Naturen bruker lang tid på å hente seg inn etter flatehogst
1.7.2026 10:07:15 CEST | Norsk institutt for naturforskning - NINA | Pressemelding
Mange arter i den boreale skogen kan bruke over hundre år på å komme tilbake etter flatehogst – og enkelte viser ingen tegn til gjenoppretting. Det viser en ny internasjonal studie.

Den boreale skogen, som omfatter de store barskogene på den nordlige halvkule, er viktig for både naturmangfold, karbonlagring og tømmerproduksjon. Men når skog flatehogges, endres artssamfunnene. I en ny studie publisert i Nature Sustainability har forskere undersøkt hvor lang tid det tar før naturmangfold i hogd skog igjen ligner på eldre skog.
Forskerne har analysert 190 datasett fra boreale og hemiboreale skoger (overgangssonen mellom den boreale barskogen og den tempererte løvskogen), i Europa, Russland og Nord-Amerika. Forskerne har sett på et bredt spekter av skogens artsmangfold, blant annet fugler, små pattedyr, biller, edderkopper, lav, moser og karplanter.
– Når vi ser en ung skog vokse opp, kan det se ut som naturen har hentet seg inn. Men mange arter bruker svært lang tid på å komme tilbake. Det er en viktig påminnelse om at skogens biologiske mangfold følger en helt annen tidslinje enn trærnes vekst, sier NINA-forsker Manuela Panzacchi.
Noen arter trenger mer enn 100 år
Omtrent halvparten av artsgruppene kom tilbake innen 30 år. Men for flere artsgrupper tok gjenopprettingen langt lengre tid. I barskog ble tiden beregnet til over 100 år for moser, rundt 95 år for lav, rundt 85 år for karplanter og mer enn 55 år for små pattedyr. Billene som er avhengige av død ved, viste ingen tydelige tegn til gjenoppretting innen tidsrommet forskerne hadde data for.
Resultatene viser også at mens artssamfunn i løvskog ofte kom tilbake innen én hogstomløpstid, tok gjenopprettingen betydelig lengre tid i barskog og blandingsskog.
– Ulike skogtyper bør forvaltes på ulike måter. Skal vi bevare artsmangfoldet, må skogforvaltningen ta større hensyn til hvor det hogges, hvordan det hogges, og hvor lang tid det går mellom hver hogst. Vi må også sikre at landskapet beholder den økologiske sammenhengen som gjør det mulig for arter å spre seg og rekolonisere områder etter hogst, sier Panzacchi.
Gir kunnskap for skogforvaltningen
Forskerne peker på at bevaring av biologisk mangfold kan kreve lengre tid mellom hogstene, mer skånsomme driftsformer som livsløpstrær, retensjonshogst, der levende trær og død ved bevisst blir stående igjen etter hogst, samt at enkelte eldre skoger ikke hogges. Store levende og døde trær, død ved og andre strukturer som kjennetegner eldre skog er viktige for mange arter, men kan ta svært lang tid å utvikle på nytt etter flatehogst.
– Studien viser at flatehogst kan ha langvarige, og i noen tilfeller alvorlige, effekter på skogens artssamfunn. Skal vi bevare naturmangfoldet, trenger skogforvaltningen bedre kunnskap og verktøy for å ta mer målrettede beslutninger om hvor, hvordan og hvor ofte det hogges, slik at skader på naturmangfoldet kan forebygges og gjenhenting fremmes, sier Panzacchi.
Nøkkelord
Kontakter
Manuela PanzacchiNINA
Tel:909 11 097manuela.panzacchi@nina.noBilder

Lenker
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for naturforskning - NINA på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Skipsvask avslører fremmede arter på vei til Norge8.7.2026 08:38:49 CEST | Pressemelding
Fremmede arter klamrer seg til skrogene på skip og sniker seg inn i Norge. En ny metode gjør det mulig å oppdage blindpassasjerene før de rekker å få fotfeste.
Ti år med ferdselstellinger gir ny kunnskap om bruken av Hardangervidda7.7.2026 10:34:54 CEST | Pressemelding
Hvor går folk på Hardangervidda – og hvordan har aktiviteten utviklet seg de siste ti årene? En ny rapport gir et viktig kunnskapsgrunnlag for forvaltning av Norges største villreinområde.
90 familiegrupper av gaupe i Norge3.7.2026 10:38:47 CEST | Pressemelding
Det er estimert at det var omtrent 90 familiegrupper av gaupe i Norge i vinter, og det er uendret fra forrige vinter. Bestanden er beregnet til å bestå av cirka 530 gauper.
Stein og grus gir laks og ørret en ny sjanse2.7.2026 14:32:49 CEST | Pressemelding
Tømmerfløting satte dype spor i elva Oksdøla i Trøndelag, og ødela viktige leveområder for laks og sjøørret. I sommer restaureres elva med ny kunnskap og store mengder stein.
Rovdata har undersøkt 246 døde rovdyr2.7.2026 13:39:55 CEST | Pressemelding
I løpet av det siste året har Rovdata mottatt og undersøkt 246 døde store rovdyr. De fleste var unge dyr og ble felt under jakt. Eldste individ var en jerv på minst 15 år.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom