Norsk bistand øker – Ukraina får mest

Ukraina, Palestina og Brasil er de tre landene som mottar mest støtte fra Norge, viser Norad-rapporten som legges fram under arrangementet “Tall som teller” 5. mai. Støtten til Ukraina utgjør mye av økningen i norsk bistand.  Ukraina mottok 11,7 milliarder kroner i 2025 – 27 prosent mer enn i 2024. Til sammenligning mottok de minst utviklede landene samlet 7 milliarder kroner.

– Norge stiller opp for Ukraina med humanitær bistand til de som er rammet av krigen, og med støtte til ukrainske myndigheter og sivilt samfunn. Krig og sikkerhetspolitiske kriser påvirker prioriteringer også på bistandsbudsjettet. Samtidig må vi finne en riktig balanse og fortsatt bidra med effektiv bistand til langsiktig utvikling i fattige land, sier Norad-direktør Gunn Jorid Roset.

Også klimabistanden økte i 2025. Det vil si bistand rettet mot å redusere klimagassutslipp og styrke tilpasningen til klimaendringer i samarbeidslandene.

Over en prosent til bistand
Norge gir 1,03 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) til bistand. Det gjør Norge størst blant de fire landene som i fjor nådde FN-målet om å gi minst 0,7 prosent av inntektene i bistand. Samtidig falt den samlede internasjonale bistanden fra 0,34 til 0,26 prosent. Internasjonal bistand fra tradisjonelle giverland i OECD/DAC var 174,3 milliarder dollar i 2025. Det er 23,1 prosent lavere enn i 2024.

– Vi ser et dramatisk fall i internasjonal bistand, som nå er tilbake på 2015-nivå, da bærekraftsmålene ble lansert. Det skjer på et tidspunkt hvor behovene er større enn noen gang, sier Norads direktør Gunn Jorid Roset.

– Når så mange store giverland kutter, blir det enda viktigere at noen holder stand. Situasjonen krever også at man må prioritere tøffere. Det gir oss et særskilt ansvar for å bruke bistanden enda mer effektivt og strategisk, understreker Roset.

De fattigste landene hardest rammet
Fra 2024 til 2025 har den internasjonale bistanden samlet falt med 23 prosent. USA, Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Japan står for 96 prosent av kuttene, og USA alene for 75 prosent. Kuttene i den humanitære bistanden var spesielt store, med en nedgang på 35,8 prosent.

De fattigste landene, som ofte også mottar humanitær bistand, er hardest rammet av kuttene. Den øremerkede bistanden til de minst utviklede landene har falt med 25,8 prosent, og bistanden til Afrika sør for Sahara med 26,3 prosent. Historisk har USA vært en betydelig giver til nettopp disse landgruppene, særlig i Afrika sør for Sahara, der bistand utgjør en stor del av offentlige budsjetter til helse, utdanning og grunnleggende tjenester.

– Millioner av liv går tapt når verden ikke lenger stiller opp for dem som trenger det mest. De internasjonale bistandskuttene var dypere enn det vi antok som «worst case scenario» i fjor på dette tidspunktet. Dette har rammet de fattigste landene hardest, sier Norad-direktøren.

Tall fra FN viser at rundt 25 millioner færre mennesker fikk humanitær assistanse i 2025 sammenlignet med året før, mens flere studier anslår at flere millioner liv kan gå tap om bistandskuttene vedvarer, blant annet grunnet manglende hiv-medisiner.

Mer til klimainvesteringer og klimatilpasning
Økte kapitalinnskudd i Klimainvesteringsfondet forklarer også noe av økningen i norsk bistand i fjor.  Norfund forvalter fondet som har bidratt til å mobilisere betydelig privat kapital til klima- og energi-investeringer i utviklingsland.

– Klimainvesteringsfondet viser at bistand kan brukes til å utløse investeringer som er mange ganger større enn det staten alene kan bidra med. Det gir reelle utslippskutt, raskere grønn omstilling og bedre tilgang til ren energi i land som ellers ville bundet seg til fossil infrastruktur i tiår fremover, sier Roset.

