Skal forske på hvordan dagens arealbruk påvirker fremtidens naturmangfold

NTNU skal lede Centre for Biodiversity Forecasting (CBF) og være partner i BlueNature. Disse er to av fire sentre som får tildelt inntil 113 millioner kroner hver over åtte år, som del av et nasjonalt løft fra regjeringen.

CBF skal utvikle metoder som kan forutse hvordan dagens arealbruk påvirker naturmangfoldet i framtiden.

– I dag mangler vi en god nok forståelse av hva som skjer med ulike arter og naturtyper når miljøet endres både i havet og på land. Vi trenger mer kunnskap om planetens tåleevne og om hvordan vi kan ivareta naturmangfold, samtidig som vi sikrer fornuftig bruk av og utnytter de mulighetene og ressursene naturen gir oss. Særlig for et land som Norge, der en vesentlig andel av befolkningen lever av og tett på naturen er dette kritisk viktig. Det at NTNU skal både lede et senter og være partner i denne satsningen viser at vi har sterke og relevante fagmiljøer, sier prorektor for forskning og innovasjon Toril Hernes.

Vil gjøre god kunnskap tilgjengelig

CBF springer ut fra miljøet rundt Gjærevollsenteret, som allerede har ledet toppforskning på naturmangfold i en årrekke. En stor del av dette miljøet stammer blant annet fra senter for biodiversitetsdynamikk, som fikk Forskningsrådets finansiering for fremragende forskning (SFF) fra 2013 til 2023.

– Hver dag tar politikere og næringsliv avgjørelser som har stor påvirkning på naturen. Skal disse beslutningene holde seg over tid og sikre også fremtidige generasjoner tilgang til natur og dens ressurser, trenger vi god og forskningsbasert kunnskap. I CBF samler vi et landslag av fagmiljøer til det som blir et internasjonalt ledende senter, sier senterleder Anders Finstad.

Målet er å bygge en nasjonal plattform for naturprognoser, og gi både myndigheter og næringsliv bedre støtte i planlegging, restaurering og vurdering av natur- og klimarisiko.

Partner for naturvennlig havbruk

Flere fagmiljø ved NTNU bidrar inn i BlueNature-senteret. Institutt for tverrfaglige kulturstudier (KULT) leder forskningsområdet «samfunnsomstilling».

– Vi skal undersøke hvordan overgangen til en naturpositiv fremtid kan skje på rettferdige og legitime måter, sier Sara Heidenrich som er forsker ved KULT.

Fagmiljøer fra marin teknikk og Institutt for vareproduksjon og byggteknikk ved Fakultet for ingeniørvitenskap bidrar med teknologisk kompetanse.

Et samlet nasjonalt løft

Sentertildelingene er en del av en større satsing fra regjeringen, som totalt setter av en halv milliard kroner til de fire nasjonale forskningssentrene som skal styrke kunnskapen vi trenger for å forvalte naturen vår på en bærekraftig måte.

De fire sentrene dekker ulike faglige områder, men målet er felles: bedre kunnskap, bedre verktøy og bedre grunnlag for å ta mer bærekraftige beslutninger for bruk av natur og arealer.

Satsingen er ett av tiltakene i Naturmeldingen og skal styrke arbeidet med å ta vare på naturen.