25 år med rassikring: Har løftet et nasjonalt ansvar fram i lyset

Da gruppen ble stiftet av representanter fra rasutsatte fylker, var rassikring i stor grad et lokalt anliggende. I dag handler trygge veier om mer enn fremkommelighet. Det handler om beredskap, sikkerhet og liv og helse. Rassikringsgruppen fortsetter å være en stemme for næring og samfunn rundt om i hele landet. Spesielt for de som lever med uroen ras og rasfare skaper i hverdagen langs fylkes- og riksvegnettet i Norge.

— Vi har bidratt til å endre hvordan Norge ser på rassikring. Det er ikke lenger bare et spørsmål om veistandard, men om samfunnssikkerhet og samfunnsutvikling, sier Randi Walderhaug Frisvoll, leder i Nasjonal rassikringsgruppe.

Fra lokalt problem til nasjonal prioritet

Gjennom 25 år har Nasjonal rassikringsgruppe bidratt til å løfte rassikring fra enkeltsaker til en helhetlig nasjonal utfordring. Gruppen har jobbet systematisk for å synliggjøre behovene, påvirke politiske prosesser og sikre økte bevilgninger til konkrete tiltak.

Resultatet er at:
•    Rassikring i dag er en del av Nasjonal transportplan
•    Fast post til fylkesveiene i statsbudsjettet
•    Kunnskapsgrunnlaget om rasfare er betydelig styrket
•    Flere store rassikringsprosjekter er gjennomført over hele landet
•    Temaet har fått økt politisk oppmerksomhet og bredere forankring

Tryggere veier – sterkere beredskap

Arbeidet har vært avgjørende for å synliggjøre sammenhengen mellom samferdsel og beredskap. Veinettet er samfunnskritisk for nødetater, forsyninger som skal frem og Forsvaret.
Mange av de mest rasutsatte strekningene har blitt sikret de siste 25 årene. Det har gjort hverdagen tryggere for innbyggere og næringsliv, og samtidig styrket samfunnets evne til å håndtere kriser.
Samtidig har gruppen vært en tydelig pådriver for å løfte fram fylkesveienes rolle som kritiske beredskapsårer, ofte uten reelle omkjøringsmuligheter.

Et arbeid som fortsatt er nødvendig

Selv om mye er oppnådd, gjenstår fortsatt store utfordringer. Klimaendringer gir økt rasfare, og behovet for sikring er større enn noen gang. Kartlegginger viser et betydelig etterslep, særlig på fylkesveinettet.

— Vi markerer 25 år med stolthet over det som er oppnådd, men også med en klar erkjennelse av at arbeidet langt fra er ferdig, sier Walderhaug Frisvoll.

Verdifulle erfaringer

Nasjonal rassikringsgruppe har hentet verdifulle erfaringer fra land med tilsvarende skredutfordringer som Norge. På disse studieturene har det også vært med fagfolk fra Norge for å sikre god kunnskapsutveksling. Gruppen har sett ulike løsninger for rassikring i praksis og tatt med seg kunnskap som senere er brukt her hjemme. 

— I Sveits så vi hvordan fanggjerder var brukt langs veiene, noe som på den tiden var lite utbredt i Norge. Nå er det et ganske vanlig rassikringstiltak å se langs norske veier, sier Walderhaug Frisvoll. 
Erfaringene fra Canada har også hatt stor betydning, der skredvarsling og kontrollert utløsning av skred brukes som alternativer til kostbare tunnelløsninger. Slike alternative og rimeligere tiltak har blitt brukt i større grad, også i Norge. 
 — Dette bidrar til å redusere risikoen for liv og helse på en effektiv måte. Dette ønsker vi å se mer av, sier Walderhaug Frisvoll. 

Vil satse mer og smartere

Nasjonal rassikringsgruppe har også vært en pådriver for å ta i bruk ny teknologi. Overvåking, varsling og forebyggende tiltak kan gi mer sikkerhet raskere og bidra til bedre utnyttelse av ressursene.Gruppen tar til orde for:
•    En kraftig opptrapping av bevilgninger til rassikring
•    Et nasjonalt løft for fylkesveiene
•    Økt satsing på bruk av ny teknologi og innovasjon
•    Et tettere samarbeid mellom stat og fylkeskommunene

– Dersom vi skal lykkes med å skape sikre samfunn og trygg fremkomst for alle de som ferdes langs veiene våre, må vi fortsette å utvikle ny teknologi og kunnskap. Finansiering til dette må komme i tillegg til ordinære skredsikringsmidler. Dette vil være avgjørende for å møte framtidens utfordringer og sikre trygge lokalsamfunn i hele landet, sier Walderhaug Frisvoll.