Afrika er regionen som mottar mest klimatilpasningsbistand, hvor blant annet Etiopia, Sør-Sudan, Malawi og Tanzania var blant de største mottakerlandene av tilpasningsbistand i 2025. I Afrika er klimasmart landbruk og styrket matsikkerhet den største sektoren.

Vellykket skogbevaring i Brasil og Indonesia
De ti største mottakerlandene illustrerer bredden i norsk bistand. Ukraina, Palestina og Syria er rammet av krig og konflikt. Afghanistan, Sør-Sudan, Sudan, Etiopia og Malawi er blant de minst utviklede landene, og flere av dem er også preget av konflikt og kriser. Brasil og Indonesia er blant de største mottakerne som følge av Norges resultatbaserte støtte til redusert avskoging.

– Brasil og Indonesia har vist at det er mulig å redusere avskogingen betydelig når det finnes politisk vilje og økonomiske insentiver. Når vi betaler for dokumenterte resultater i regnskogbevaring, bidrar norsk bistand både til å nå klimamålene og til å bevare natur som millioner av mennesker er direkte eller indirekte avhengige av, sier Roset.

Demokratisk tilbakegang
Tallene og analysene presenteres offentlig på Norads årlige arrangement «Tall som teller» 5. mai 2026. Årets tema er «Bistand, budsjettkutt og demokratisk tilbakegang». Arrangementet samler politikere, forskere, sivilsamfunn og internasjonale partnere til en gjennomgang av den offisielle bistandsstatistikken for 2025.

På arrangementet blir det diskusjon om hvordan raske og dramatiske endringer i den globale rammen for bistand påvirker den langsiktige innsatsen for utvikling, demokrati og menneskerettigheter.

– Vi står i en tid der demokratiske verdier er under press, konfliktlinjene er skarpere, og internasjonale normer utfordres åpent. I en slik verden blir bistand både mer krevende og mer nødvendig. Med «Tall som teller» ønsker vi å bidra til en faktabasert debatt om hvilken rolle norsk bistand skal spille fremover, sier Gunn Jorid Roset.

Nøkkeltall fra Norads bistandsrapport 2025

• Norsk bistand var på 58,9 milliarder kroner i 2025, 3,2 milliarder mer enn i 2024.
• Internasjonal bistand fra OECD/DAC-landene* var totalt 174,3 milliarder dollar i 2025 – en nedgang på 23,1 prosent fra 2024.
• Fra 2023 til 2025 falt internasjonal bistand samlet med 28 prosent, tilbake til nivåene rundt lanseringen av bærekraftsmålene i 2015.
• USA, Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Japan sto for 96 prosent av kuttene; USA alene for 75 prosent av kuttene.
• Øremerket bistand til de minst utviklede landene falt med 25,8 prosent, og bistanden til Afrika sør for Sahara med 26,3 prosent.
• Norges bistand utgjorde 1,03 prosent av BNI, mens den samlede ODA/BNI-andelen i DAC falt fra 0,34 til 0,26 prosent.
• Ukraina mottok 11,7 milliarder kroner i norsk bistand. Det er 27 prosent mer enn i 2024.
• De minst utviklede landene samlet mottok 7 milliarder kroner i norsk bistand.
• Brasil og Indonesia er blant de største mottakerne av norsk bistand, gjennom resultatbasert støtte til redusert avskoging og regnskogbevaring.
  
  *Hva er bistand? | Norad.no
  
  

De ti største mottakerne av norsk bistand:

1) Ukraina – 11,7 milliarder kroner
2) Palestina – 1,75 milliarder kroner
3) Brasil – 1,1 milliarder kroner
4) Sør-Sudan – 705 millioner kroner
5) Etiopia – 681 millioner kroner
6) Sudan – 608 millioner kroner
7) Afghanistan – 600 millioner kroner
8) Indonesia – 585 millioner kroner
9) Syria – 531 millioner kroner
10) Malawi – 503 millioner kroner