Oppdrettsgener oppdaget i to av tre laksebestander

Forskerne har analysert prøver fra over 70 000 laks. I en fersk rapport brukes resultatene til å klassifisere 263 bestander av laks i fire kategorier. De er delt inn etter hvor store genetiske endringer som er påvist

• Grønn (tilstand svært god til god): 86 bestander (32,7 prosent)
• Gul (tilstand moderat): 85 bestander (32,3 prosent)
• Oransje (tilstand dårlig): 19 bestander (7,2 prosent)
• Rød (tilstand svært dårlig): 73 bestander (27,8 prosent)

Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Havforskningsinstituttet (HI) har overvåket innkrysning av rømt oppdrettslaks i ville laksebestander siden 2016. Innkrysning vil si at rømt oppdrettslaks parrer seg med vill laks, slik at genene fra oppdrettslaksen bidrar til å viske ut genetiske særtrekk hos den ville laksen.

Resultatene benyttes som ett av to kriterier for å måle tilstanden hos ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar).

Forsiktig optimisme

Forrige rapport kom i 2023. Siden da er andel bestander i rød kategori redusert fra 30,8 prosent til 27,8 prosent, og andelen i oransje kategori har gått ned fra 8,4 prosent til 7,2 prosent.  Andelen i gul kategori har økt, og andelen i grønn kategori er uendret.

Blant 39 bestander som har endret kategori, har 25 oppnådd bedre tilstand. Tilstanden er blitt dårlige hos 14 av bestandene.

– I den grad det er en tendens, ser det ut som en bedring. Det er i hvert fall positivt at de to nasjonale laksevassdragene Lærdalselva og Repparfjordelva har gått fra rød til gul kategori, sier seniorforsker Sten Karlsson i NINA.

Én rømming kan være katastrofal

Resultatene fra undersøkelsen ser ut til å stemme overens med at det er observert færre rømte oppdrettslaks i elvene de siste årene. Hvis det ikke kommer til mer rømt oppdrettslaks, vil arvematerialet fra oppdrettslaks gå ned i villaksbestandene over tid.   

Samtidig påpeker Karlsson at kun én større rømming fra en oppdrettsmerd kan være katastrofal for en eller flere bestander av villaks.  

– Innkrysning med rømt oppdrettslaks gjør villaksen mindre tilpasningsdyktig for fremtidige miljøforandringer. Den truer også villaksens produktivitet ved å påvirke arvestoffet direkte, forteller Karlsson.

Skiller ut rømt oppdrettslaks

Totalt 73 522 laks er inkludert i årets undersøkelse. De fleste er voksen fisk forskerne har tatt skjellprøver fra. Prøvene analyseres ved hjelp av genetiske markører som skiller mellom oppdrettslaks og villaks.

– Vi er interessert i å overvåke innkrysning av rømt oppdrettslaks. Det vil si hvor stor andel av arvestoffet fra rømt oppdrettslaks som blitt nedarvet i villaksbestanden som følge av gyting. Derfor analyserer vi kun laks som er klekket og oppvokst i elv og sjø, mens rømt oppdrettslaks lukes ut av materialet, forklarer Karlsson.