sjøørret, og bestanden er nå på vei opp igjen, tilføyer Marius Berg, som også er forsker i NINA.

– Restaureringen vi har gjennomført vil bidra til å forsterke den positive utviklingen og gjøre elvas fiskebestander mer robuste for dårligere forhold i sjøen og for å kunne tåle høsting av overskuddet i årene som kommer, sier Berg.

Enkle tiltak har stor effekt

Her er det snakk om enkle tiltak, som forankring av trær og røtter og utlegging av stein og gytegrus.

Steiner skaper skjul og oppvekstområder for fisken, samtidig som de endrer strømforholdene i elva og reduserer nedslamming. Steinene beskytter også gyteområdene til fisken ved ekstremvær og isgang.

Ikke minst bidrar steiner, trær og røtter til økt produksjon og mangfold av vannlevende bunndyr, en viktig næringskilde for fisk, fugler og andre dyr som lever langs elva.

Veien videre

Til høsten skal forskerne telle gytefisk i elva, og neste sommer står ungfiskundersøkelser for tur. Resultatene vil vise om restaureringstiltakene har hatt ønsket effekt, og om prosjektet lykkes i å bringe fisken tilbake til den lille, vakre Oksdøla.

– Man må begynne med det man får gjort noe med. Vi håper dette prosjektet vil inspirere til liknende tiltak over hele landet. «De e itjnå som kjæm tå sæ sjøl», proklamerer Bergan.

Om prosjektet

Prosjektet er et samarbeid mellom NINA, Namsen-, Ytre Namsen- og Ytre Namdal vannområder og Oksdøla elveierlag. Namsos maskin og Grunnarbeid AS har utført anleggsarbeidet i samarbeid med BP entreprenør AS.

Miljødirektoratet har finansiert tiltaksplanen og det fysiske restaureringsarbeidet som samlet har en prislapp på 1,45 millioner kroner.